Optimisten, Pessimisten & Realisten

Supertirsdag fra DC: Lame Duck, Angry Duck – eller Supercharged Duck? Det er valgdag i USA, og vi rapporterer fra Washington DC! Hvordan er stemningen hos republikanerne og demokratene mens amerikanerne avgjør hvem som skal kontrollere Kongressen? Vi tar for oss Iran, Tucker Carlsons dramatiske advarsler og hvorfor analysen hans møter betydelig skepsis. Vi gir en siste oppdatering om mellomvalget, og spør om Donald Trumps oppsiktsvekkende opptreden ved Reflecting Pool dagen før valget var et bevisst strategisk valg. Og det store spørsmålet: Hva slags president får vi etter valget? En svekket Lame Duck , en rasende Angry Duck – eller en Trump som svarer på motgang med enda mer maktbruk: Angry Supercharged Duck ? En valgdagsspesial fra maktens sentrum, med politikk, alvor og en smule amerikansk absurditet. Flere oppdateringer kommer utover kvelden. God lytting! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Michigan-dramaet: Talekunst, momentum og målinger som nesten er for gode Michigan-dramaet: Talekunst, momentum og målinger som nesten er for gode Dramaet i Michigan fortsetter. Vi sammenligner to svært forskjellige politiske opptredener: Abdul El-Sayeds introduksjon av Barack Obama i Detroit og Haley Stevens' krevende møte med CNNs Anderson Cooper. Hva betyr egentlig evnen til å begeistre, forklare og overbevise i amerikansk politikk? Vi ser også på momentum i mellomvalg. Når velgerne beveger seg tydelig i én retning, kan utslagene komme i mange delstater samtidig. Men historien byr også på unntak. De siste New York Times/Siena-målingene viser oppsiktsvekkende gode tall for Demokratene. Er de for optimistiske? Og hvorfor fortjener tallene fra Texas likevel særlig oppmerksomhet? Til slutt: Jared Kushner og boken han helst ville vært foruten. Vi ser på hvordan forfatter Matthew Cole presenterer sine alvorlige og omstridte påstander. God lytting! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mandagsoptimisten: Sviket i Michigan – og 11 prosentpoeng med håp Hva blir egentlig effekten av Haley Stevens' oppsiktsvekkende støtte til republikaneren Mike Rogers, bare to dager før senatsvalget i Michigan? Samme helg kommer en nesten sjokkerende positiv måling for demokraten Abdul El-Sayed: Han leder med hele 11 prosentpoeng. Men andre målinger viser mindre forsprang, og det er gode grunner til å være forsiktig med å tro at ledelsen blir så stor på valgdagen. I denne korte Mandagsoptimisten ser vi også mot guvernørvalgene i de amerikanske vippestatene. De kan få stor betydning for presidentvalget i 2028 – ikke minst for hvordan valgene administreres, og hvordan tilliten til resultatene ivaretas. En kort oppdatering om politisk dramatikk, usikre tall og grunner til forsiktig optimisme. Og så har vi med eminent Fox-forklaringskomiker - som har sett på ostekake-skandalen og Obama. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

SøndagsExtra: Sviket i Michigan – og håpet i Texas Kåre Aas er i Washington DC idet et oppsiktsvekkende politisk brudd ryster Demokratene. Haley Stevens, som fikk omfattende støtte fra partiets etablerte maktapparat i senatsnominasjonen i Michigan, har valgt å støtte republikaneren Mike Rogers fremfor partiets egen kandidat, Abdul El-Sayed. Hva får en demokrat til å gå så langt mot sin egen partifelle, bare to dager før valget? Og hva forteller konflikten om splittelsen mellom partiets sentrum og progressive fløy, særlig i synet på Israel? Men Michigan er ikke avgjort. Målingene før valget gir El-Sayed fortsatt grunnlag for å kjempe om senatsplassen. Og det finnes lysere tall andre steder: I Texas viser flere målinger at James Talarico står sterkt i oppgjøret med Ken Paxton. En SøndagsExtra om svik, partimakt og et amerikansk valg der velgerne fortsatt har siste ord. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tre dager før mellomvalget i USA er det politiske kartet i bevegelse. Kåre Aas rapporterer fra Washington DC, Gjermund fra Follo, og sammen undersøker de hvorfor republikanerne plutselig må kjempe hardt i delstater de lenge har tatt for gitt. I Iowa forsøker Ashley Hinson å markere avstand til Trump. I Kansas og South Carolina er det uventet jevnt, mens Susan Collins kjemper for sin politiske overlevelse i Maine. Samtidig avlyser Trump valgkamparrangementer – før han ombestemmer seg. Og så er det Elon Musk. Med nær 450 millioner dollar i politiske bidrag reiser han et større spørsmål: Hvor mye makt kan én milliardær kjøpe i et demokrati? Vi diskuterer også hva Trump vil gjøre etter valget, og hvorfor selv paven nå blander seg inn i den amerikanske valgfortellingen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva kan skje når Donald Trumps politiske interesser møter det amerikanske valgsystemet? Og hva skjer etter at stemmene er talt? På Sentralen møter vi Anders Romarheim, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier, til en samtale om mellomvalget 3. november og de politiske og demokratiske prøvene som kan følge. Vi diskuterer velgerundertrykking, velgerskremming og risikoen for at valgresultater blir utfordret. Romarheim peker særlig på Texas og forklarer hvorfor han mener delstaten fortjener oppmerksomhet. Vi løfter også blikket mot Europa: Hvilket diplomatisk handlingsrom har Norge og Finland mellom Trump og Putin? Og hvem skal føre MAGA-bevegelsen videre når valget er over? Til slutt blir det Halloween, hard rock og et rødt slips. Også alvorlige tider trenger et lydspor. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trump under press – Kåre på vei til Washington. Netanyahu uten flertall. Og Musk truer med vold (forsøk på tøff tone, men læll) I USA er tallet 4 helt essensielt - det er 4 delstatssenatsseter Demokratene må ta tilbake fra Republikanerne for å få flertall. Med sine mandater kan de arabiske partiene få en avgjørende rolle. Hva kan utfordreren Gadi Eisenkot få til? Samtidig nærmer USA seg mellomvalget 3. november. Trump møter økende misnøye, og Demokratene øyner muligheter – også i republikanske bastioner som Texas. Men hva skal partiet faktisk bruke makten til dersom det vinner? Vi diskuterer også Elon Musks innflytelse, Starlink i Ukraina og spørsmålet om demokratisk kontroll over teknologigigantene. Og midt i det hele sitter Kåre på Gardermoen, på vei til Washington for møter med blant andre Fiona Hill, tidligere sikkerhetspolitisk rådgiver i Trump-administrasjonen, og Damon Wilson, leder for National Endowment for Democracy. En samtale om valg, makt og hvem som egentlig bestemmer. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skitne triks og målingsangst: Oktober er ikke over og Kåre er in flight! Fem dager før det amerikanske mellomvalget fortsetter oktober å levere overraskelser. Og denne gangen er det Demokratene som er tatt med fingrene i valgkampkakeboksen. New York Times har avslørt hvordan folk med forbindelser til Mary Peltolas demokratiske valgkamp i Alaska forsøkte å få en ekstra Dan Sullivan inn på stemmeseddelen. Målet var å skape forvirring rundt den republikanske senatoren med samme navn – og kanskje vippe et av USAs viktigste senatsvalg. Men er det ulovlig å overtale noen til å stille til valg? Ikke nødvendigvis. Og hvor mange velgere i Alaska har egentlig unngått å få med seg at den ene Dan Sullivan er en republikansk senator, mens den andre er en pensjonert lærer? Vi trekker parallellen til Florida, der en republikansk politisk operatør ble dømt etter å ha betalt 50 000 dollar til en kandidat med samme etternavn som en demokratisk senator. Der ble valget avgjort med bare 32 stemmers margin. Forskjellen mellom politiske skitne triks og straffbare handlinger er viktigere enn man skulle tro. Og så er det et annet spørsmål: Hvorfor kan slike avsløringer ramme Demokratene hardere enn Republikanerne? Er forventningene til partiene forskjellige? Og kan et parti som forsvarer demokratiske spilleregler lettere bli straffet når det selv tøyer dem? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oktober-overraskelsene er ikke over – og tallene er ville Det er fem dager igjen til mellomvalget i USA. Og oktober har tydeligvis ingen planer om å avslutte i stillhet. I Alaska har New York Times avdekket at den demokratiske valgkamporganisasjonen arbeidet for å få en ekstra Dan Sullivan inn på stemmeseddelen – med håp om at navneforvirringen kunne skade den republikanske senatoren med samme navn. Historien setter Trump-administrasjonens kontroversielle søksmål i et nytt lys. Hva skjer når partiene utfordrer valgordningens grenser for å skaffe seg fordeler? Og hva skjer når justisdepartementet trekkes inn i kampen? Samtidig fortsetter Epstein-saken å kaste skygger over amerikansk politikk. Vi ser på de nye opplysningene og spørsmålene de reiser. Men dagens viktigste historie ligger kanskje i tallene. En fersk måling fra New York Times og Siena viser dødt løp i senatsvalget i South Carolina. Et politisk jordskjelv i en delstat Trump vant med nesten 18 prosentpoeng i 2024. Og South Carolina er langt fra alene. I Texas, Alaska, Kansas, Iowa og Ohio viser målingene en oppsiktsvekkende demokratisk fremgang sammenlignet med presidentvalget for to år siden. Delstater som nylig virket trygt republikanske, kan nå være med på å avgjøre hvem som kontrollerer Senatet. Vi går gjennom tallene fra Nate Silvers FLIPR-modell og undersøker hvor store forskjellene faktisk er. Hvor mange republikanske senatsseter står i fare? Hvor realistisk er et demokratisk flertall? Og dersom Demokratene klarer å ta Senatet – er det da rimelig å snakke om en blå bølge? Så er det pengene. Elon Musk og de republikanske valgkamporganisasjonene har mobilisert svimlende summer for å bevare kontrollen over Kongressen. Hva får man egentlig for hundrevis av millioner dollar når velgerne begynner å bevege seg i motsatt retning? Og hvorfor havner Demokratene stadig i situasjoner der de må svare på og ta avstand fra motstandernes valgkampfortellinger, snarere enn å diskutere sin egen politikk? I dagens korte oppdatering skiller vi oktober-overraskelsene fra det som kan vise seg å være langt viktigere: en velgerbevegelse som er synlig på tvers av store deler av det politiske kartet. Fem dager igjen. Oktober er ikke over. Og tallene forteller en historie som kan få enorme konsekvenser for Trumps siste to år som president. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Netanyahu i limbo – og Trump i trøbbel Israel har gått til valg, men ingen av de politiske blokkene ser ut til å ha sikret seg flertall. Benjamin Netanyahu kan fortsatt bli statsminister, selv om motstanderne hans samlet gjør det sterkt. Hva forteller resultatet om israelsk politikk etter krigene i Gaza og Iran? Og hvem kan egentlig samle de 61 representantene som trengs for å styre landet? Samtidig er det bare seks dager igjen til det amerikanske mellomvalget. Republikanerne kjemper for å beholde kontrollen over Kongressen, mens demokratene håper på politisk gjennombrudd i delstater de lenge har slitt med å vinne. Og i rettssalene møter Trump-administrasjonen motstand. I California har en føderal ankedomstol avvist justisdepartementets forsøk på å få satt til side tusenvis av stemmesedler. I Alaska fortsetter striden om to senatskandidater med nesten samme navn. Andre rettsavgjørelser reiser spørsmål om grensene for presidentens kontroll over føderale myndigheter. Det bringer oss tilbake til spørsmålet vi stilte Tonje Brenna i Supertirsdag: Bryr Trump seg egentlig om å vinne? For dersom politisk makt i stadig større grad kan utøves gjennom presidentordrer, institusjonell kontroll, penger og teknologi, hva betyr da et valgnederlag? Peter Thiel har lenge argumentert for at teknologi kan tilby en vei utenom tradisjonell politikk. Med kunstig intelligens har den tanken fått ny aktualitet. Samtidig bruker Elon Musk enorme summer på å hjelpe republikanerne, ikke minst i kampen om Texas. Kanskje forteller det oss at teknologien ennå ikke kan erstatte politikken. Og at valg fortsatt betyr mer enn noen av de mektigste menneskene i verden skulle ønske. En kortepisode om Israels politiske Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Supertirsdag ekstrasending siden Mette Fredriksen har rantet om at hennes nabolands ledere, Finland og Noreges Stub og Støre, har hatt en samtale med Putin. Kåre Aas splainer for Eriksen og Fredriksen hvorfor dette er bra, hvorfor det burde vært gjort tidligere, men at det selvsagt ikke skjeddee mot Ukraina sine ønsker eller interesser. Og ei heller at det var uønsket fra Europa øvrig. Tok også med litt humor på Troy Jacksons bekostning - altså Demokratenes senatskandidat i Maine. Fordi det var sjeldent moro gjennomgang av hva som er lov og ikke lov i familie og mellom familier. Lik og del go anbefal Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bryr Trump seg om han taper? – med Tonje Brenna. Og hva betyr det at Trump gjør alle store politiske handlinger MOT også sine egne velgeres ønsker? Hva betyr det at han ikke hjelper sitt eget parti for amerikanerne? Og Norge. Ukraina. Og Nato? Syv dager før det amerikanske mellomvalget er Donald Trump på vei inn i et mulig stort politisk nederlag. Men bryr han seg egentlig? Og enda viktigere: Hvor mye betyr et valgnederlag dersom presidenten uansett har tenkt å fortsette å samle makt rundt seg selv? I denne Supertirsdag-episoden møter vi Tonje Brenna, parlamentarisk leder og nestleder i Arbeiderpartiet, til en samtale om det hun opplever som noen av vår tids mest presserende politiske spørsmål. Konsekvensene strekker seg langt utenfor USA – til norsk sikkerhetspolitikk, Ukraina, Midtøsten og hele den internasjonale ordenen. Vi begynner imidlertid med noe som gir grunn til optimisme. I Serbia har en studentdrevet protestbevegelse påført Aleksandar Vučićs maktapparat et historisk valgnederlag. I Brasil har Lula vunnet gjenvalg etter å ha snudd et vanskelig utgangspunkt til seier over Flávio Bolsonaro. To svært forskjellige land, men med en felles påminnelse: Selv sterke og etablerte maktstrukturer kan utfordres når folk organiserer seg nedenfra. Hva kan demokratier lære av dette? Og hva kan Arbeiderpartiet lære av ungdommelig engasjement, grasrotmobilisering og velgere som nekter å godta at utfallet allerede er bestemt? Så vender vi blikket mot USA. Demokratene mobiliserer kraftigere enn mange hadde ventet. I Texas vekker James Talarico ny interesse for et parti som lenge har drømt om å vinne delstaten. Barack Obama har returnert til valgkampen, blant annet med en nådeløs og ganske morsom beskrivelse av Trumps forkjærlighet for gull og overdådige interiører. Men bak valgkampens absurditeter ligger et langt mer alvorlig spørsmål. Hva skjer med den amerikanske maktfordelingen etter 3. november? Trump har i økende grad styrt gjennom presidentordrer og brukt mulighetene som ligger i presidentembetets juridiske fullmakter. Vi diskuterer presidentens immunitet, benådningsmakt, retten til å skjerme fortrolige samtaler og hvordan økonomisk makt, mediemakt og politisk makt kan forsterke hverandre. Kan Kongressen fortsatt sette grenser? Eller er deler av maktkonsentrasjonen allerede så omfattende at et valgnederlag ikke vil endre den politiske kursen vesentlig? For Norge er ikke dette en akademisk diskusjon. Tonje Brenna sitter i Stortingets utenriks- og forsvarskomité og har fulgt hvordan forholdet til USA har forandret seg. Vi spør hvordan norske politikere nå snakker om amerikanerne, hvordan krigen mot Iran påvirker den politiske situasjonen, og hva amerikanske veivalg kan bety for Ukraina og europeisk sikkerhet. Og så er det teknologigigantene. Kunstig intelligens, sosiale medier og en historisk konsentrasjon av penger og innflytelse utfordrer demokratienes evne til å sette egne spilleregler. Er det uunngåelig at politikken må bøye seg for teknologiselskapene? Eller er det nettopp nå muligheten finnes til å kreve at selskapene tar ansvar – og faktisk følger reglene? Vi avslutter med et håpefullt spørsmål om den neste generasjonen. For til tross for en oppvekst preget av skjermer, algoritmer og sosiale medier, ser vi unge mennesker mobilisere for demokrati, sannhet og politisk forandring. Kanskje er ikke demokratiets største problem at de unge har mistet troen på det. Kanskje er utfordringen at de voksne undervurderer dem. En Supertirsdag om Trumps makt, demokratiets motstandskraft og hvorfor det fortsatt finnes gode grunner til politisk optimisme. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Åtte dager til mellomvalget: Trump, drittpakker og kampen om spillereglene Mandag betyr en kortere utgave av Optimisten, Pessimisten og Realisten. Vi plukker opp det som har preget amerikansk politikk gjennom helgen, og ser på hvorfor nettopp disse hendelsene kan bli avgjørende for uka – og ukene – som ligger foran oss. Mindre om alt som har skjedd, mer om det som kommer til å bety noe. Denne mandagen er det åtte dager igjen til mellomvalget i USA. Demokratene ligger an til å vinne flertallet i Representantenes hus, men republikanerne har både penger, politiske kampanjevåpen og teknologiske muligheter som kan gjøre sluttspurten langt mer uforutsigbar enn meningsmålingene antyder. I Alaska har Trump satt justisdepartementet i sving. To senatskandidater med nesten identiske navn har utløst en rettslig konflikt om stemmeseddelen og godkjenningen av valgresultatet. Men saken handler om langt mer enn navneforvirring. Når presidenten selv ber justisdepartementet gripe inn i en valgprosess, reiser det grunnleggende spørsmål om maktfordeling, politisering av rettsapparatet og tilliten til amerikanske valg. Og selv om søksmålet skulle mislykkes, kan det allerede ha oppnådd noe politisk: tvil, forsinkelser og massiv gratis medieoppmerksomhet. I Maine har valgkampen tatt turen langt under beltestedet. En republikansk super-PAC har laget en countrylåt som angriper demokraten Troy Jackson for hans familieliv. Den republikanske senatoren Susan Collins har tatt avstand fra reklamen, men saken illustrerer hvor langt amerikanske valgkamporganisasjoner er villige til å gå. Hvorfor virker negativ reklame så godt? Hva skjer når politiske budskap treffer velgernes mest grunnleggende følelser og verdier? Og finnes det et punkt der drittpakkene blir så grove at de slår tilbake på avsenderen? Og så er det republikanernes kanskje viktigste strategiske fordel: penger, data og kunstig intelligens. Moderne valgkamper handler ikke bare om å overbevise flest mulig, men om å finne akkurat de velgerne som kan avgjøre de riktige valgkretsene. KI kan gjøre politisk kommunikasjon billigere, raskere og mer målrettet. Men hvor mye vet vi egentlig om effekten? Og kan teknologisk presisjon veie opp for en politisk motvind? Vi ser også på de siste valgprognosene, pengene rundt Trump-familien og den amerikanske presidentens vedvarende interesse for Nobels fredspris. Mandagens spørsmål er enkelt, men svaret er alt annet enn det: Hva skjedde i helgen som kan forandre utfallet av det amerikanske mellomvalget – og hva forteller det oss om hvordan makt utøves i dagens USA? En kort mandagsrunde med Optimisten, Pessimisten og Realisten. Om det som nettopp skjedde, og særlig om det vi bør følge med på nå. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

lå bølge eller blå tsunami? Når Republikanerne må bruke tid og ressurser på å forsvare Mississippi, hva forteller det om det amerikanske mellomvalget? Er Demokratene på vei mot en vanlig midtveisframgang – eller kan valgkartet bli langt bredere enn partiene hadde forestilt seg? Vi begynner med mellomvalget, der det nå handler om mer enn de mest omtalte vippestatene. Trumps popularitet, misnøyen med levekostnadene og kampen om uavhengige velgere danner bakteppet. Men det interessante er hvordan dette slår ut i konkrete delstater og valgkretser. Mississippi er et særlig godt eksempel. Når et tradisjonelt republikansk område trekkes inn i diskusjonen om konkurranseutsatte valg, må vi spørre hva som faktisk ligger bak: meningsmålinger, kandidater, mobilisering eller en bredere nasjonal utvikling? Og vi må skille mellom et valg som er blitt tettere, og et valg som faktisk har skiftet karakter. Blå bølge eller blå tsunami? Så går vi til Oslo. Etter møtene mellom Zelenskyj, Støre, Stubb og amerikanske utsendinger er tiden inne for å skille diplomatiets resultater fra de store ordene om dem. Kåre oppsummerer Oslo-prosessen. Hva forsøkte partene å oppnå? Hva kom de videre med? Og hvor mye av det som ble presentert som et mulig diplomatisk gjennombrudd, var egentlig samordning av posisjoner før nye og vanskeligere samtaler? Vi diskuterer hva Norge og Finland kan bidra med, hvorfor Ukrainas egen forhandlingsposisjon er avgjørende, og hvilke begrensninger både Trump og Putin møter når de forsøker å påvirke krigens videre utvikling. Så til den tredje hovedsaken: Dirty politics. I Ohio har Vivek Ramaswamy bidratt til en valgkamp som reiser spørsmål om hvor grensen går mellom aggressiv politisk retorikk og overtramp. Vi ser også på andre eksempler på hvordan personangrep, insinuasjoner og politisk iscenesettelse preger den siste fasen før valget. Hvor mye av dette er uttrykk for en ny politisk kultur – og hvor mye er gammel valgkamptaktikk i nye kanaler? Til slutt: Tre saker i må eller moro. Først Katie Zacharia, Trumps nye pressesekretær. Hva forteller hennes opptredener om Det hvite hus' kommunikasjon, og kan måten administrasjonen møter kritiske spørsmål på få politiske konsekvenser så tett opp mot valget? Deretter Abdul El-Sayed. Hvorfor skaper han så sterke positive reaksjoner hos deler av publikum? Og hvordan virker personlig appell når politikken ellers er preget av konflikt og mistillit? Og til slutt Donald Trumps kommentarer om menn, tiltrekning og romantikk. Fra utsagn om å ville date noens datter til å ha «forelsket seg» i Kim Jong-un: Er dette bare Trumps velkjente humor, en bevisst provokasjon eller en politisk kommunikasjonsform der grenseløshet er en del av poenget? Vi undersøker hva som faktisk er sagt, hvordan utsagnene er blitt mottatt, og hvorfor en kommentar som ville skapt problemer for én politiker, kan fungere annerledes for en annen. Fra Mississippi til Oslo, Ohio og Det hvite hus: En episode om politisk makt, diplomatiets grenser og retorikken som former valgkampen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjedde egentlig i Oslo? Knut er klar for å sette skapet på plass og hvem som kom best ut av dette. Hvem kom godt ut, og hvem forsto ikke hva som egentlig skjedde. Trump, Putin og illusjonene om et nytt Jalta Hva skjedde egentlig under Ukraina-samtalene i Oslo? Og hvorfor kan svaret være et ganske annet enn det man fikk inntrykk av gjennom de store overskriftene? I Torsdagsoptimisten har vi med oss Knut Hauge , tidligere norsk ambassadør til NATO og Russland. Han følger krigen og diplomatiet tett, ikke bare gjennom vestlige medier, men også gjennom russiske og ukrainske nyhetskanaler, kommentatorer og andre åpne kilder. Vi har bedt ham gjøre opp status. Hva forsøkte Volodymyr Zelenskyj, Jonas Gahr Støre og Alexander Stubb å oppnå i Oslo? Hvilke forventninger var realistiske? Og hvilke forestillinger om stormaktsdiplomati bør vi være særlig skeptiske til? For i debatten om Ukraina dukker det stadig opp en gammel idé: at verdens mektigste ledere kan møtes, tegne nye linjer på kartet og bestemme mindre staters framtid. Et nytt Jalta. Men verden er ikke 1945. Ukraina er ikke en passiv brikke på et stormaktskart. Europa har egne interesser og virkemidler. Og selv en amerikansk president har ikke ubegrenset makt til å bestemme hva andre land skal gjøre. Knut utfordrer forestillingen om at Trump alene kan diktere Ukrainas framtid, eller at Putin automatisk har vetorett over hvordan USA skal forholde seg til Kyiv. Vi diskuterer også hva han mener var det egentlige formålet med møtet i Oslo. Kanskje handlet det mindre om å frambringe et dramatisk diplomatisk gjennombrudd, og mer om å samordne posisjoner, styrke forbindelser og påvirke de beslutningene som skal tas videre. Det er mindre spektakulært. Men det kan være viktigere. Så flytter vi blikket til amerikansk politikk. Hva skjer med Trumps handlekraft etter mellomvalget? Og hvorfor må vi skille mellom Donald Trumps politiske styrke og USAs samlede makt ? Det amerikanske politiske systemet består av flere maktsentre. Kongressen, forsvarsindustrien, utenrikspolitiske institusjoner, allierte og framtidige presidentkandidater har interesser som ikke nødvendigvis sammenfaller med presidentens. Valget i 2028 nærmer seg også gradvis som en politisk realitet. Aktører i begge partier må tenke lenger fram enn den sittende presidentens neste utspill. Og økonomien spiller en rolle. Samarbeidet med europeiske allierte og Ukraina handler ikke bare om idealer og sikkerhet. Det omfatter også produksjon, teknologi, forsyningskjeder og store forsvarskontrakter. Betyr det at amerikansk Ukraina-politikk kan utvikle seg i retninger Trump selv ikke fullt ut kontrollerer? Og hvilke muligheter gir dette Ukraina og Europa? Til slutt skifter vi tone. Har Knut lest Epsteins norske nettverk ? Og hva tenker en tidligere Moskva-ambassadør om spekulasjonene om at Jeffrey Epstein kan ha arbeidet for russisk etterretning? Det er en anledning til å snakke om forskjellen mellom etterretningsfaglig analyse og en konspirasjonsteori som høres fristende ut fordi den binder mange mystiske tråder sammen. Knut har også noen innvendinger mot agenthypotesen som er verdt å høre. En Torsdagsoptimist om diplomatiets virkelighet, stormaktenes begrensninger – og hvorfor det fortsatt finnes handlingsrom for Ukraina og Europa. Optimisten, Pessimisten og Realisten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge og Finland møter Ukrainas president før samtalene går videre med Kushner og Witkoff. Hvorfor samles Volodymyr Zelenskyj, Jonas Gahr Støre og Alexander Stubb i Oslo – akkurat nå? Og hva kan et møte mellom Ukraina, Norge og Finland bety for forsøket på å finne en vei ut av krigen? I denne Supertirsdag-episoden følger vi diplomatiet på norsk jord. Zelenskyj skal etter planen møte de to nordiske statslederne før samtalene føres videre med amerikanske representanter, blant dem Jared Kushner og Steve Witkoff. Det reiser et interessant spørsmål: Hva kan Støre og Stubb tilby som ikke andre europeiske ledere kan? Norge har vært en betydelig bidragsyter til Ukrainas forsvar og sivile motstandskraft. Landet har også lang erfaring med diplomati og internasjonale forhandlingsprosesser. Finland bringer noe annet til bordet: direkte erfaring med Russland som nabo, en omfattende sikkerhetspolitisk omstilling og et NATO-medlemskap som har forandret den nordlige delen av Europas strategiske kart. Og Alexander Stubb har utviklet en direkte kontakt med Donald Trump. Men betyr det at de to nordiske lederne kan påvirke USAs Ukraina-politikk? Vi undersøker hvordan møtet kom i stand, hva vi vet om initiativet, og hvilke diplomatiske relasjoner som kan forklare at nettopp Oslo er valgt som møteplass. Vi ser også på Zelenskyjs forhold til Støre og Stubb. For Ukraina handler dette om langt mer enn gode personlige forbindelser. Zelenskyj må sikre fortsatt militær og økonomisk støtte, opprettholde europeisk samhold og samtidig forholde seg til en amerikansk administrasjon med egne prioriteringer for hvordan krigen skal avsluttes. Hva er egentlig målet med samtalene? Hva er fallgruber og suksess - og hva er trinnene etter dette? Og hvilke spørsmål må avklares før diplomatiske møter kan bli til en holdbar avtale? Ukrainas suverenitet. Territorium. Sikkerhetsgarantier. Sanksjoner. Kontroll med eventuelle brudd på en våpenhvile. Vi diskuterer også fallgruvene. Og vil si dette var en tirsdag i optimistenes tegn isten, Pessimisten og Realisten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mandagsoptimisten: Trumps Putin-pivot Har Donald Trump begynt å endre kurs overfor Vladimir Putin? Og hvis han har det: Hva har fått ham til å bevege seg? I denne Mandagsoptimisten ser vi nærmere på den amerikanske presidentens forhold til Russland og Ukraina – og på hvorfor Volodymyr Zelenskyj kan stå sterkere enn mange har antatt. For Ukrainas president har et vanskelig diplomatisk utgangspunkt. Landet hans er avhengig av vestlig støtte, samtidig som han må overbevise Trump om at Ukraina ikke bare er en mottaker av amerikansk hjelp, men en aktør som kan påvirke krigens videre utvikling. Ukrainske angrep mot russisk energiinfrastruktur, militær motstandskraft og diplomatisk arbeid med europeiske allierte inngår i dette bildet. Men hva betyr en mulig amerikansk kursendring i praksis? Vi diskuterer konsekvensene for europeisk sikkerhet, NATO og forholdet mellom Washington og Moskva. Kan Europa stole på at en hardere amerikansk linje varer? Og hvordan bør alliansen forholde seg til en president som kan skifte retorikk raskere enn institusjonene rundt ham skifter politikk? Så er det mellomvalget. Trumps Russland-politikk er ikke bare utenrikspolitikk. Den kan også bli et spørsmål om tillit, politisk dømmekraft og presidentens forhold til velgere som er skeptiske til Putin. Vi spør om Ukraina kan bli en politisk belastning for Republikanerne – eller om en president som framstår mer handlekraftig, kan snu saken til sin fordel. Og hvor passer Elon Musk inn? Musk har økonomiske, teknologiske og politiske interesser som gjør ham relevant både for amerikansk politikk og for diskusjonen om Ukrainas avhengighet av privat kontrollert infrastruktur. Men hans faktiske rolle må skilles fra spekulasjoner om hvor stor innflytelse han har på presidentens beslutninger. Vi tar også en kort tur til Israel, der Benjamin Netanyahu nærmer seg et valg preget av sikkerhet, krigens konsekvenser og spørsmålet om ansvar. Til slutt tre saker på den mørkere siden av ukas må-eller-moro: En konflikt om rundt 20 000 velgerregistreringer i California og trusler om rettslige konsekvenser. Nye alvorlige spørsmål knyttet til Omar-saken. Og Alex Gibneys arbeid med TikTok – en inngang til hvordan teknologi, oppmerksomhet og politisk påvirkning henger sammen. Optimisme denne mandagen? Kanskje ikke fordi verdens ledere plutselig er blitt mer forutsigbare. Men fordi Ukraina fortsatt viser at et land som kjemper for sin egen overlevelse, også kan påvirke stormaktenes kalkyler. Optimisten, Pessimisten og Realisten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Epsteins norske nettverk: Makten, pengene, journalistene. Hvordan kunne Jeffrey Epstein, en dømt seksualforbryter med et omfattende nettverk av mektige forbindelser, opprettholde relasjoner til sentrale personer i norsk offentlighet? Og hva skjer når journalister begynner å undersøke forbindelsene – og ikke gir seg? I denne episoden møter vi journalistene Tore Gjerstad og Gard Oterholm , forfatterne av Epsteins norske nettverk – og løgnene som skjulte det . De har brukt mer enn sju år på å undersøke norske forbindelser til Epstein, særlig forholdet mellom den amerikanske finansmannen og den tidligere diplomaten og fredsmegleren Terje Rød-Larsen. Det begynte som journalistisk graving. Etter hvert vokste det fram en thrillerhistorie som berører diplomati, internasjonale organisasjoner, politisk makt, økonomiske interesser og mennesker med posisjoner helt øverst i samfunnet. Men dette er også en morsom og lærerik bok om hvordan journalistikk blir til - og hvordan du kan være så journalistisk krevende og dyktig i jakt på sannhet - uten å begå etiske overtramp. I samtalen forsøker Gjermund å få fram det enormt leseverdige i boka - uten å be forfatterne gjenfortelle bokens hovedinnsikter. For den bør leses. Og om noen år bør den filnes. Når forsto Gjerstad og Oterholm at de satt med en historie som kunne bli langt større enn de først hadde forestilt seg? Hva var vanskeligst å dokumentere? Hvordan arbeidet de med kilder, motstridende forklaringer og mennesker som ikke ønsket å svare? Vi snakker om deres journalistiske og litterære forbilder, om Woodward og Bernstein, og om forskjellen mellom å avsløre en sak i avisen og å fortelle hele historien i bokform. For Epsteins norske nettverk handler ikke bare om hvem som kjente hvem. Den handler om hva forbindelsene ble brukt til, hvilke fordeler og muligheter de kunne gi, og hvordan mektige personer og institusjoner håndterte kunnskap, varsler og kritiske spørsmål. Terje Rød-Larsen står sentralt. Men boken berører også andre norske navn og miljøer, blant dem Thorbjørn Jagland, Børge Brende, Mona Juul og Utenriksdepartementet. Hva skiller ordinært diplomatisk nettverksarbeid fra forbindelser som blir etisk uforsvarlige? Når er en beslutning uttrykk for dårlig dømmekraft, og når blir det spørsmål om et dypt personlig og alvorlig ansvar? Vi diskuterer også hvordan forfatterne har arbeidet med å gradere kritikken. Det er vesentlig forskjell på å ha møtt Epstein, å ha opprettholdt kontakt etter at overgrepene var kjent, å ha mottatt økonomiske fordeler og å ha begått mulige lovbrudd. Og midt i fortellingen må vi ikke miste det viktigste av syne: Epstein begikk alvorlige seksuelle overgrep. Bak navnene, institusjonene og de oppsiktsvekkende forbindelsene finnes mennesker som ble utsatt for handlinger med store og langvarige konsekvenser. Gjermund maser også om forfatternes filmatiske og litterære referanser og blir lykkelig over at de har de til gangs! Til slutt vender vi tilbake til journalistikken. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tre uker igjen. Og velgerne er juryen. Først skal vi til Hellas. USAs ambassadør Kimberly Guilfoyle har skapt oppmerksomhet med sin måte å introdusere og iscenesette den nye pressesekretæren på. Det er et lite øyeblikk fra Trumps politiske univers – men også et eksempel på hvordan personlige forbindelser, lojalitet og offentlig kommunikasjon flettes sammen. Så til en boklansering som ligger langt nærmere Norge. Journalistene Tore Gjerstad og Gard har arbeidet med en bok om Jeffrey Epsteins norske forbindelser. Vi ser på hva boken undersøker, hvorfor nettverket rundt Epstein fortsatt er relevant, og hvilke spørsmål den reiser om makt, tilgang og ansvar. Det er viktig å skille dokumenterte forbindelser fra påstander om medvirkning til overgrep. Å ha møtt eller hatt kontakt med Epstein er ikke i seg selv bevis for straffbare handlinger. Så til hovedsaken. Tre uker før det amerikanske mellomvalget er det mye som peker mot et krevende politisk landskap for Donald Trump og Republikanerne. Inflasjonen har steget til 3,7 prosent. Levekostnader og økonomisk usikkerhet er igjen sentrale temaer for velgerne. Samtidig møter presidenten kritikk for sin håndtering av Russland og Ukraina, og det amerikanske justisdepartementet har åpnet en ny konflikt med California om velgerregistreringer. Men hva betyr alt dette for selve valget? Nye prognosemodeller viser betydelige muligheter for endringer i Kongressen. Nate Silvers modell oppgis nå å gi Demokratene 74,4 prosent sjanse for å vinne Senatet og 93,4 prosent for Representantenes hus. Slike tall er ikke målinger og heller ikke garantier. De er modellberegninger som bygger på antakelser om meningsmålinger, historiske mønstre og usikkerhet. I Texas er senatskampen fortsatt tett, med en modellert demokratisk ledelse på knappe tre prosentpoeng. Samtidig peker guvernørvalgene mot en mulig forskyvning av politisk kontroll i flere store delstater. Og det er kanskje her vi finner den viktigste historien. Hva er det velgerne egentlig reagerer på? CNNs Harry Enten har trukket fram flere indikatorer som belyser utfordringene for Republikanerne: Trumps popularitet blant unge, latinamerikanske, svarte og uavhengige velgere; misnøyen med økonomien; utviklingen i den nasjonale kongressmålingen; og forskjellene mellom MAGA-velgere og andre republikanere. Men misnøye med presidenten er ikke automatisk entusiasme for Demokratene. En ny AP-måling viser at mange amerikanere ønsker betydelige politiske endringer, samtidig som tilliten til begge partiene er begrenset. Dermed blir spørsmålet ikke bare hvor mange som er misfornøyde. Det blir hvem som møter opp – og hvem som klarer å gjøre misnøyen til en konkret politisk beslutning. Og da kommer vi til Jon Ossoff . Den demokratiske senatoren fra Georgia har utviklet en retorisk stil som er verdt å studere nærmere. I taler og debatter bygger han opp argumentasjonen som et rettsdrama: Han presenterer en påstand, legger fram dokumentasjon, stiller spørsmål og forsøker å gjøre motstanderens svar til en del av bevisførselen. Velgerne får rollen som jury. Det er en annen form for politisk dramaturgi enn bare å rope høyere, levere flere slagord eller satse på at ett videoklipp skal gå viralt. Vi ser på hvordan Ossoff bruker tempo, pauser, presisjon og gjentakelse – og hvorfor metoden kan fungere særlig godt i en valgkamp der mange velgere allerede er frustrerte, men ikke nødvendigvis har bestemt seg for hvem de stoler på. Kan Demokratene vinne på å behandle valgkampen som en sak som skal bevises, heller enn en kamp om hvem som er mest indignert? Og kan Republikanerne svare med noe mer enn penger og lojalitet til Trump? Tre uker igjen. Målingene beveger seg. Men velgerne har ennå ikke avsagt dommen. Optimisten, Pessimisten og Realisten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

rump og Putin: Strategi eller fascinasjon? Hva er rasjonelt – og hva er impulsivt – i Donald Trumps forhold til Vladimir Putin? Det er spørsmålet vi forsøker å forstå i dag. For bak de siste rundene med diplomati, trusler og forhandlinger om Ukraina finnes en historie som strekker seg langt tilbake før Trumps andre presidentperiode. Trump har i flere tiår vist interesse for Russland, russiske maktpersoner og mulighetene for store økonomiske avtaler. Men personlig interesse er ikke det samme som en sammenhengende utenrikspolitisk strategi. Så hvordan skiller vi dem? Vi ser nærmere på rollen til Kirill Dmitriev, lederen for Russlands statlige investeringsfond og en sentral økonomisk utsending for Kreml. Han har arbeidet med kontakter mot amerikanske aktører over flere år og inngår nå i et diplomatisk landskap der Steve Witkoff og Jared Kushner spiller viktige roller. Det interessante er hvordan økonomi og sikkerhetspolitikk flettes sammen. Russland har forsøkt å framheve mulighetene for framtidige investeringer, energisamarbeid og økonomiske avtaler med USA. Men hvilke av disse mulighetene er reelle? Hvilke kan være diplomatiske lokkemidler? Og hvor går grensen mellom en forhandling som tjener amerikanske interesser, og en som svekker presset på Russland uten å skape fred i Ukraina? Vi undersøker også energikrigens betydning. Ukrainas angrep på russiske raffinerier og energiinfrastruktur handler ikke bare om å ødelegge produksjonskapasitet. De kan også ramme inntekter, logistikk og økonomiske interesser som er viktige for Kremls evne til å fortsette krigen. Samtidig har høyere oljepriser gitt Russland et økonomisk pusterom. Dermed oppstår et paradoks: USA kan ønske å presse Putin til forhandlingsbordet, samtidig som utviklingen i energimarkedene og enkelte diplomatiske initiativer kan redusere effekten av presset. Og Zelenskyj? Den ukrainske presidenten må føre krig, forhandle med allierte og overbevise Trump om at Ukraina ikke bare trenger støtte, men også har virkemidler som kan endre Russlands kalkyle. Vi spør hvor langt den amerikanske presidentens makt egentlig rekker. Trump kan legge betydelig press på både Russland og Ukraina. Men han kan ikke alene bestemme hvilke tap de to landene vil akseptere, eller hvilke sikkerhetsgarantier som gjør en fredsavtale holdbar. Så til Israel. Benjamin Netanyahu står foran et politisk oppgjør der sikkerhet, ansvar og krigens konsekvenser blir sentrale spørsmål. Samtidig spiller Jared Kushner fortsatt en rolle i amerikansk Midtøsten-politikk. Kushner har en langvarig personlig og familiær forbindelse til Netanyahu, men også erfaring fra Abraham-avtalene og tidligere diplomatiske initiativer. Hva betyr slike relasjoner når diplomati foregår i skjæringspunktet mellom statsinteresser, personlig tillit og politisk overlevelse? Og hvordan kan de påvirke USAs tilnærming til Israel i en periode der Netanyahu også må forholde seg til israelske velgere? I del to vender vi blikket mot det amerikanske mellomvalget. Demokraten Jon Ossoff har utviklet en valgkampstil som minner mer om et rettsdrama enn en tradisjonell politisk tale. Han legger fram påstander, bygger en argumentasjonsrekke og forsøker å stille Trump og Republikanerne til ansvar foran velgerne – nesten som om publikum var en jury. Kan denne metoden fungere bedre enn den vanlige politiske retorikken? Før hovedsakene blir det også tid til ukas må-eller-moro. Vi ser på en oppsiktsvekkende skikkelse i Trumps kommunikasjonsapparat, diskusjonen om Federal Reserve og nye inflasjonstall – og spør hva som faktisk kan få den amerikanske sentralbanken til å endre renten. Og vi tar en alvorlig avstikker til Polen, der påstander om hybride påvirkningsoperasjoner og skoleskytinger reiser spørsmål om hvordan frykt og desinformasjon kan brukes for å destabilisere samfunn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.