Alt jeg aldri sa høyt

Jeg har begynt å legge merke til noe litt merkelig med meg selv. Jeg kan være så sliten at jeg nesten ikke klarer å holde øynene åpne. Etter jobb, hockey og alt annet som skjer i løpet av dagen. Men likevel klarer jeg ikke å gå og legge meg. Og jeg tror det handler om mer enn at jeg bare vil være våken litt lenger. For noen ganger føles det nesten som om jeg prøver å utsette morgendagen. Ikke fordi jeg ikke vil leve, men fordi jeg vet at når jeg våkner, begynner alt på nytt. Alle forpliktelsene, tankene, bekymringene og de tingene jeg prøver å håndtere hver eneste dag. I denne Biltanker-episoden prøver jeg å forstå hvorfor jeg gjør dette mot meg selv. Om det handler om stress, behovet for litt tid som bare er min, eller om jeg noen ganger ender opp med å gjøre livet vanskeligere for meg selv uten helt å forstå hvorfor. Og kanskje handler det også om hvor vanskelig det kan være å gi slipp på en god dag når man er redd for at morgendagen skal bli vond igjen. Ingen ferdig fasit denne gangen heller. Bare noen ærlige tanker om søvn, det å være sliten, og hvorfor vi noen ganger fortsetter med ting vi vet ikke gjør oss godt. 🤍 Nettside: www,andreotterstad.no Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg. Les mer på www.sambla.no

På et tidspunkt begynte kroppen min å se friskere ut. Jeg spiste mer. Vekten gikk riktig vei. Utenfra kunne det se ut som om ting endelig begynte å ordne seg. Problemet var bare at hodet mitt ikke hadde fått det samme memoet. I denne episoden snakker jeg om hvordan det føltes da menneskene rundt meg begynte å senke skuldrene samtidig som jeg fortsatt hadde full krig på innsiden. Om frykten for å miste hjelp fordi kroppen viste bedring, om å klare å spise samtidig som tankene fortsatt kvernet, og om hvorfor utseendet aldri kan fortelle hele historien om hvor langt noen har kommet i en spiseforstyrrelse. For noen ganger er ikke det vanskeligste å få kroppen til å følge etter. Det vanskeligste er alt som skjer etter at gaffelen er lagt ned. Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg. Les mer her: https://www.sambla.no/?utm_source=andreotterstad&utm_medium=podcast&utm_campaign=samarbeid www.andreotterstad.no

Jeg er 25 år, holder foredrag, jobber, spiller hockey og prøver å få hverdagen til å gå rundt. Men sannheten er at jeg fortsatt synes voksenlivet er ganske skummelt. I denne Biltanker-episoden begynner jeg egentlig med et spørsmål: Hva ved livet mitt akkurat nå kommer jeg til å savne om ti år, uten at jeg tenker over det i dag? Men som vanlig ender tankene opp et litt annet sted. For jeg merker hvor mye energi jeg bruker på små ting. På å gjøre feil, på å ikke strekke til, og på å prøve å ha kontroll over ting jeg egentlig ikke kan kontrollere. Og samtidig prøver jeg å fremstå som en voksen fyr som har skjønt hvordan livet fungerer. Men jeg har jo ikke det. Så dette ble en ganske ærlig Biltanker om det å være 25, føle seg litt fortapt i voksenlivet, og prøve å finne ut av ting mens livet skjer rundt deg. For kanskje er det ikke så farlig å ikke vite helt hva man driver med. 🤍 Nettside: www.andreotterstad.no Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg. Les mer på www.sambla.no

Hva skjer når du endelig får en god dag, og hodet ditt bruker den mot deg? I stedet for å kjenne mestring, kan tanken komme med en gang: Hvis dette gikk så lett i dag, var jeg egentlig syk i det hele tatt? Har jeg overdrevet? Har jeg løyet? Fortjente jeg egentlig hjelp? I denne episoden snakker jeg om den merkelige følelsen av å måtte bevise sin egen sykdom for seg selv, om hvordan én god dag kan starte en hel gransking av fortiden, og om den indre stemmen som nekter å la selv de små seirene få være seire. For en god dag betyr ikke at de dårlige dagene var løgn. Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg. Les mer her: https://www.sambla.no/?utm_source=andreotterstad&utm_medium=podcast&utm_campaign=samarbeid www.andreotterstad.no

Jeg har begynt å holde foredrag, og det har fått meg til å innse noe ganske merkelig. Jeg kan sitte alene foran en mikrofon og fortelle om de vanskeligste tingene jeg har opplevd. Legge det ut til tusenvis av mennesker uten å tenke så mye over det. Men sett meg foran 200 mennesker som faktisk ser på meg, og plutselig er jeg overbevist om at alle synes jeg er en idiot. 😂 I denne Biltanker-episoden, på vei til bortekamp mot Sparta, snakker jeg om hvordan det har vært å holde foredrag for TINE, frykten for å bli dømt, og hvorfor det er så vanskelig å akseptere at man kan gjøre feil. Det blir også litt hockey, en ganske klein historie om å snakke positivt til seg selv i speilet, og noen ærlige tanker om hvorfor det noen ganger er så vanskelig å føle at man fortjener hjelp. En litt spontan episode om prestasjonspress, selvkritikk og det å prøve å gi seg selv litt mer rom til å være menneske. 🤍 Nettside: www.andreotterstad.no Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg. Les mer på www.sambla.no

Vi har blitt mye flinkere til å snakke om psykisk helse. Men jeg vet ikke om vi alltid har blitt flinkere til å snakke ærlig om den. For det er forskjell på å være ærlig og å være detaljert. Jeg tror ikke vi trenger å forklare fremgangsmåter, tall eller ting som kan gjøre noen sykere. Men jeg tror vi må tørre å si ordene. Bulimi. Depresjon. Selvmord. Selvhat. At du gjorde deg selv syk. At du ikke ville bli frisk. At det noen ganger føltes tryggere å ha det vondt enn å få det bra. For da jeg satt alene og hadde det som verst, trengte jeg ikke en penere versjon av sannheten. Jeg trengte å høre noen si: «Jeg har kjent på det også.» I denne episoden snakker jeg om hvorfor jeg begynte med Alt Jeg Aldri Sa Høyt, hvor grensen går mellom ærlighet og overdeling, og hvorfor jeg ikke lenger vil redigere bort de mest ærlige delene av historien min bare fordi de kan være ubehagelige å høre. Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg. Les mer her: https://www.sambla.no/?utm_source=andreotterstad&utm_medium=podcast&utm_campaign=samarbeid www.andreotterstad.no

Jeg vet ikke om det bare er jeg som begynner å bli gammel, men i det siste har jeg begynt å savne de merkeligste tingene fra barndommen. Gamle brusflasker, blå slush på Mix, DVD-utleie, Happy Meal-leker og den følelsen av at verden var litt annerledes før. Men mens jeg satt og mimret, begynte jeg å lure på om det egentlig var alle disse tingene jeg savnet. Eller om det var følelsen av å være liten. For selv om jeg har mange gode minner, sitter jeg også med en følelse av at jeg gikk glipp av deler av barndommen min. Ikke fordi jeg ikke opplevde noe, men fordi jeg brukte så mye av den tiden på å ha det vanskelig. Og kanskje er det nettopp derfor nostalgien treffer meg så hardt. Denne Biltanker-episoden ble en litt uplanlagt samtale om gamle minner, det å bli voksen, og sorgen over en tid man aldri får tilbake. 🤍 Nettside: www.andreotterstad.no Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg. Les mer på www.sambla.no

Jeg kan få hundre tegn på at noen liker meg. Likevel kan én melding uten et hjerte, én kommentar eller ett annerledes tonefall være nok til at hodet mitt bestemmer seg for at noe er galt. At du egentlig ikke liker meg. At jeg har gjort noe feil. At du kommer til å forlate meg. Eller at du bare ikke har oppdaget hvem jeg «egentlig» er ennå. I denne episoden snakker jeg om selvhat, people pleasing, redselen for å bli forlatt og hvorfor jeg føler at jeg hele tiden må gjøre meg fortjent til plassen min i andre menneskers liv. Om å overanalysere meldinger, kødding mellom venner, førsteinntrykk, og hvorfor den samme frykten til og med følger meg inn på jobb. For kanskje det ikke alltid handler om hva andre mennesker tenker om deg. Kanskje du leter etter dine egne tanker om deg selv hos dem. Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg. Les mer her: https://www.sambla.no/?utm_source=andreotterstad&utm_medium=podcast&utm_campaign=samarbeid www.andreotterstad.no

Jeg har hørt Matthew Perrys selvbiografi to ganger nå. Og det er noe med historien hans som har truffet meg på en måte jeg ikke helt har klart å forstå. Jeg har aldri hatt et alkoholproblem, og dette er heller ikke en episode hvor jeg prøver å fortelle meg selv at jeg har det. Men enkelte av følelsene han beskriver rundt avhengighet fikk meg til å kjenne igjen noe i meg selv. Den følelsen av ro. Av at noe slipper litt taket. Og ubehaget ved å merke at en del av meg kan bli dratt mot den følelsen når jeg ikke har det bra. Så denne episoden ble egentlig et forsøk på å forstå hvorfor historien hans traff meg. Om forholdet mitt til alkohol, frykten for å miste kontroll, ting jeg kjenner igjen fra årene med spiseforstyrrelse, og hvorfor jeg noen ganger fortsatt føler at noe mangler, selv når livet på papiret egentlig er ganske bra. Jeg vet ikke hva svaret er. Og kanskje trenger jeg ikke vite det heller. Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg. Les mer her: https://www.sambla.no/?utm_source=andreotterstad&utm_medium=podcast&utm_campaign=samarbeid www.andreotterstad.no

Jeg visste at spiseforstyrrelsen ødela meg. Jeg visste hvor alvorlig det kunne bli. Likevel var det en del av meg som ikke ville gi slipp. Hvorfor? I denne episoden prøver jeg å forstå noe jeg egentlig aldri har klart å forklare: hvordan noe som gjør deg så vondt samtidig kan føles som trygghet, kontroll, identitet og mestring. Hvordan en stemme som river deg ned kan bli den stemmen du stoler mest på. Og hvordan du kan ønske å bli sett og hørt, samtidig som du ikke vil at noen skal ta sykdommen fra deg. Dette er kanskje en av de vanskeligste sidene ved spiseforstyrrelsen min å sette ord på. Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg. Les mer her: https://www.sambla.no/?utm_source=andreotterstad&utm_medium=podcast&utm_campaign=samarbeid www.andreotterstad.no

Jeg visste oppriktig ikke hva jeg skulle snakke om da jeg startet denne episoden. Jeg har følt meg ganske nummen i det siste, samtidig som veldig mye i livet egentlig går bra. Og et eller annet sted underveis i denne praten begynte jeg å forstå noe jeg ikke hadde tenkt på før. At mørket fortsatt kan føles kjent. Nesten trygt. Som å komme inn i varmen etter å ha stått ute i snøstorm. Forskjellen er kanskje bare at jeg ikke er like redd for det lenger. Jeg kan være der litt, kjenne på det, og så gå igjen. Det ble en episode om depresjon, om å lete etter en lysbryter som ikke føles som den finnes, om fyrstikker i baklomma og om å klare de neste fem minuttene når hele veien frem føles altfor lang. Jeg visste ikke helt hvor denne episoden skulle da jeg begynte. Kanskje det er litt av poenget med Biltanker. www.andreotterstad.no Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg. Les mer på Sambla.no via lenken i episodebeskrivelsen.

Har du noen gang sagt én ting i en samtale – og fem sekunder senere vært helt sikker på at alle synes du var idiot? Eller sett deg selv fra én dårlig vinkel og latt det ene øyeblikket bestemme hvordan du føler deg resten av dagen? I denne episoden snakker jeg om hva som skjer når en følelse blir så sterk at vi begynner å behandle den som fakta. Når «jeg føler at jeg dreit meg ut» blir til «jeg dreit meg ut». Når «jeg føler meg lat» blir til «jeg er lat». Og når én liten tanke plutselig får lov til å skrive historien om hele dagen. Jeg snakker om mitt eget tankekjør, hvorfor det kan være så vanskelig å skille mellom det vi vet og det vi antar , og det ene spørsmålet som har hjulpet meg mest når hodet begynner å løpe av gårde: Hva vet jeg – og hva antar jeg? For en følelse kan være helt ekte uten at alt den forteller deg nødvendigvis er sant. 🤍 www.andreotterstad.no Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg. Les mer her: https://www.sambla.no/?utm_source=andreotterstad&utm_medium=podcast&utm_campaign=samarbeid

Ting begynner faktisk å falle litt på plass. Og av en eller annen grunn skremmer det meg. I denne episoden prøver jeg å forstå hvorfor jeg går og venter på at noe skal gå galt når livet egentlig går ganske bra. Hvorfor ro kan føles mer utrygt enn kaos, hvordan jeg kan ende opp med å selvsabotere bare for å få den smellen jeg allerede går og venter på – og hvorfor det er så vanskelig for meg å tro at en god dag bare kan etterfølges av… en helt vanlig dag. Underveis ender jeg opp et sted jeg ikke hadde forventet da jeg startet opptaket. Om det å begynne å like livet igjen, tiden jeg føler jeg har mistet, og hvordan fortiden kanskje kan få være med meg uten at den trenger å bestemme hvor jeg skal videre. Nettside: www.andreotterstad.no Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg. Les mer på https://www.sambla.no/?utm_source=andreotterstad&utm_medium=podcast&utm_campaign=samarbeid

Jeg visste hva jeg gjorde. Jeg visste at det ikke var bra. Likevel kunne det føles som den eneste måten å få noen sekunder med ro. For meg handlet bulimi etter hvert om mye mer enn mat. Det handlet om angst, kontroll, skam, hemmelighold – og den merkelige overgangen fra å føle at jeg valgte noe, til å innse at jeg ikke følte jeg hadde et valg lenger. I denne episoden prøver jeg ikke å forklare hvordan . Jeg vil heller snakke om hvorfor. Om følelsen av lettelse, frykten for å bli avslørt, alle gangene jeg lovet meg selv at «dette var siste gang», og øyeblikket hvor det som skulle gi meg kontroll begynte å ta kontrollen fra meg. Til deg som kjenner deg igjen: Du har ingenting å skamme deg over. Det kan føles helt umulig å bryte et mønster når du står midt i det, men det betyr ikke at det alltid kommer til å være sånn. 🤍 www.andreotterstad.no Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg. Les mer her: https://www.sambla.no/?utm_source=andreotterstad&utm_medium=podcast&utm_campaign=samarbeid

Det skjer veldig mye i livet mitt akkurat nå. Ny jobb, hockey, foredrag og ganske mange nye mennesker og inntrykk på én gang. Og når jeg kjenner at jeg mister kontroll på alt rundt meg, merker jeg at gamle mønstre begynner å banke litt på døra igjen. I denne episoden prøver jeg å forstå hvorfor stresset mitt så fort ender opp i mat og kontroll – og innser underveis at det kanskje handler om noe helt annet: frykten for at andre skal se på meg slik jeg ser på meg selv. Jeg svarer også på spørsmål fra dere om hva som fikk meg til å søke hjelp, og hvordan jeg håndterer overtenking når hodet begynner å løpe fra meg. www.andreotterstad.no Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg. Les mer på https://www.sambla.no/?utm_source=andreotterstad&utm_medium=podcast&utm_campaign=samarbeid

Det finnes mange ting man kan begynne å gjøre i en spiseforstyrrelse som føles så rare at man aldri forteller noen om dem. Jeg kunne se på andre mennesker spise i timevis. Lese menyer til restauranter jeg aldri skulle på. Fylle imaginære handlekurver med mat jeg ikke kom til å kjøpe. Drømme om mat. Trekke meg unna mennesker fordi jeg ikke kunne kontrollere hva dagen kom til å inneholde. Og lenge trodde jeg at mye av dette bare var meg. I denne episoden går jeg gjennom noen av de små og store tingene spiseforstyrrelsen fikk meg til å gjøre – og hvordan sykdommen etter hvert tok så mye plass at jeg ikke alltid visste hva som var personligheten min, og hva som egentlig bare var sykdommen. Dette er ikke en sjekkliste på om du er «syk nok». Det er bare en episode til deg som kanskje har sittet alene og tenkt: «Hvorfor gjør jeg dette?» For kanskje er du ikke så alene om det som du tror. 🤍 www.andreotterstad.no Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg. Les mer på Sambla.no: https://www.sambla.no/?utm_source=andreotterstad&utm_medium=podcast&utm_campaign=samarbeid

Noen ganger går ting egentlig helt greit, men hodet nekter å stole på det. I denne episoden snakker jeg om hvorfor jeg alltid går og venter på at noe skal gå galt, hvorfor små problemer kan føles enorme, og hvordan hodet mitt klarer å gjøre «helt ok» om til «nå har jeg driti meg ut». Jeg svarer også på spørsmål fra dere om depresjon, det å være redd for å åpne seg, og hva som skjer når noen rundt deg vil si ifra før du selv føler deg klar. En ganske ekte Biltanker om katastrofetanker, verdi, å ta plass og hvor vanskelig det kan være å tro at ting faktisk kan gå bra for deg også. www.andreotterstad.no Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg. Les mer på ⁠https://www.sambla.no/?utm_source=andreotterstad&utm_medium=podcast&utm_campaign=samarbeid⁠

Hva skjer når du har brukt så lang tid på å overleve at du plutselig må begynne å leve? I denne episoden snakker jeg om overgangen fra å bare komme seg gjennom dagen til å faktisk skulle planlegge en fremtid. Om hvor skummelt det kan være å forlate noe som var vondt, men samtidig kjent og forutsigbart, og om å finne ut hvem du er når sykdommen ikke lenger skal få definere deg. Jeg snakker også om gamle mønstre, tilbakefall, identitet og frykten for alt det ukjente som venter utenfor det livet du har blitt vant til. For kanskje det vanskeligste ikke alltid er å overleve. Kanskje det vanskeligste er å bestemme seg for at du faktisk skal være her, og så finne ut hvordan du vil leve. 🤍 www.andreotterstad.no Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg. Les mer på https://www.sambla.no/?utm_source=andreotterstad&utm_medium=podcast&utm_campaign=samarbeid

Denne episoden startet egentlig med at jeg prøvde å forstå hvorfor Biltanker er så vanskelig å spille inn. For når jeg først setter meg ned og faktisk må kjenne etter, kommer det frem ting jeg vanligvis bare går videre fra. Om å føle seg mer hjemme i tristhet enn i glede. Om å ikke helt vite hvem man er når sykdom, hockey og gamle identiteter har fått definere så mye. Og om hvor merkelig det er når noe som har gjort deg så vondt samtidig føles vanskelig å gi slipp på. Og midt oppi alt dette: Sverige, jobb, hockey og et liv som plutselig skjer veldig fort. www.andreotterstad.no

Hvor syk må du egentlig bli før du føler at du fortjener hjelp? I denne episoden snakker jeg om følelsen av aldri å være «syk nok». Om å sammenligne seg med mennesker som virker sykere, fortsatt fungere i hverdagen og derfor tenke at det ikke kan være alvorlig nok, og om frykten for å ta plassen til noen som trenger hjelpen mer. Jeg deler hvordan dette så ut for meg gjennom spiseforstyrrelse, depresjon og mørke tanker, og hvordan målstreken for hva som var «sykt nok» bare fortsatte å flytte seg. For kanskje spørsmålet ikke burde være: «Er jeg syk nok?» Kanskje det viktigste spørsmålet er: «Hvor mye tar dette fra livet mitt?» 🤍 www.andreotterstad.no