Naturfagpodden er Naturfagsenterets podkast om naturfag og naturfagdidaktikk i skole og barnehage. Formålet med podkasten er å gi ansatte i skole og barnehage inspirasjon og faglig påfyll gjennom korte episoder som tar for seg aktuelle didaktiske tema. Den er også nyttig for ledere og eiere av skole og barnehage. Vi inviterer gjester som har god innsikt i didaktikk innen de ulike fagområdene i naturfaget. Ansvarlig redaktør: Merethe Frøyland Redaksjon: Geir Ramstad Sletvold Subashini Parameswaran Ruben Kristine Bakkemo Kostøl Asbjørn Magnar Hov Produsent: Asbjørn Magnar Hov
I denne episoden får vi besøk av førsteamanuensis Mai Lill Suhr fra OsloMet. Hun er en av forskerne i forskningsprosjektet EDUCATE, som har evaluert fagfornyelsen. Ressurser: Forskningsprosjekt: Educate Naturfag.no: Utforskende arbeidsmåter Kjerneelementene Tidsskriftet naturfag: Naturfaglige praksiser og tenkemåter Kjernen i god naturfagundervisning Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no Oppsummering av episoden Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Educate-prosjektet har filmet og analysert ordinær undervisning i sju fag på 168 skoler (2021–2024) for å se hvordan LK20 faktisk brukes, med fokus på livsmestring, utforsking og digital kompetanse. I naturfag har de fulgt klasser fra 4. trinn til Vg3 (ikke programfag), og kombinert video fra undervisning med lærerintervjuer. May Lill Suhr har vært ansvarlig for naturfagdelen og peker på at prosjektet både har gitt et unikt innblikk i klasseromshverdagen og samtidig tydeliggjort hvordan lærere forstår og oversetter de nye tverrfaglige temaene inn i eget fag. Funnene viser at naturfag, overraskende nok, har mindre utforskende undervisning enn flere andre fag – kun fremmedspråk ligger lavere. Det meste er lærerveiledet utforsking, mens elevstyrt utforsking er sjelden, og den teoretiske konsolideringen etter praktiske aktiviteter er ofte svak. Elevene får gjøre mye praktisk og synes det er gøy, men koblingen til begreper og forklaringer faller ofte bort. Forskerne understreker at praktisk arbeid uten planlagt faglig etterarbeid gir begrenset læringsutbytte, og at mer utforsking ikke betyr “frislipp”, men bevisst veksling mellom elevfrihet og tydelig lærerregi. Når det gjelder digital kompetanse, ser prosjektet mest enkel bruk: søk, dokumentdeling, tankekart, tekstproduksjon og læreres bruk av tavle kombinert med papir og blyant. Avansert og faglig integrert digital bruk er sjelden, særlig i naturfag, og elevenes kildekritikk og dokumenthåndtering vurderes som svakere enn deres tekniske ferdigheter. Samtidig løftes livsmestring frem som svært positivt; lærere kobler det til kritisk tenkning, det å kunne delta i samfunnssamtaler, ta informerte valg og håndtere kropp, helse og relasjoner. En lærer beskriver livsmestring som “det beste som har skjedd norsk skole”, nettopp fordi temaet gir rom for å møte elevers reelle utfordringer.
I denne episoden får vi besøk av Veslemøy Rydland som er professor i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk, UiO. Vi får høre om bakgrunnen for at prosjektet Språksterk kom i gang, hvem som har samarbeidet om dette, og noen sentrale funn i forskningsprosjektet. Ressurser: Språksterks hjemmeside: www.spraksterk.no Språksterk: Informasjon fra UV-UiO Språksterk: Informasjon fra Oslo kommune Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no Oppsummering av episoden Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Språksterk er et stort forsknings- og utviklingsprosjekt der UiO, Naturfagsenteret, Oslo kommune, PP-tjenesten og flere bydeler samarbeider om å styrke barnehagekvalitet, særlig i områder med mange flerspråklige og levekårsutsatte familier. Prosjektet er finansiert av både Oslo kommune og Forskningsrådet, og gjennomføres som et RCT-studie med utprøvings- og ventebarnehager. Målet er å styrke barnehagenes språkarbeid og foreldresamarbeid, ved å bygge opp kompetansen hos de ansatte i stedet for å «importere» ferdige, rigide opplegg. Kjernen i Språksterk er en bred satsing: fagdager for alle ansatte, veiledning fra mentorer i PP-tjeneste/bydel, naturfaglige aktiviteter, fantasilek, nøye utvalgte bøker, og materiell som viser koblingen mellom naturfag, ord og begreper. Naturfag brukes bevisst som motor for språkutvikling: fra konkrete fenomener (steiner, spor, dyr) til avansert språkbruk (begreper som «overflate» og «spor», setningsbygging, begrunnelser og forklaringer). Barna skal ikke bare navngi ting, men øve på å forklare, argumentere og utvide språket sitt. Forskningsfunnene viser tydelig effekt: Barnehager som har fått Språksterk, har signifikant bedre samspillskvalitet, særlig i støtte til språk og kunnskapsbygging – det området som tradisjonelt er vanskeligst. Barna viser varig framgang over to år i ord og begreper det faktisk er jobbet med. Generelle språkferdigheter øker der barnehagene faktisk gjennomfører aktivitetene systematisk, og når foreldrene bruker bildebøkene hjemme, styrker også det barnas språk. Prosjektet ser ut til å kombinere naturfag, lek, litteratur og foreldresamarbeid på en måte som både inkluderer flerspråklige barn og gir felles erfaringer som barna tar med inn i leken.
I denne episoden får vi besøk av Ole Henrik Ishoel fra Realfagssenteret Lillestrøm og Elisabeth Sandve-Johansen fra Newtonrommet. Vi får høre gode eksemper på samarbeid om praktisk undervisning. Ressurser: Newton Norge Lillestrøm realfagssenter Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no Oppsummering av episoden Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Lillestrøm realfagssenter og Newton Lillestrøm Lillestrøm har et unikt, kommunalt finansiert realfagssenter med ni ansatte: tre rådgivere, tre Newton-lærere og to mattespesialister. Newton-rommet fungerer som «kommunens klasserom» der alle elever på 1.–10. trinn får tre besøk med praktisk realfagsundervisning, lab, programmering og utforsking. Newton-modulene er læreplanforankrede, kvalitetssikrede undervisningsopplegg (oftest heldags) som bare skal gjennomføres i godkjente Newtonrom. Realfagssenteret og Newton-rommet driftes i «symbiose», deler utstyr og samarbeider om arrangementer som sommerskole, Girl Tech Fest og First Lego League. Støtte til lærere, praktisk undervisning og utstyr Rådgiverne gir kurs og kompetanseheving til lærere, både faste tilbud og bestillingskurs innen f.eks. KI, praktisk naturfag og didaktikk. Senteret hjelper skolene å søke midler, velge fornuftig utstyr og bruke det i undervisning; de har også egne innkjøpsavtaler og låneordninger. Modulvalg i Newton-rommet tilpasses utstyret skolene har fått, slik at lærere ser det i bruk, senker terskelen for å prøve selv og kan bygge videre i eget klasserom. Målet er å gjøre praktisk realfag mulig også på skoler med små fagmiljøer og svake rammebetingelser. Overførbare erfaringer, SFO og tidlig rekruttering til realfag Kommuner uten realfagssenter oppfordres til å kartlegge lokale ressurser (vitensentre, bedrifter, fagorganisasjoner, Newton-rom), bygge politisk støtte og bruke nasjonale ordninger for utstyr. Lillestrøm har utviklet egne SFO-kurs: SFO-ansatte får opplæring i enkle eksperimenter, beskrivelser og utstyr til ferieuker. Dette løfter en ofte «glemt» faglig ressursgruppe som er mye med barna. Gjennom sommerskole, Newton-besøk og SFO-aktivitet ønsker de å invitere elevene inn i fagfeltet, skape mestringsfølelse og vise at realfag ikke bare er vanskelig og for spesielt utvalgte. De har ikke harde tall på effekter, men ser anekdotisk at elever blir inspirert, velger realfag videre og opplever praktisk forskning og labarbeid som både relevant og tilgjengelig.
Vi avslutter serien om kjerneelementene med temaet energi og materie. Vi har fått med oss kjemiker Kirsten Fiskum som jobber ved Naturfagsenteret og fysiker Maria Vetleseter Bøe fra Skolelaboratoriet i fysikk ved UiO. Ressurser: Fra naturfag.no Kjerneelementet Energi og Materie Tidsskriftet Naturfag: Energi og materie Naturfaglige praksiser og tenkemåter Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no Oppsummering av episoden Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Energi og materie som naturfagets «lim» Kjerneelementet «energi og materie» handler om at energi alltid overføres eller omdannes, aldri forsvinner, men mister kvalitet underveis, og at stoff/materie heller ikke blir borte – bare inngår i nye forbindelser. Elever trenger dette for å forstå alt fra fotosyntese og kroppens stoffskifte til teknologi, materialer, energiutfordringer og klima. Energi- og stoffbegrepene går igjen i hele naturfaget og på tvers av fag, og bør brukes bevisst for å vise sammenhenger, gi dybdelæring og ruste elever til å være opplyste borgere og framtidige arbeidstakere som kan delta i samfunnets energi- og ressursdiskusjoner. Fra vage kjerneelementer til konkret undervisning Selve læreplanformuleringene om «energi og materie» oppleves som vage og lite «kjerneaktige». Ressursen «kjernen i kjerneelementene» forsøker å konkretisere: sentrale teorier, lover og modeller (som masse- og energibevaring, partikkelmodellen, periodesystemet) løftes fram som det elever faktisk bør kunne for å forstå verden og hverdagen. Lærere anbefales å bruke gjennomgående nøkkelbegreper (energioverføring, massebevaring, kjemisk reaksjon osv.) på tvers av temaer, og vise eksplisitt for elevene når man jobber med de samme sammenhengene i nye kontekster, slik at naturfaget ikke oppleves fragmentert. Mikronivå, makronivå og relevans for elevene En hovedutfordring er overgangen mellom det elevene ser (makronivå) og det vi forklarer med usynlige partikler og modeller (mikronivå). Lærerne må hele tiden tydeliggjøre «hvilket land vi er i nå»: beskrive fenomenet og så markere når de går ned på partikkel- og energinivå. Praktiske forsøk, visualiseringer og modeller (som TV konditorfarge i varmt/kaldt vann, ballong med duftstoff, forskjeller på metaller og salter) skal knyttes til teori. Ved å bruke elevenes interesser (sport, musikk, hverdagsfenomener) og mange kontekster kan læreren både skape relevans og motivasjon.
I denne episoden får vi besøk av Kristin Glørstad Tsigaridas og Pernille Bronken Eidesen fra skolelaben i biologi ved UiO. De tar oss gjennom kjernen i kjerneelementet jorda og livet på jorda. Ressurser: Skolelaben i biologi ved UiO Uterommet Viten.no Tidsskriftet Naturfag 2/25: Kjernen i kjerneelementene Tidsskriftet Naturfag 1/21: Jorda og livet på jorda Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost post@naturfagsenteret.no Oppsummering av episoden Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Skolelaben i biologi ved UiO fungerer som brobygger mellom skole og universitet: de tar imot skoleklasser på lab, bidrar i lektorutdanning og etter- og videreutdanning av lærere. Episoden dreier seg om kjerneelementet «jorda og livet på jorda», med særlig vekt på livet på jorda – hvordan det har oppstått, utviklet seg og hvordan vi forvalter det. Målet er å gjøre naturfag praktisk, relevant og motiverende, i tråd med stortingsmeldingen om en mer praktisk skole. Et hovedbudskap er betydningen av å vekke nysgjerrighet og trene elevenes «blikk» ute i naturen. Læreren skal hjelpe elevene å se det de vanligvis overser – for eksempel bekjempe «planteblindhet» ved å studere planters levesteder, jord og organismeliv med spade, lupe og enkle hjelpemidler. Konkrete, lekne opplegg som å grave ned bomullstruser for å utforske nedbrytning og karbonkretsløp gir inngang til tema som biodiversitet, klima, energi, snø som isolator og at jorda «lever» også om vinteren. De understreker viktigheten av å starte i elevenes hverdag og bruke fengende spørsmål og eksempler (Taylor Swift og karbon, brus på kjøkkenbenk vs kjøleskap, liv på andre planeter) før man introduserer modeller og teori. Gode naturfagsløp planlegges «baklengs»: læreren må vite hvor elevene skal, skape rød tråd og sammenhenger (f.eks. mellom mutasjon, arv og evolusjon), og tørre å prioritere heller enn å «dekke alt». Elever bør få eierskap og bidra «på ordentlig», for eksempel gjennom artsregistrering og prosjekter som faktisk gir data til forvaltning.
I denne episoden får vi besøk av Cato Tandberg som skal snakke om kjerneelementet kropp og helse. Ressurser: naturfag.no: Folkehelse og livsmestring Cella som system Kropp og helse Tidsskriftet Naturfag: 2/25: Kjernen i kjerneelementene 1/20: Kropp og helse Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no Oppsummering av episoden. Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Kropp og helse som fag: fra normer til prinsipper Cato Tandberg advarer mot at kropp og helse-undervisning blir for normativ og medisinsk, eller reduseres til kosthold, trening og sex. Læreren skal ikke konkurrere med «eksperter» på sosiale medier, men gi elever robuste, naturfaglige grunnprinsipper: kroppen som system, samspill mellom delsystemer, og kritisk tenkning i møte med forenklede råd og dietter. Kropp og helse må også forstås som del av folkehelse og livsmestring, uten at læreren blir personlig rådgiver eller ernæringsekspert. Profesjonalitet handler om å være trygg formidler av prinsipper – ikke leverandør av detaljer. Kroppen i naturen og kulturen: likheter, systemer og evolusjon Tandberg ønsker at lærere løfter blikket fra «menneskekroppen» og viser at også dyr, planter og sopp har kropp, vev, organer og behov for gassutveksling, temperaturkontroll og stabil indre tilstand (homeostase). Slik kobles kropp og helse til evolusjon og «livet på jorda». Elevene kan sammenligne prinsipper på tvers av arter: jevnvarme mennesker kontra vekselvarme dyr, form og funksjon i organer, overflate/volum-forhold, energiomsetning og kontrollert biokjemi. Kroppen blir dermed inngang til systemforståelse, ikke bare et objekt for sunnhetsideal og selvpresentasjon, selv om kulturelle uttrykk – tatoveringer, ritualer, kropp som status – også trekkes inn. Undervisningspraksis: systemforståelse, lek og profesjonell trygghet Gjennom alle trinn vektlegger Tandberg systemforståelse tilpasset nivå: fra hud som barriere og håndvask på småskolen, via konkrete systemer som fordøyelse og blodomløp på mellomtrinnet, til celler, enzymer, DNA og hormonproduksjon på ungdomstrinn og videregående. Han foreslår å gjøre systemer forståelige og morsomme ved å bruke elevenes forkunnskaper, stille «hva hvis»-spørsmål, skape fantasiscenarier, sammenligne løsninger i naturen og utforske form–funksjon (f.eks. albueledd). I seksualitet og seksuell helse understreker han lærerens rolle som trygg, profesjonell tillitsperson som kan bruke gode eksterne ressurser, men ikke trekke faget unna fordi det oppleves pinlig.
I denne episoden får vi besøk av Per Øyvind Sollid som er førsteamanuensis ved lærerutdanningen på OsloMet - Storbyuniversitetet. Han har jobbet med teknologi gjennom lærerutdanningen og gjennom Skaperskolen som han har vært med på å utvikle. I denne episoden tar vi utgangspukt i kjerneelementet teknologi og diskuterer opplegget ut fra elevens og lærerens perspektiver. Ressurser: Tidsskriftet Naturfag 2/25: Kjernen i kjerneelementene Skaperskolen.no Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send epost til post@naturfagsenteret.no Oppsummering av episoden Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Teknologi som kjerneelement i naturfag Sollid understreker at teknologi i skolen ikke bare handler om «dingser» som skjerm og KI, men om å forstå, bruke og lageteknologi. Som skolefag skal teknologi romme kunnskap om produkter (funksjon, mekanisme, styring, kontroll), prosesser (hvordan løsninger utvikles) og samspillet mellom natur, samfunn og teknologi. Han skiller tydelig mellom naturvitenskap og teknologi: Naturvitenskap søker å forklare verden, teknologi søker å endre den. I naturfaget betyr det både å forstå den menneskeskapte verden og å utforme løsninger som kan påvirke den. Praktisk teknologiundervisning og tverrfaglighet God teknologiundervisning krever ikke avansert utstyr. Papp, teip, saks og kreativitet kan være nok. Skaperskolen trekkes fram som eksempel på lavterskel, praktisk arbeid med høy takhøyde. Designbasert læring og oppdragsbasert undervisning løfter elevenes engasjement, kreativitetog opplevelse av relevans, spesielt når oppgavene knyttes til elevenes egen hverdag, skolen eller større samfunnsutfordringer som klima. Kreativitet beskrives som en trenbar ferdighet, som styrkes gjennom tydelige rammer og gjentatte forsøk, ikke som noe bare «noen har». Lærerrollen – Valg, fleksibilitet og vurdering Sollid anbefaler at lærere spør: «Hva kan elevenelage for å lære dette – eller vise at de har lært det?» Elevene bør få reelle valg, og smarte, uventede løsninger må anerkjennes, selv når de ikke utløser den naturfagbruken læreren hadde planlagt. Læreren må være fleksibel, bruke elevenes erfaringer til å koble på naturvitenskap i etterkant, og unngå at teknologioppgaver blir tom «gjøring». Vurdering er krevende. Man skal ikke vurdere det elevene ikke har fått øve på, og undervisningen må gi rom for å prøve, feile og forbedre – siden nettopp denne prosessen er kjernen i teknologisk arbeid.
I denne episoden får vi besøk av Berit Haug og Maria Vetleseter Bøe, som skal introdusere oss til kjernen i kjerneelementene. Vi skal i vår ta for oss de ulike kjernelementnene og starter opp med en oversikt basert på rapporten med samme navn. Ressurser: Tidsskriftet Naturfag 2/25: Kjernen i kjerneelementene Tidsskriftet Naturfag 1/22: Teknologi Bok: Nøkkelbegreper i utforskende arbeid Forskningsartikkel: Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter – på vei mot et tolkningsfellesskap Oppsummering av episoden Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Bakgrunn: Fragmentert naturfag og vage kjerneelementer Naturfag oppleves ofte som fragmentert, fordi faget består av flere disipliner som ikke alltid kobles godt sammen. Kjerneelementene i læreplanen skulle gi sammenheng og støtte dybdelæring, men oppleves av mange lærere som vage og lite konkrete – særlig når gjelder hvilke begreper, modeller og teorier som faktisk er sentrale. Evalueringer av læreplanarbeidet bekrefter dette. Forskerne ved Naturfagsenteret ønsket derfor å utvikle et verktøy som kan hjelpe lærere til å bruke kjerneelementene mer aktivt og systematisk, slik at elever ser sammenhenger både innenfor og på tvers av naturfaglige temaer gjennom hele skoleløpet. Løsningen: Nøkkelark som konkretiserer “big ideas” i naturfag Arbeidet bygger på internasjonal tenkning om “big ideas in science” – store, bærende forklaringsideer som går igjen i mange tema og svarer på mange spørsmål, f.eks. at alt stoff består av partikler, og at energi er bevart. Kjerneelementene i norsk læreplan er inspirert av dette, men navngir ikke disse ideene. Forskerne har derfor laget nøkkelark knyttet til hvert kjerneelement (energi, stoffer, jorda og universet, livet på jorda, kropp og helse, teknologi). Arkene konkretiserer hvilke ideer, modeller og begreper som er sentrale, og formulerer to overordnede spørsmål per ark. Tanken er å gi lærere et tydeligere tolkningsfellesskap om innholdet i kjerneelementene og gjøre “big ideas” eksplisitte for undervisningen. Praktisk bruk: Verktøy for planlegging, undervisning og elevens spørsmål Rapporten består av tre deler: bakgrunn og teori, presentasjon av nøkkelarkene og konkrete undervisningseksempler. Nøkkelarkene brukes både som planleggingsverktøy for lærere og som støtte i undervisning, der læreren må velge ut hva som er relevant for det aktuelle temaet. Aktivitetene i rapporten – som grubletegninger, utforskende arbeid som for eksempel med luktesans eller immunforsvar – viser hvordan konkrete tema kan plasseres inn i et større “landskap” av overordnede spørsmål, slik at elevene ser sammenheng mellom tidligere og ny kunnskap. Inngangen via spørsmål skal også speile hvordan naturvitenskapelig kunnskap utvikles, og støtte den spørsmålsdrevne undervisningen som etterlyses i læreplan og stortingsmeldinger. Flere podcastepisoder skal utdype hvert kjerneelement og bruken av nøkkelarkene. Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no
I denne sesongåpningen får vi besøk av lederen av Naturfagsenteret Merethe Frøyland. Hun snakker om den ferske evalueringen av LK 20. Vi snakker også litt om hva som kan vente oss i denne syvende sesongen av podkasten. Oppsummering av episoden Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. LK20 — positive hovedfunn Evalueringen av LK20 viser at læreplanen i stor grad er implementert: mer prosessorientert undervisning, økt elevaktivitet, tverrfaglighet og digital bruk. Lærere og ledelse opplever læreplanen som et nyttig arbeidsverktøy. Til tross for forstyrrelser som pandemi og debatter om KI og skjermbruk, har skolene tatt innholdet til seg og begynt å jobbe i tråd med intensjonene. Forskerne framhever at endring tar tid; implementering over fem år viser framgang, og de anbefaler at skolemyndigheter gir tid og rom for videre kollektivt arbeid før en eventuell ny reform. Hovedutfordringene Enkelte kjerneelementer og faglige innhold oppleves som uklare, og noen lærere finner læreplanens læringssyn for ambisiøst. Mål som kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon er krevende å realisere for alle elever. Den overordnede delen og tverrfaglige temaer oppleves overveldende å integrere i praksis. Rapporten peker på behovet for tydeliggjøring av kjerneinnhold, praktisk støtte og veiledning, samt tid og kollektiv profesjonsutvikling for å løfte kvaliteten jevnt. Anbefalinger og tiltak Rapporten anbefaler tid til langsiktig, kollektivt arbeid ledet av skoleledelsen. Norske tiltak og ressurser støtter dette: tilskuddsordningen TKK gir mulighet for skole–UH-samarbeid over inntil tre år, og Naturfagløftet (samarbeid mellom Naturfagsenteret, Matematikksenteret, Lesesenteret, Skrivesenteret og lokale aktører) skal utvikle praksisnære ressurser. Poenget er små, trinnvise endringer, med skolene som medutviklere — ikke top-down pålegg — for å forankre og realisere læreplanens intensjoner. Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no
I denne episoden får vi besøk av Svein Tveit som jobber fra Skolelaboratoriet i Kjemi ved UiO, og Kirsten Fiskum som jobber ved Naturfagsenteret. De tar for seg hverdagsforestillinger i Kjemi. Ressurser: Grubletegninger Bruk av grubletegninger Alternative forestillinger i kjemi (engelsk): Beyond Appearances: Students misconceptions about basic chemical ideas Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost post@naturfagsenteret.no Oppsummering av episoden. Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. I podkasten diskuteres terminologi — «misoppfatninger», «alternative forestillinger» og «hverdagsforestillinger» — og hvordan ordvalget påvirker holdninger. «Misoppfatning» kan virke negativt, mens «alternative forestillinger» oppleves mer inkluderende, men begrepet «alternativ» kan også få negative assosiasjoner i en tid med «alternative fakta». Poenget er at navnevalg påvirker både hvordan lærere møter elevers forståelse og hvordan elever oppfatter faglig korrigering. Kjemi‑forestillinger som skaper problemer i læring er ofteknyttet til feiltolkninger — at stoffer «forsvinner» når de løser seg eller brenner, at «naturlig = ufarlig», eller at atomers makroskopiske egenskaper (farge, lukt) overføres direkte til atomer/molekyler. Slike forestillinger bunner ofte i observasjoner, språkbruk og modeller, og kan kollidere med sentrale fagprinsipper som massebevaring og nivåskillet mellom makro og mikro. Lærere bør være bevisst vanlige alternative forestillinger,velge presise begreper og forklare modellers hensikt og begrensninger. Noen misoppfatninger må adresseres tidlig fordi de hindrer videre læring, som f.eks. forståelsen av reaksjonsligninger og ionedannelse. Praktiske tips er å bruke grubletegninger, unngå forenklende modeller uten kontekst, og minne elever om grunnleggende lover som for eksempel massebevaring.
Dette er den andre av to episoder tatt opp på Naturfagkonferansen 2025. Gjennom to episoder vil dere få oppsummering fra 11 av foredragene fra konferansen Oppsummering av episoden Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Helena Bichão og Camilla Berge Vik – Vi tegner naturfag ifirkanter Helene Bischow og Kamilla Berge Wiik viser hvordan tegning i naturfag kan hjelpe elever med å uttrykke og konkretisere tanker. Begrensninger i oppgaven reduserer tegneangst og gjør det lettere for elevene å delta. Tegningen stimulerer kognitive prosesser, forsterkes av eksisterende forskning, og fremmer observasjonsevner. Eirik Lyngvær og Anita Rygh – Lærerdrevet kompetanseutviklingsarbeid på Flatåsen skole Flatåsen skole har gjennomført kompetansemoduler med fokus på uteskole i samarbeid med Naturfagssenteret. Resultatene viser økt bruk av uteaktiviteter, som fremmer engasjement og bedre tilstedeværelse blant elevene. Lærerne tester aktivitetene som elever, noe som styrker deres gjennomføring iklasserommet. Birthe Hodnekvam og Anita Nilsson – Kan en potet brukes til alt? – Nysgjerrigper Nysgjerrigper fremmer barns nysgjerrighet med forskningsprosjekter. Anita Nilsson har engasjert elever i prosjektet "Kan poteten brukes til alt?", hvor elever utforsker hypoteser tverrfaglig. Prosjektet inkluderer alle elevers perspektiver og fremmer individuell og kollektiv læring gjennom variert kommunikasjon. Siri Jensen – Hvor langt rekker et nys? Siri Jensen diskuterer utdanning om smittevern og antibiotikaresistens. Fokus er på å unngå overbruk av antibiotika og fremme hygiene og sunne praksiser som "vent-og-se-resept". Strategien oppmuntres barn til å videreformidle kunnskap til foreldre, for å forebygge antibiotikaresistens gjennom virale infeksjoner. Tuula og Frode Skarstein – Et hav av håpefulle historier:Fra pessimisme til evidensbasert håp i undervisning om bærekraft Prosjektet oppfordrer ungdom til små miljøhandlinger i lokalsamfunn ved å endre negativ retorikk til positive historier. Verktøyet inspirerer både elever og lærere til å dele vellykkede miljøinitiativer. Målet er å bevise at enkeltpersoners handlinger kan bidra til langsiktig løsning på bærekraftsutfordringer. Tor-Arild Holte – LUR-inger i fjæra på Inderøy vgs Inderøy vgs fremmer bærekraftig utnyttelse av lokale ressurser med fokus på entreprenørskap og sanking. Elevene eksperimenterer med lokale råvarer, som fermentert tang, for å utvikle innovative løsninger. Gjennom fridykking oppfordres de til å tenke utradisjonelt om ressursbruk og påvirke lokalt næringsliv. Prosjektet fokuserer på prøving,feiling, og kreative bidrag til samfunnet.
I denne episoden får vi en smakebit av hva vi kan forvente av det nye opplegget Skaperbarnehagen. Vi får besøk av Astrid Wara fra Nordnorsk Vitensenter og pedagogisk leder Rebecca Fjellheim fra Lia barnehage i Oslo. Skaperbarnehagen er under utvikling akkurat nå. Hvis din barnehage vil være med å teste ut, gå inn på Skaperbarnehagen og meld deg på! Oppsummering av episoden Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Skaperbarnehagen bygger videre på Skaperskolens praktiske, skapende arbeidsmåter — men tilpasset barnehagen som egen ressurs (ikke en forenklet skoleutgave). Målet er å flytte teknologiforståelse bort fra kun skjermbruk og inn i hverdagslige, taktile og lekbaserte aktiviteter som er relevante for 1–6-åringer. Prosjektet utvikles i samarbeid mellom Naturfagssenteret, flere vitensentre og testbarnehager. Pilotene inkluderer barnehager som både tester og videreutvikler oppleggene, slik at aktivitetene blir praksisnære og alderstilpassede. Ansatte rapporterer at prosjektet åpner opp hva teknologi betyr i praksis, viser konkrete positive reaksjoner fra barna, og gir grunnlag for justeringer. Tilnærmingen vektlegger å la barn utforske og navngi erfaringer selv framfor å lede med faste voksenrammer. Resultatet blir en nettside med ferdige, utskrivbare opplegg og fire kompetansemoduler for styrere/personalgrupper. Fokus er lavt forberedelsesbehov, didaktiske grep for å lede kreative prosesser, og konkrete forslag til hvordan rammeplanens mål for teknologi kan realiseres i hverdagen. Lansering og videreutvikling planlegges utover året. Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no
Dette er første av to episoder tatt opp på Naturfagkonferansen 2025. Gjennom to episoder vil dere få oppsummering fra 11 av foredragene fra konferansen. Oppsummering av episoden Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Merethe Frøyland – Velkommen til Naturfagkonferansen 2025 Konferansen fremhever naturfagets rolle i å håndtere enverden i endring, der temaer som klimakrise, artskrise, og politiske ustabiliteter diskuteres. Det legges vekt på å balansere mellom de utfordrende og gode aspektene av teknologiske fremskritt. Konferansen ønsker å vise hvordannaturfag kan bidra til løsninger og oppmuntre elever til å møte fremtidens utfordringer med håp og initiativ. Initiativet "Naturfagløftet" tar sikte på å gjøre naturfagundervisningen mer praktisk og relevant for å motvirke elevenes synkende interesse og prestasjoner i skolefag. Susanne Vifers – Kvantefysikk: Fra fascinerendenaturfenomen til fremtidens teknologi Susanne Vifers diskuterer kvantefysikkens utvikling og teknologiens anvendelse både historisk og fremover. Hun forklarer den første kvanterevolusjonen, som omfatter utviklingen av kvantefysikkens teori og dens teknologi. Den andre kvanterevolusjonen fokuserer på å utnytte kvanteegenskaper som sammenfiltring og superposisjon for å skape nye teknologier. Kryptering og fremtidige utfordringer med kvantedatamaskiner diskuteres. Kvantedatamaskiners evne til å utføre komplekse beregninger raskere enn konvensjonelle datamaskiner kan true den nåværende krypteringsteknologien. Susanne forsikrer om at utvikling av kvantesikre krypteringsalgoritmer allerede pågår. Hun fremhever betydningen av å utdanne en arbeidsstyrke med kunnskap om kvanteteknologi, for å drive framtidig utvikling og sikre at nye, banebrytende teknologiske ideer kan bli virkelighet. Niklas Gericke – Naturfagets muligheter og utfordringer ien verden i endring Niklas Gericke diskuterer utfordringene naturfagene står overfor i en verden preget av endring og fake news. Han betoner viktigheten av å beskytte tradisjonene av vitenskapelig undervisning, som baserer seg på objektiv kunnskap og forskning. Gericke understreker at objektiv sannhet og vitenskapelige metoder fortsatt må stå sterkt i pedagogikken, spesielt når falske nyheter og ukritisk aksept av informasjon blir stadig mer utbredt. Gericke berører begrepet "kraftfull kunnskap", som innebærer at kunnskapen elevene tilegner seg skal være praktisk anvendbar i samfunnet. Han nevner viktigheten av å kombinere kompetanseutvikling med spesialisert vitenskapelig kunnskap. Camilla og Cathrine – Praktiske og skapende arbeidsformerpå Tindlund barneskole På Tindlund skole har Skaperskolen hatt stor suksess, med positive innvirkninger på både lærere og elever. Modellen har bidratt til å engasjere elevene og oppmuntre dem til å utforske ulike materialer og idéer. Det fremheves at opplegget stimulerer til mestring og engasjement, og fungerer godt også for elever med spesielle behov, som deltar på sine egne premisser.De fremhever fordelene ved å bruke Skaperskolen i undervisningen. Det er enkel tilrettelegging og godt utviklede verktøy. Dette rettesspesielt mot å stimulere til kreative prosesser og inkludere alle elever. Celine Aas – Skaperskolen Skaperskolens undervisningsopplegg, "Kreativt Klimaverksted", retter seg mot elever fra 8. til 10. trinn. Målet er å fremme kreativitet og oppfinnsomhet ved å utvikle ideer og løsninger på klimautfordringer. Elevene blir ledet gjennom en kreativ prosess, der de kan lage oppfinnelser for spesifikke problemer som plast i havet eller forurensning. Selv om det kan virke som en stor utfordring, gir strukturerte oppgaver og konkrete rammer elever trygghet til å utvikle innovative løsninger. Elevene blir oppmuntret til å bruke gjenbruksmaterialer i en kreativ prosess der deres ideer kan endres og utvikles uten risiko for mislykkethet.
I denne episoden får vi besøk av førstelektor Cato Tandberg som skal snakke om hverdagsforestillinger i biologi. Ressurser: Naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter Kjerneelement: Jorda og livet på jorda Fra foton til karbon Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no Oppsummering av episoden Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Begrepet "hverdagsforestillinger" i undervisningen Cato Tandberg diskuterer forskjellen mellom "misoppfatninger" og "hverdagsforestillinger" i undervisningen. Begrepet "misoppfatninger" kan være mer entydig og implisere feil, mens "hverdagsforestillinger" gir rom for å forstå hvordan disse oppstår, og hva lærere kan gjøre for å endre dem. Det gir også mulighet for å respektere elevenes ulike utgangspunkt og kulturelle perspektiver. Disputten om begrepsbruken illustrerer et teoretisk skifte der hverdagsforestillinger anses som et redskap for tilnærming til naturfag. Kulturelle og didaktiske utfordringer i biologifaget Tandberg påpeker at biologifaget kan være spesielt utfordrende å undervise på grunn av det store fagfeltet og kulturelle forskjeller. Klasserommet i dag er kulturelt mer sammensatt, med elever som har ulike religiøse og kulturelle tilnærminger til temaer som evolusjon og livets opprinnelse. Dette kan føre til dilemmaer for lærere som må navigere mellom vitenskapelige standpunkter og elevenes personlige tro og tradisjoner, uten å overskygge viktige diskusjoner. Hverdagsforestillinger knyttet til energi og plantebiologi Felles utfordringer med begreper som energi og energioverganger finnes både i fysikk og biologi. Tandberg nevner at mange elever har misoppfatninger om planter, spesielt rundt fotosyntese og celleånding. Det er viktig å organisere og presentere undervisningsstoffet slik at det stimulerer nysgjerrighet og respekt for forskjellige biologiske prosesser, samt å bruke praktiske eksempler, som algeballereksperimenter, for å gi visuell forståelse. Praktiske tilnærminger og representasjoner Tandberg fremhever viktigheten av praktiske aktiviteter for å engasjere elevene og gi dem kroppslige erfaringer med naturfaglige prinsipper. Ved å bruke representasjoner som modeller, flytskjemaer og visuelle eksperimenter, kan lærere hjelpe elevene med å utvikle forståelse for komplekse emner. Tandberg argumenterer for at denne tilnærmingen muliggjør refleksjon, dialog og læring i klasserommet. Han nevner også arbeidet med en antologi om representasjoner i naturfaglærerutdannelse og etiske diskusjoner i biologifaget.
I denne episoden får vi besøk av Øystein Elgarøy som er professor i astronomi og kosmologi ved institutt for teoretisk astrofysikk. Astronomi er et populært fag som facinerer veldig mange mennesker, også de som ikke nødveldigvis har studert realfag. Ressurser: Kurs: AST1010 Astronomi - en kosmisk reise Studentene forteller Kursbeskrivelse Fra Naturfagsenteret: Tema verdensrommet på naturfag.no Verdensrommet på forskerfrø.no Observatoriet Oppsummering av episoden Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Hva er kosmologi? Øystein Elgarøy, professor i kosmologi ved Universitetet i Oslo, forklarer kosmologi som en gren av astrofysikk som fokuserer på å studere universet som et helhetlig system. I motsetning til astronomi og astrofysikk, som ofte tar for seg mindre enheter som stjerner og galakser, forsøker kosmologi å forstå universets historie og opprinnelse, inkludert komplekse fenomener som mørk materie og mørk energi. Big Bang-teorien står sentralt i modellen som beskriver universets skapelse. Elgarøy understreker utfordringene i å forstå hva universets masse består av, spesielt da mørk materie er fortsatt en gåte etter årtier med forskning. Mørk materie og mørk energi Elgarøy redegjør for det vitenskapelige mysteriet om mørk materie og mørk energi, som utgjør en betydelig del av universets samlede masse og energi, henholdsvis omtrent 25% og 70%. Han poengterer at disse usynlige stoffene spiller en kritisk rolle i å få modellene for universets strukturer og utvikling til å gå opp, men samtidig er de dårlig forstått. Dette gjør dem til sentrale forskningsområder innen kosmologi. Elgarøy innrømmer tidligere optimisme om å finne svar, men vitenskapens natur er slik at feil er en del av prosessen mot å forstå komplekse sammenhenger. Undervisning i astronomi og kosmologi Gjennom emnet AST1010 ved Universitetet i Oslo forsøker Elgarøy å imøtekomme både studenter med og uten bakgrunn i naturfag. Emnet tilbyr en populærvitenskapelig innføring i astronomi, med fokus på bredere forståelse fremfor tung teori. Han framhever viktigheten av å åpne for spørsmål og undring, i tråd med en moderne dydelæringsmetode hvor det å ta feil også ses som en læringsmulighet. Studentene oppmuntres til å utforske sprø ideer og engasjere seg i de store spørsmålene, noe som gjør læringsprosessen dynamisk og inkluderende. Universets skala og fakta om astronomiske fenomener Elgarøy deler fascinerende fun facts rundt astronomiske fenomener, som nøytronstjerner og svarte hull, for å illustrere universets ufattelige skala. Disse metodene for å bestemme avstander og identifisere objekter gir innsikt i hvordan forskere navigerer utfordringer innen astrofysikk. Han påpeker også estetikken i astronomiske bilder og beskriver den menneskelige fascinasjonen for universet som en tidløs kilde til undring og nysgjerrighet. Dette både fenger og utfordrer studenter til å se det større bildet og forstå det komplekse universet vi er en del av. Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, sende en epost til post@naturfagsenteret.no
I denne episoden får vi besøk av Birgit Brosø som er leder av Besøkssenter våtmark Ilene og en av initiativtakerne til Naturoppdraget. Vi har også med oss Guri Langholm fra Naturfagsenteret. Hun har vært med på å revidere Naturoppdraget de siste to årene. Naturoppdraget er støttet av Sparebankstiftelsen DNB. Ressurser: Naturoppdraget Oppsummering av episoden. Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Om Våtmark Ihlene og Naturoppdraget Besøkssenter Våtmark Ilene, ledet av Birgit Brosø, er ett av 46 besøkssentre i Norge som fokuserer på formidling av natur- og kulturarv. Senteret ligger i Tønsberg, ved et Ramsar-område for trekkfugler. Naturoppdraget, et nasjonalt prosjekt, lar barnehager gjennomføre enkle naturoppdrag med Kåre Kråke som maskot. Prosjektet understøtter barnehagers utdanning ved å integrere naturbesøk i hverdagen, og har fått positiv respons på at dette kan skape glede, undring og læring for barna. Utvikling og spredning av Naturoppdraget Prosjektet startet under pandemien som et svar på redusert kontakt med barn og barnehager. Det begynte lokalt med distribusjon av oppdrag via e-post, men har nå blitt nasjonalt med 1000 deltakende barnehager. Det er et mål at alle barnehager i Norge kan bruke Naturoppdraget, som er tilgjengelig gratis på www.naturoppdraget.no. Tverrfaglighet og fleksibilitet Naturoppdraget er designet for å være tverrfaglig og gir barnehagene mulighet til å koble naturoppdrag med lek og læring fra ulike fag. Oppdragene er enkle å implementere, ingen forkunnskaper kreves, og kan tilpasses ulike aldersgrupper. Evalueringer viser høy tilfredshet, særlig når det gjelder opplevelsen av inkludering og mestring i natur. Fremtidige mål og utvikling Planen er å fortsette utviklingen av Naturoppdraget, med ambisjoner om å utvide det til elementer for skole, særlig for første og andre klasse. Det er også fokus på å gjøre innholdet tilgjengelig på flere språk. Prosjektet skal fortsette å forankre seg innen barnehageutdanning og formidling av naturopplevelser, samtidig som man involverer enda flere barn og barnehager i læring om natur.
I denne episoden får vi besøk av førsteamanuensis Maria Vetleseter Bøe og professor Ellen Karoline Henriksen som skal snakke om hverdagsforestillinger i fysikk. Ressurser Grubletegninger for lavere trinn Grubletegninger for høyere trinn Grubleoppgaver i fysikk Tidsskriftet Naturfag Oppsummering av episoden Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Hverdagsforestillinger i fysikk Begreper som "strømforbruk" fungerer i hverdagen fordi folk forstår hva som menes, men i naturvitenskap trenger presise begreper for korrekt forståelse. Slike hverdagsforestillinger kan skape utfordringer i klasserommet fordi de kan forvirre elever om vitenskapelige konsepter. For eksempel, det å referere til "strømforbruk" kan lede til misforståelser om hvordan elektrisk energi faktisk fungerer i kretser. Strategier for å møte misoppfatninger Det finnes flere måter å håndtere hverdagsforestillinger i undervisning: utfordre dem med kritiske spørsmål eller eksperimenter for konseptuell endring, bygge på det som er korrekt i forestillingen og gradvis tilpasse det til vitenskapelig språk, eller tydelig skille mellom hverdagsspråk og naturfagspråk i undervisningskonteksten. Dette bidrar til en dypere forståelse og mer korrekt begrepsbruk hos elever. Ressurser for undervisning Grubletegninger er et nyttig verktøy som kan brukes for å diskutere hverdagsforestillinger og fjerne misoppfatninger. Disse er tilgjengelig på Naturfagsenterets nettsider. Lærebøker for lærere, som "Fysikk for lærere", gir innsikt i typiske elevforestillingene og kan hjelpe lærere med å håndtere dem effektivt. Viktigheten av lærernes innsikt Lærere som er oppmerksomme på mulige misoppfatninger og kjenner typisk elevtankegang har bedre muligheter til å lede elevene til korrekt forståelse. Forskning viser at elever oppnår bedre når læreren har kjennskap til og kan navigere forestillingene. En dyktig lærer kan bruke disse forestillingene som en åpning til læring, og ved å stille refleksjonsspørsmål kan de guide elevene til å selv finne frem til riktige begreper og forståelser. Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no
I denne episoden får vi beøk av Åse Manengen som skal snakke om hverdagsforestillinger i geofag. Ressurser Viten.no: Platetektonikk Naturfag.no Prikker, striper og lag på lag Skolebesøksordningen ved Institutt for Geofag Få besøk av studenter. Mest aktuell for Østlandet og noe sørover, men studentene har også dratt på turne. For geofag programfag: Earth Learning Idea : Har noen opplegg på norsk. Opplegg og aktiviteter til en rekke temaer. My NASA Data : opplegg og aktiviteter som bygger på NASAs satellittdata. Temaer innenfor alle jordens sfærer. Mest aktuelt for geofag 2. For geografi: Geografi på NDLA Gapminder: Jobber for å oppklare globale misoppfatninger. Videoer, quiz, kart og statistikk. Mest aktuelt for samfunnsgeografi; Karttjenester Kartiskolen: Temakart og detaljerte kart for skolens nærområde eller fritt valgte områder. Levende Atlas fra Geodata: Ligner på kartiskolen, men har også f.eks. True size world countries. Oppsummering av episoden Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. Hverdagsforestillinger og misoppfatninger i geografi og geofag Hverdagsforestillinger og misoppfatninger hindrer ofte elever i å forstå komplekse prosesser i geografi og geofag. Lærere må derfor ta tak i disse misoppfatningene ved å jobbe med forenklede modeller og forklaringer. Gjennom diskusjon og eksempler, kan de utvide elevenes perspektiv, slik at de forstår verden bedre. Videre er det viktig å avdekke og korrigere misoppfatninger for å forbedre forståelsen og nysgjerrigheten blant elevene. Bruk av modeller og kart i undervisning Modeller blir brukt som et pedagogisk verktøy for å representere fenomener i geografi og geofag. Det er avgjørende at lærere forklarer styrker og svakheter ved disse modellene, da dette fremmer dybdelæring. Kart, enten digitale eller papirkart, kan også benyttes for å eksponere elever for en bredere verdensforståelse. Bruk av kart illustrerer mønstre, sammenhenger og endringer som kan være vanskelig å forstå uten visuell hjelp. Misoppfatninger rundt jordas oppbygning og værfenomener Misoppfatninger om jordas oppbygning og værfenomener, som høytrykk og lavtrykk, er vanlig blant elever. Lærere må ofte forenkle eller bruke metaforer fra hverdagslivet for å gjøre disse emnene mer tilgjengelige. Oppgaver som sammenligner ulike modeller av jordas oppbygning, hjelper elever med å forstå komplekse begrep bedre. Lærere bør også illustrere forskjellen mellom vær- og klimasene med passende eksempler. Undervisning i geofag og bruk av eksperimenter Eksperimenter gir praktisk innsikt i geofaglige prosesser, men lærere bør være åpne for å prøve nye ting og innrømme usikkerhet når forsøk ikke går som planlagt. Dette kan fjerne barrieren mellom lærer og elev og skape en mer interaktiv læringsopplevelse. Ressurser på nett, laboratorieutstyr, og konditorfarge, kan for eksempel benyttes for å modellere atmosfæriske og geofaglige fenomener. Vellykkede eksperimenter gir elever en bedre forståelse gjennom førstehåndserfaringer. Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no
I denne episoden snakker vi om hva vi har i vente i Naturfagpodden denne høsten og hva som er nytt fra Naturfagsenteret. Oppsummering Oppsummeringen er AI-generert og kan inneholde unøyaktigheter. Sesongåpning og nye temaer Naturfagpodden markerer sesongåpning med et fokus på kommende episoder. Denne sesongen tar de for seg "hverdagsforestillinger" innenfor naturfag, et begrep som er valgt for å beskrive typiske oppfatninger og misforståelser som elever og lærere kan ha. Dette temaet er ment å oppmuntre til åpen dialog og utforsking av elevenes tanker og erfaringer. Nylanseringer og ressurser for lærere Naturfagssenteret har lansert flere nettressurser for lærere, inkludert en ny nettside dedikert til elever med stort læringspotensial. Dette er et tiltak for å gjøre det lettere for lærere å identifisere og tilpasse undervisningen til ulike typer elever, og for å inkludere hele klasserommet i læringsprosessen. Prosjekter og konferanser Naturfagssenteret jobber med flere prosjekter, inkludert "Naturfagløftet", som har til hensikt å forbedre trivsel og læring i skolen gjennom variert og praktisk undervisning. De annonserer også årets Naturfagkonferanse, som vil være gratis og fokusere på aktuelle temaer innen naturfag, samt tilby konkrete undervisningsopplegg og ressurser til lærere. Ressurser Barn og unge med stort læringspotensial Forskning fra Språksterk Tidsskriftet Naturfag 1/25 - Ute Naturfagkonferansen. Tema: Naturfag i en verden i endring Se ellers ressursene på naturfagsenteret.no Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no
Det er sommeravslutning i Naturfagpodden og vi avslutter også temaet lek i begynneropplæringen, med stemmen fra praksisfeltet. Fra før av har vi fått forskerperspektivet (ep. 31), psykiaterperspektivet (ep. 45) og nå får vi høre fra rektor ved Ridabu skole, Per Oskar Stai, som har ledet arbeidet med lek i begynneropplæringen i seks skoler i Hamar kommune. For å få helheten, anbefaler vi også å høre episode 31 med Aslaug Becher og Elisabeth Bjørnestad, og episode 45 med Charlotte Lunde. Ressurser: Aktuelle ressurser fra forskerfrø.no: Ressurser aktuelt for 1.-4. klasse på Forskerfrø Mer lek i skolen Pedagogiske / didaktiske fagartikler Naturfagsenterets ressurser: Undervisningsressurser for 1.-2. trinn Skaperskolen Uterommet Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send epost til post@naturfagsenteret.no Referat fra samtalen Merk: Referatet er KI-generert og kan inneholde unøyaktigheter. Prosjektets opprinnelse og formål: Ridabu skole i Hamar kommune har initiert et prosjekt som fokuserer på lek i begynneropplæringen. Etter å ha identifisert en utfordring med at enkelte elever, spesielt guttene, ble fort lei og utviste urolig atferd, bestemte skoleledelsen seg for å utforske nye pedagogiske metoder. Inspirert av L97-rapporten, samarbeidet skolen med eksterne utdanningsinstitusjoner, som OsloMet, for å utvikle en strukturert ramme for lekbasert læring. Prosjektet involverer seks skoler i Hamar-området, og leken er ment å engasjere elever på en måte som fremmer både sosial og faglig mestring. Implementering og metodikk: Prosjektet har ført til endringer i det fysiske og pedagogiske læringsmiljøet, hvor klasserommene har blitt mer lekvennlige ved å fjerne tradisjonelle pulter og integrere lekemateriell. Lærerne har fått opplæring i forskjellige typer lek, som frilek og mer strukturert rammelek, hvor barn kan utøve rollelek innen forskjellige temaer, som hotell-lek eller “gata vår”. Lærerne får tid til å observere, engasjere seg, og jobbe individuell med elever som trenger ekstra støtte, noe som fremmer en mer personlig undervisningsform. Effekter på elevmiljøet og læring: Leken har vist seg å ha positive effekter på det sosiale miljøet i klasserommene. Elevene opplever økt mestringsfølelse og utvikler bedre samarbeidsevner ved å leke seg inn i læringen. Klassemiljøet har blitt mer harmonisk med færre konflikter, og elever når fortsatt faglige mål gjennom lekens innarbeidede læringsmomenter som inkluderer bokstav-, og talløvelser. Leken fremmer også integrering av tospråklige elever, og den naturlig utviklede mestringsfølelsen bidrar til elevenes lyst til å lære. Engasjement fra lærere og foreldre: Lærere har omfavnet prosjektet og finner det inspirerende og praksisnært, selv om omstillingen krever tid og innsats for å planlegge og organisere opplæringen. Foreldre uttrykker stor tilfredshet med prosjektet, spesielt fordi leken er kjent fra barnehagesystemet og gjør overgangen til skolen mindre skremmende. Det bidrar til trygge elever og økt trivsel, som igjen møter læreplanmål på en naturlig måte. Prosjektet viser potensial til å inspirere andre skoler til å inkludere lek som en sentral del av undervisningen.
