Published by Nina Odegard & Øystein Skundberg
Ambisjonen til podkasten er å formidle et høyt faglig innhold i samtaler med barnehagelærerutdannere, og barnehagelærere. Vi er en podcast for alle som er opptatt av barnehagefaglige problemstillinger og perspektiver.
Listen on Apple PodcastsI Hanne Berit Myrvolds avhandling utforskes småbarn, overflater og en barnehageforsker. Hvordan kan en doktoravhandling se ut, skrives frem og gjøres når metodologiske undersøkelser er omdreiningspunkt. I avhandlingen finner du foto, poetiseringer, forskjellige former for fotnoter, og teoriutvikling fra et gulvende forskers perspektiv. Avhandlingen er en monografi og du finner avhandlingen her: Når småbarn, overflater og en barnehageforsker samvirker: En metodologisk studie - Norwegian Research Information Repository
Tidligere i år kom rapporten «Barnehagelærere – Yrkesgruppen som igjen begynte å slutte», utarbeidet av forskere ved Universitetet i Stavanger og OsloMet. Den viser at kun halvparten av alle utdannede barnehagelærere jobber i en barnehage, og bare 30,7 prosent av de yngste nyutdannede går rett til jobb i barnehage. I år har søkertallet til barnehagelærerutdanningen økt noe for første gang på flere år, men er det nok? Hva har skjedd, og hva skal til for at flere vil utdanne seg til barnehagelærer - og ikke minst forbli i yrket? Vi har snakket med en av forskerne bak rapporten, Lars Gulbrandsen. Han er tilknyttet Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet. Han har forsket på barnehager siden slutten av 1970-tallet, de første 20 årene om barnehagepolitikk og fordeling av barnehageplasser, senere mest om barnehagekvalitet og personalet i barnehagene. https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/ny-rapport-barnehagelerere
Denne episoden handler om doktorgradsarbeidet til barnehagelærer og universitetslektor Kristina Axelsen Ivarson: Ivarson, Kristina Axelsen (2025). Barnehagelærere med masterutdanning - En kvalitativ studie om hva barnehagelærere med en barnehagefaglig masterutdanning kan bety for barnehagelærerprofesjonen og barnehagen. ISBN: 9788283647150. OsloMet - storbyuniversitetet. https://hdl.handle.net/11250/5324841 Relevante artikler fra doktorgradsarbeidet: Ivarson, Kristina Axelsen (2024). Masterutdannede barnehagelærere – mellom myndighetenes intensjoner og barnehageeiernes ansvar. Utbildning & lärande. Vol. 18. https://doi.org/10.58714/ul.v18i1.20212 Ivarson, Kristina Axelsen (2023). Masterutdannede profesjonsutøvere i barnehagens kollegiale fellesskap. Pettersvold, Mari; Rothuizen, Jan Jaap; Østrem, Solveig (Red.). Akademisk kunnskap og pedagogisk faglighet i barnehagen . Cappelen Damm Akademisk. https://hdl.handle.net/11250/4992111 Ivarson, Kristina Axelsen (2023). Barnehagelærere med mastergrad - med blikk for pedagogikk. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. Vol. 9. https://doi.org/10.23865/ntpk.v9.5130
Er det bedre å tvile litt enn å være helt sikker? Kan det å være usikker være noe som gjør at vi tenker mer og bedre om vår pedagogiske praksis? Hva med kartleggingsverktøy som CLASS - gir de mer kunnskap om barna eller er det noe som går tapt? Og hva betyr egentlig medvirkning for de yngste barna, annet enn at de får være med på å bestemme? I denne episoden snakker vi med førsteamanuensis Nina Johannesen på OsloMet. Hun ble utdannet førskolelærer i 1993, tok hovedfag i barnehagepedagogikk i 2002 og har jobbet i barnehagelærerutdanning siden da, først på høgskolen i Oslo, så på høgskolen i Østfold og nå på OsloMet. Nina disputerte ved Universitetet i Stavanger i 2016 - nøyaktig på dagen ti år før vi spilte inn denne episoden! - med avhandlingen: «Medvirkning som tiltale. Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og tekster av Emmanuel Levinas.» Forskningen til Nina har fokusert på de yngste barna i barnehagen, på profesjonsetikk og på alternativ undervisning i høgre utdanning. Hun er opptatt av forskningsetikk og har vært medlem av Nasjonalt utvalg for granskning av uredelighet i forskning (Granskningsutvalget) i 9 år. For tiden forsker hun på inkludering og på barnehagepedagogiske grunnlagsspørsmål. Nina Johannesen er opptatt av hvilken plass barn kan ha, får og ta i eget og andres liv og i den barnehagepedagogiske praksisen de er en del av.
I denne episoden blir dere bedre kjent med Oslos kreative gjenbrukssenter MUV og nettverket Rommets kraft gjenom lederne Åse Bakken og Tine Selinger. MUV står for mulighetenes verksted og det er vel akkurat det er, en verden av åpne materialer, et kompetansesenter for bærekraftige materialer og et sted for hvor ideer om pedagogiske miljøer og materialer kan få tid og rom. Et sted hvor både barn og personale fra barnehager i hele Oslo kan komme på besøk, samt også et sted hvor personalet kan få kurs, verksteder og mulighet til å øve og prøve. I hele 2025 har nettverket Rommets kraft hatt fast spalteplass i Barnehagefolk, og det er også skrevet om og forsket på/med gjenbrukssenteret i flere artikler og i boka "Estetisk utforskning med materialer - en barnehagepedagogisk kraft", som er skrevet av Nina Odegard.
Den ansatte i barnehagen er en svært viktig samtalepartner for barn som vil fortelle noe vanskelig, eller som kommuniserer at det er noe som har skjedd som kan tyde på omsorgssvikt, overgrep eller at de er i risiko på andre måter. Samtidig er slike samtaler vanskelige for den voksne, både å innlede dem, vedlikeholde den gode kommunikasjonen og ikke minst følge opp på en måte som ivaretar barnets medvirkning. Det er mange dilemmaer underveis for å sikre at barnets fortelling blir hørt og at bekymringen blir fulgt opp på riktig måte. Hva kan den ansatte gjøre? Hvor er grensen mellom barnehagens og andre instansers ansvar, og hvordan kan man stille spørsmål og svare barnet på en måte som ikke lukker samtalen eller avsporer den? Vi snakker med Harald Dean , som er pedagog, foredragsholder, forfatter og familieveileder i barnevernstjenesten. Harald har skrevet to bøker om denne typen samtaler, og den siste, " Sensitive samtaler med barnehagebarn " kom i 2025.
Vi snakker med førsteamanuensis Marte Eriksen ved barnehagelærerutdanningen på OsloMet om noen av temaene fra hennes avhandling: Hva er egentlig barnehagepedagogikkens grunnlag? Hvilke spørsmål og dilemmaer er det barnehagepedagogikken søker å svare på? Vi snakker også om hvordan usikkerhet er et nødvendig premiss for pedagogikk - og om alle forventningene som stilles til den ansatte. Her finner du to av Martes artikler som vi tar utgangspunkt i: " Barnehagelæreren som pedagog – i møte med forventninger " "Det usikre som premiss for pedagogisk arbeid i barnehagen" Om kompleksiteten i barnehagehverdagen: " Å utforske det pedagogiske hverdagslivets kompleksitet "
I denne episoden samtaler vi med professor Ellen Os om hennes mangårig forskning og engasjement for barn under 3 år, våre yngste i barnehagen. Da Ellen Os har vært ved barnehagelærerutdanningen siden 1991 er det mange temaer vi ønsket å komme innom, men vi har konsentrert oss om doktorgraden om de voksnes mediering av jevnaldringsrelasjoner, forskning i Blikk for barn og GOBAN, Klangfuglprosjektet og om barnehagefeltet i dag. Nedenfor finner du en rekke publikasjoner som kan knyttes til denne episoden for videre fordypning innenfor tematikkene. God lytting, og videre lesning! Bjørnestad, E., & Os, E. (2018). Quality in Norwegian childcare for toddlers using ITERS-R. European Early Childhood Education Research Journal, 26(1), 111-127. https://doi.org/10.1080/1350293X.2018.1412051 Bjørnestad, E., Broekhuizen, M., Os, E., & Baustad, A.-G. (2020). Interaction quality in Norwegian ECEC for toddlers measured with the Caregiver Interaction Profile (CIP) scales. Scandinavian Journal of Educational Research, 64(6), 901-920. https://doi.org/10.1080/00313831.2019.1639813 Hernes, L., Os, E., & Selmer-Olsen, I. (2010). Med kjærlighet til publikum: Kunst for barn under tre år . Cappelen akademisk forlag. Os, E. (2019). Engaging toddlers in interactions during meals: Group-related joint attention. Nordisk barnehageforskning , 18 , 1-17. https://doi.org/10.7577/nbf.2692 Os, E. (2020). Voksnes mediering av jevnaldringsrelasjoner i barnehager. En undersøkelse av voksnes bidrag til samhandling mellom barn under tre år. [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo]. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/75161/1/PhD--Ellen-Os--2020.pdf Os, E. (2022). Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl…. Utdanningsforbundet. https://www.utdanningsforbundet.no/medlemsgrupper/barnehage/barnehagedagen/barnehagedagen-2022-vennskap-du-og-jeg/det-e-itjna-som-kjem-ta-sa-sjol/
I jule-episoden 2024 snakker vi med professor emeritus i nevrobiologi Per Brodal, som sammen med psykolog Charlotte Lunde skrev boka "Lek og læring i et nevroperspektiv - hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst" (2022). Denne boka, og temaene den tar opp, har vakt stor interesse i det pedagogiske fag- og praksisfeltet. Ofte blir naturvitenskapelig kunnskap, spesielt fra medisinfeltet, brukt som argumenter for bestemte typer læring, metoder, programmer og aktiviteter som skal optimalisere læring for barn og unge. Teorier om hjernehalvdelenes forskjell, læringsstiler og intelligenser er ofte misforståtte og forenklede "nevromyter". Vi snakker om det siste året i barnehagen som ble borte og hvilke læringsmuligheter som forsvant da, om hvordan den frie leken er den beste måten å lære både sosiale, individuelle og kognitive ferdigheter på, og den beste måten barn blir kjent med sine egne følelser. Og er det egentlig noe som heter "ufri lek"? Velkommen til en spennende samtale om temaer vi skal snakke mer om! Linker til noen av navnene og bøkene som vi nevner i episoden, så du kan utforske dette temaet videre: Peter Gray (2015): "Free to Learn: Why Unleashing the Instinct to Play Will Make Our Children Happier, More Self-Reliant, and Better Students for Life" Peter Gray (2011): " The Decline of Play and the Rise of Psychopathology in Children and Adolescents " Cordelia Fine (2011): " Delusions of Gender: How Our Minds, Society, and Neurosexism Create Difference " Jonathan Haidt (2024): " THE ANXIOUS GENERATION: How the Great Rewiring of Childhood Is Causing an Epidemic of Mental Illness " NRK (2024): " Avlogga " (TV-serie)
Barnehageloven §42 sier at alle barnehager har "Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt)". Hvordan kan man sikre at saker som handler om mobbing, krenkelser eller overtramp blir fanget opp, samtidig som det er plass til den enkelte barnehages og ansattes egne vurderinger, verdier og faglige skjønn? Vi snakker med Janne Kvam og Trude Kroken fra Asker Kommune, der en standard for dette arbeidet er utviklet. Her finner du Asker-standarden for et et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø: https://sites.google.com/askerskolen.no/trygtoggodt?usp=sharing Her finner du kapittelet i Barnehageloven som pålegger barnehagene aktivitetsplikt for å sikre et godt psykososialt miljø: Kapittel 8 i Barnehageloven om Psykososialt barnehagemiljø
Vi snakker med professor emerita i barnehagepedagogikk Ann Merete Otterstad om posthumanistiske teorier, forskningsmetodologier og begreper, og hva de kan gjøre med måten man tenker, hører og forsker på. Litteratur og referanser som blir nevnt i episoden: Lerbak, Kari; Skoglund, Tonje; Otterstad, Ann Merete (2022). Å gjøre «hørestyrke» til en mindre fortelling om barns språk. Nordisk barnehageforskning . Vol. 19. https://doi.org/10.23865/nbf.v19.246 Otterstad, Ann Merete (2024). Posthumane og ny-materielle teorier. (157-181). I: Vitenskapsteori for masterstudenter i barnehagelærerutdanningen. En innføring. Mirjam Dahl Bergsland og Gry Mette D. Haugen (red.). Cappelen Damm Akademisk. Vitenskapsteori for masterstudenter i barnehagelærerutdanningen av Mirjam Dahl Bergsland | Cappelen Damm Utdanning Waterhouse, Ann-Hege Lorvik; Otterstad, Ann Merete ; Boucher, Kelly (2022). “Jeg skal sjekke”: Urban buggy-wayfaring and adventurous lines with data-ing and reconfigurations of children<sup>1</sup>. Contemporary Issues in Early Childhood. Vol. 23. https://doi.org/10.1177/14639491221117551 Johansson, Lotta ; Otterstad, Ann Merete (2019). Hverdagsøyeblikkets dirrende kraft. Posthumane teorier i barnehagen . Universitetsforlaget. Hverdagsøyeblikkets dirrende kraft Ann Merete Otterstad: Å stå i trøbbelet. Kartograferinger av barnehageforskningens metodologier. Postkvalitative passasjer og (ny)empiriske brytninger. Andre forfattere og teoretikere som blir nevnt: Jean-Francois Lyotard (1986). The Postmodern Condition: A Report on Knowledge . Manchester University Press. Michel Foucault Rosi Braidotti Gilles Deleuze & Félix Guattari Karen Barad Donna Haraway Jeanette Rhedding-Jones Nina Rossholt Gregory Bateson Ninni Sandvik Erin Manning
Episoden tar utgangspunkt i forskning og en fagbok som utforsker det å ha masterutdanning i barnehagefeltet. Vi samtaler om hva en barnehagelærer med masterutdanning har av muligheter, om utdanningen bidrar til å styrke profesjonen, og om barnehagelærere med master uttrykker faglighet på en ny og annen måte ved at de har en større evne til å stå i kritikk. Barnehagelærerprofesjonen trenger at profesjonen har faglige muskler, sier Solveig Østrem i denne episoden, Barnehagelærere med masterutdanning – potensial for å styrke profesjonen og ivareta barnehagens samfunnsmandat? (utdanningsforskning.no) Akademisk kunnskap og pedagogisk faglighet i barnehagen (doabooks.org) Profesjonell uro (Barnehagelæreres fortellinger om ansvar, integritet og motstand) - Fagbokforlaget.no Å skrive akademisk av Solveig Østrem | Cappelen Damm
Vi går inn i sommeren med en samtale med Tora Korsvold, professor emerita ved DMMH, forsker og forfatter av flere bøker om barndommens og barnehagens historie. Vi snakker om oppfatning av barndom før og nå, om barnehagens utfordringer i fortid, nåtid og fremtid.
Beate Kristin Leirpoll jobber som universitetslektor på barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. Hun har en doktorgrad i profesjonsrettede lærerutdanningsfag fra Høgskolen i Innlandet. Hennes forskningsinteresser er pedagogisk filosofi, Creators & Guests Øystein Skundberg - Host Beate Leirpoll - Guest Nina Odegard - Host kroppslighet, de yngste barna og profesjonsetikk. Brage INN: Tid, berøring og inderlighet: Lesninger av utøvd barnehagefaglighet i lys av Walter Benjamins tankebilder
Skal ikke barnehagene beskytte barns lek mot risiko eller fare? Kan lek som medfører en risiko for at barn slår seg, får litt vondt og kanskje gråter, ha en verdi i seg selv? Hvor gode er egentlig barn til å vurdere om noe er farlig - og hvor risikofylt lek kan de voksne akseptere at barn har? Vi snakker med forsker og førsteamanuensis Rasmus Kleppe om risikofylt lek, evnen til å håndtere og lære av risiko, hvordan man kan forske på barns evne til å forstå farlige situasjoner uten å sette dem i de situasjonene, og de etiske sidene ved all risiko. Her kan du lese mer av Kleppes forskning: Characteristics of staff–child interaction in 1–3-year-olds’ risky play in early childhood education and care Children's risk assessment in street crossing using virtual reality Risky play in children’s emotion regulation, social functioning, and physical health: an evolutionary approach The Prevalence of Risky Play in Young Children’s Indoor and Outdoor Free Play Risky Play and Children’s Well-Being, Involvement and Physical Activity Her er boken Rasmus nevner og anbefaler om risikofylt lek: https://www.universitetsforlaget.no/risikofylt-lek
I denne episoden er Øystein og Nina gjester i egen podcast og snakker om noe de er opptatt av. De deler erfaringer de har fra barnehage og skole, og lærerutdanningene om det spesialpedagogiske "trykket", om forholdet mellom allmenpedagogikk og spesialpedagogikk og inkludering.
Når barn, vanligvis gutter, lekeslåss eller har en "krigslek" i barnehagen pleier de ansatte å regulere eller stoppe leken ganske fort. I våre dager blir vi daglig minnet om at krig er en realitet og ikke bare en mulighet. Men kan en lek preget av liksomaggresjon ha verdi, være omsorgsfull eller endatil vakker? Vi snakker med universitetslektor Ebba Theorell fra Stockholms Universitet, som har forsket på og skrevet avhandling om barns krigslek i barnehagen. Her får vi mye å tenke på, og må kanskje bytte ut brillene vi ser på den voldsomme eller liksomaggressive leken på. Her finner du Ebba Theorells avhandling . Boken basert på avhandlingen heter "Se krigsleken : kraft, rörelse och förvandling". Den er tilgjengelig fra norske nettbokhandler, og her kan du lese et utdrag av den .
- "Hvor ulike kan man være?" I denne episoden er Nina Odegard på Remidakonferansen i Vaggeryd og har der en samtale med atelierista og førskolelærer Linda Linder. Temaene for episoden er prosjekterende arbeidsmåter, pedagogisk dokumentasjon, selvrefleksjon og barnehagelæreryrket. Episoden tar utgangspunkt i to blogginnlegg på Lindas blogg Pedagogiska Kullerbyttan – -en blogg om meningsskapande i utbildning (kullerbyttanblogg.com) . Linda Linder er også redaktør for boken: "Pedagogisk miljø i tanke och handling" Pedagogisk miljö i tanke och handling | Linda Linder m fl | Facklitteratur förskola | Lärarförlaget (lararforlaget.se)
Begrepet refleksjon og å reflektere møter man ofte både i studier og i fagsamtaler på jobb. Hva betyr det egentlig? Hva blir vi bedt om når vi skal reflektere? Hva er sammenhengen mellom refleksjon og diffraksjon, bortsett fra at begge er metaforer om lysbrytning? Vi snakker med Anna Moxnes på USN.
I denne episoden får du høre en samtale om profesjonsidentitet og profesjonelt ansvar, samt forskning om programmer og hvor stor plass ulike konsepter kan ta i barnehagen. Profesjonsidentitet tar utgangspunkt i artikkelen "Å dvele ved og dele med. Kollektiv selvstudie i barnehagelærerutdanningen" som Jostein Paulgård Østmoen har skrevet sammen med sin kollega Terese Wilhelmsen. Artikkelen finner du i boka "Barnehagelærerutdanning i endring" : https://www.universitetsforlaget.no/barnehagelaererutdanning-i-endring . I tillegg vil Jostein anbefale en annen artikkel han har skrevet sammen tre andre kollegaer som handler om noe av det han snakket om, artikkelen " Profesjonsveileder og barnehagelærerutdanner: et profesjonsdannende og etisk anliggende" https://utdanningogpraksis.no/index.php/up/article/view/1990/4095 . I den andre delen av samtalen snakket vi med Jostein om programmer og konsepter basert i en artikkel han også har skrevet sammen kollegaene https://tidsskrift.dk/FPPU/article/view/132317#:~:text=Unders%C3%B8kelsen%20viser%20et%20stort%20omfang%20av%20konsepter%20i,valg%20av%20konsepter%20blir%20beskrevet%20gjennom%20%C3%A5tte%20kategorier. Velkommen inn til nok en episode i Perspektiver. Fortell oss gjerne hva du synes, følg oss på ulike sosiale medier og bidra til podcasten blir hørt enda mer. Tusen takk. Nina & Øystein
Bring this source into Mato to analyze its transferable patterns and turn them into an original show concept for your audience.
Create a show inspired by this