Inn til kjernen med Sunniva Rose

Kan vi egentlig gå tom for et grunnstoff? Atomene blir jo ikke borte, så hva betyr det egentlig når vi snakker om «utrydningstruede grunnstoffer»? (Med ett spesielt unntak: helium kan faktisk forsvinne fra jordkloden.)Anja Røyne er fysiker, dosent (du får vite hva dosent er, om du, som jeg var, er usikker) ved Universitetet i Oslo og har doktorgrad i Physics of Geological Processes. Hun har også skrevet fem bøker, blant annet "Menneskets grunnstoffer" og "Livet, døden, krig og korn".Vi snakker om kritiske metaller og mineraler, og om hva det egentlig betyr at en ressurs blir knapp. Er det et fysisk problem, et økonomisk problem eller et geopolitisk problem? Eller handler det til syvende og sist mest om tilgang på energi?Så snakker vi om avfall, som egentlig kan ses på som materiale vi har blandet, fortynnet eller plassert på en sånn måte at det krever for mye energi eller penger å hente det tilbake. Og nei, vi kan ikke bare resirkulere alt…Vi nerder også ganske mye om nitrogen. Nesten 80 prosent av luften rundt oss er nitrogen, men allikevel måtte vi finne opp måter å gjøre det tilgjengelig på for å kunne produsere kunstgjødsel. Her dukker både Birkeland, Norsk Hydro og Haber-Bosch opp (og jeg blir litt overentusiastisk over norsk industrihistorie 😅).Og selvfølgelig blir det litt gruvedrift: Hvor mye må vi egentlig grave opp for å bygge det samfunnet vi ønsker oss?

Hva er egentlig radioaktivt avfall, hvor mye blir det av det og hva skal vi gjøre med det i hundretusenvis av år?Håvard Kristiansen er tilbake i Inn til kjernen, denne gangen for en skikkelig temaepisode om kanskje den aller vanligste innvendingen mot kjernekraft: Avfallet.Og akkurat denne gangen har både gjest og programleder relativt relevant faglig bagasje. Håvard har mastergrad i kjernekjemi og har jobbet i Norsk Nukleær Dekommisjonering med utredning og utvikling av løsninger for radioaktivt avfall. Før det jobbet han som overingeniør med farlig avfall i Renovasjonsetaten i Oslo. I dag er han operasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft. Sunniva har doktorgrad i kjerne- og energifysikk, og har selv forsket på produksjon av radioaktivt avfall.Vi starter helt fra begynnelsen: Hva skjer med brenselet inne i en reaktor, hva er fisjonsprodukter og hva skjer ved nøytroninnfangning? Hvor mye avfall lager egentlig et kjernekraftverk, og hvorfor kan vi ikke bare putte det rett i et deponi når det kommer ut av reaktoren?Så går vi 500 meter ned i bakken. Finland har bygget verdens første deponi for brukt kjernebrensel, Sverige er på vei – men hvorfor akkurat 500 meter? Hvorfor kobber, hva med stål, hvor stort blir et slikt deponi, og hvordan i all verden planlegger man noe som skal være trygt veldig mye lenger enn en kommunal reguleringsplan varer?Vi snakker også om gjenbruk av brukt brensel, stråling og bananer (nei, vi sier ikke at atomavfall i seg selv er det samme som å spise to bananer!), og hvorfor folk er så ekstremt opptatt av avfallet fra kjernekraft sammenlignet med avfall fra annen industri.Og apropos farlig avfall: Håvard forteller om hva folk faktisk kom for å levere da han jobbet i Renovasjonsetaten i Oslo. Spoiler: Noe av det kan bokstavelig talt være bomber.

ONS er over, og det er tid for nok en debrief. Hva skjedde på Norges største energikonferanse, og hva sitter vi igjen med etter noen intense dager i Stavanger? Jonny og Sunniva snakker om møtene, samtalene og høydepunktene fra ONS. Og én ting gjorde spesielt inntrykk: Flere av politikerne de møtte var overraskende tydelige på at kjernekraft kommer til Norge. Har debatten flyttet seg raskere enn vi egentlig har fått med oss? Det blir også snakk om industrien, den økende interessen for kjernekraft og hvor lang tid det faktisk vil ta å få på plass et kjernekraftverk. Og Jonny fikk endelig møte sin store energihelt Vaclav Smil – og ble så starstruck at Sunniva måtte trå til som paparazzi for å sikre bilde av de to sammen.

Hva kan en naturlig atomreaktor som stengte ned for nesten to milliarder år siden lære oss om lagring av radioaktivt avfall i dag?Etter en tidligere episode om de naturlige reaktorene i Oklo i Gabon fikk vi en hyggelig, men tydelig korreksjon fra geolog og geokjemiker Johan Michelsen. Vi hadde riktignok landet på riktig konklusjon om hvor trygt langtidslagring av radioaktivt avfall kan være, men noen av de geologiske og geokjemiske detaljene rundt dannelsen av Oklo-reaktorene var blitt litt forenklet underveis.Det satte vi pris på!Johan er cand.scient. fra Universitetet i Bergen og har arbeidet som forsker innen organisk geokjemi og petrologi, seniorforsker ved Rogalandsforskning, Statoil og Amoco Exploration Technology Group i Tulsa, Oklahoma. I denne episoden møtes geologi, geokjemi, petroleum og kjernekraft rundt ett av de mest fascinerende naturfenomenene vi kjenner til.Vi snakker om hvordan Oklo-reaktorene faktisk ble dannet, hvorfor uran kan transporteres i vann under enkelte forhold og bindes effektivt under andre, og hvilken rolle organisk materiale kan spille i prosessen. Men det mest interessante er kanskje hva Oklo forteller oss om lagring av radioaktivt avfall. Når geologer studerer området i dag, ser de at de fleste radioaktive stoffene fortsatt befinner seg omtrent nøyaktig der de ble dannet for nærmere to milliarder år siden. Selv de stoffene som har beveget seg lengst, har typisk flyttet seg rundt én meter. Dette til tross for at avfallet ikke har vært beskyttet av kobberkapsler, bentonittleire eller andre barrierer som planlegges brukt i moderne sluttlagre som feks Onkalo i Finland.Hvis naturen klarer å holde radioaktive isotoper på plass i geologiske tidsrom, hva forteller det oss om sikkerheten til moderne sluttlagre?Episoden bygger blant annet på Johans artikkel i GEO Nytt, som du kan lese her:https://geologi.no/images/Geonytt/2024/Geonytt2_24_red.pdf

Etter en intens uke på Arendalsuka er det tid for en liten debrief. Hvorfor var vi egentlig der, hva har vi vært med på – og hva var høydepunktene?Arendalsuka blir både elsket og kritisert, og hvert år diskuteres det om dette egentlig er en fornuftig bruk av tid og penger. Det har også blitt omtalt som «festival for de som ble mobbet på ungdomsskolen» – en beskrivelse Sunniva kjenner seg mistenkelig godt igjen i.Jonny og Sunniva prøver seg på en litt kritisk gjennomgang: Hva får man faktisk ut av å være der? Norsk Kjernekraft er et AS, og det koster både tid og penger å være på Arendalsuka, så hvorfor prioriterer de det?Det blir favorittøyeblikk, møter, debatter, energipolitikk og kjernekraft. Og etter en uke midt i det hele: Var Arendalsuka verdt det?

Hva gjør du hvis du må være ute under en atomulykke? Og hvordan blir du kvitt radioaktive partikler når du kommer inn igjen? Funker det å dusje?I denne sommerspesialen svarer jeg på et spørsmål fra en lytter: «Dersom man har en jobb der man må være ute selv om DSA har sendt ut melding om at man skal holde seg innendørs – hvordan vasker man seg, eller blir kvitt radioaktive partikler?»Du får høre hva radioaktivt nedfall egentlig er, hvorfor det er viktig å få partiklene bort fra hud, hår og klær, og hvorfor helt vanlig såpe og vann er det viktigste tiltaket. En kort episode for deg som vil forstå litt mer av hvordan du beskytter deg mot radioaktivt nedfall.

Sommerferien er over og batteriene er ladet. Jonny og Sunniva oppsummerer de viktigste nyhetene fra månedene før sommerferien og ser frem mot en travel høst. Konsekvensutredningsprogrammet for kjernekraft i Trondheimsleia, kjernekraftutvalgets NOU og hva den betyr for veien videre, og hvorfor Aker Solutions og Rolls-Royce nå spiller en nøkkelrolle i Sveriges kjernekraftsatsing. De er også innom hvordan energidebatten har blitt veldig polarisert – og er det mulig å komme seg ut av det? På det personlige planet innrømmer begge at de var ganske slitne da sommerferien startet. Sunniva forteller også om et uventet sykehusopphold tidligere i sommer, og hvordan ferien ble akkurat den oppladningen de begge trengte. Når episoden publiseres, er Arendalsuka i gang, og du finner oss på seilbåten Reactor hver dag fra mandag til torsdag kl. 15–17 . Mandag snakker Jonny og Sunniva om tid og kostander for kjernekraft. Tirsdag er Øyvind Aas-Hansen gjest, med atomberedskap, stråling og jodtabletter som tema. Onsdag kommer Ola Borten Moe for å snakke om energi, geopolitikk og kjernekraftprosjektet i Trondheimsleia, før Jonny torsdag møter Alexander Stokkebø (H) til en samtale om energipolitikk og veien videre. Det blir god tid til spørsmål og diskusjon hver dag – alle er hjertelig velkomne, enten du er nysgjerrig, skeptisk eller bare har lyst til å lære mer. Du kan også møte oss på flere andre arrangementer i løpet av uken. Jonny deltar på Maritim energifrokost tirsdag morgen, der spørsmålet er om Norge bør bli en kjernekraftnasjon. Onsdag kveld (18-1845) holder Sunniva foredrag om radioaktivt avfall sammen med professor emerita Brit Salbu. Er du i Arendal denne uken? Kom innom Reactor og slå av en prat! Vi gleder oss til å møte både gamle og nye lyttere, skeptikere og kjernekraftnerder.

Hvorfor får vi jodtabletter ved en atomulykke, men ikke cesiumtabletter? Hva er forskjellen på radioaktivt jod og radioaktivt cesium? Og hvorfor er halveringstid bare én del av svaret?I denne sommerspesialen bygger vi videre på forrige episode om radioaktivt støv og svarer på et spørsmål fra en lytter: «Det er jo plan for utlevering av jod ved atomhendelser, men jod har en halveringstid på litt over en uke, mens cesium har en halveringstid på rundt 30 år. Hva er planen for cesium?»

Er det farligere å puste inn radioaktivt støv enn å spise det? Hva skjer egentlig når radioaktive stoffer kommer inn i kroppen? Og hvorfor er radongass en viktig årsak til lungekreft i Norge?I denne sommerspesialen svarer jeg på et spørsmål fra en lytter og forklarer hvorfor det kan være forskjell på å få radioaktive stoffer i lungene og i magen. Du får høre hvordan strålingstype, hvilket stoff det er og hvor det havner i kroppen påvirker hvor farlig det kan være. En kort episode for deg som vil forstå litt mer av hvordan radioaktive stoffer påvirker kroppen.

Hva er forskjellen på becquerel og millisievert? Hvorfor måles radioaktivitet i den ene enheten og stråledose i den andre? Er 5000 bequerel mye? Og hva betyr det egentlig når noen sier at de har fått en dose på én millisievert?I denne sommerspesialen rydder vi opp i to av de vanligste begrepene innen stråling og radioaktivitet: bequerel og millisievert. Du får vite hva de måler og hvorfor de ikke kan brukes om hverandre. En kort episode for deg som vil forstå litt mer av hvordan stråling måles.

Hva er egentlig forskjellen på uran og anriket uran? Hva betyr det at uran består av ulike isotoper, og hvorfor må uran anrikes før det kan brukes som brensel i de fleste kjernekraftverk? I denne andre sommerspesialen ser vi nærmere på hva uran er, hvordan anriking fungerer, og hvorfor begreper som isotoper, halveringstid og radioaktivitet er viktige for å forstå både kjernekraft og kjernefysikk. En kort episode for deg som vil forstå litt mer av materialet som driver kjernekraftverk verden over.

Hva er egentlig forskjellen på alfa-, beta- og gammastråling? Hvorfor stoppes alfastråling av et ark papir, mens gammastråling kan trenge gjennom flere centimeter bly? Og hvorfor er radongass en av de viktigste kildene til stråling vi utsettes for?I denne første sommerspesialen går vi tilbake til det helt grunnleggende (vi går helt til kjernen ;) ) og forklarer hva ioniserende stråling er og hvorfor de oppfører seg så forskjellig. En kort episode for å forstå litt mer av fysikken bak radioaktivitet.

Torbjørn Vereide er Arbeiderpartiets kraftpolitiske talsperson – og den første stortingspolitikeren som gjester Inn til kjernen. Han beskriver seg selv som en (energi-)nørd, og elsker å lære nye ting.Verden er fortsatt rundt 80% fossil (i Norge er vi bedre stilt, men allikevel ca 50% fossil), og skal vi lykkes med klimamålene, må vi produsere enorme mengder ny, fossilfri energi. Da holder det ikke bare å snakke om elektrifisering; vi må også snakke om hvor energien faktisk skal komme fra. Vi snakker om energikilder og energibærere, effekt og energi, datasentre, kunstig intelligens og strømnett.En viktig del av samtalen handler også om Ukraina. Torbjørn forteller om sterke inntrykk fra en nylig reise dit, der angrep på kraftsystemet har gjort det tydelig hvor avgjørende energi er – ikke bare for økonomien, men for samfunnets beredskap, forsyningssikkerhet og evne til å fungere i en krise. Når kraftsystemet blir et mål i krig, blir energipolitikk også sikkerhetspolitikk.Arbeiderpartiet har tatt til orde for en seriøs kjernekraftdebatt og ønsker en stortingsmelding om temaet. Hva innebærer det egentlig, og hva kan en slik melding bety for veien videre? Vi snakker også om radioaktivt avfall: Hvor store er kostnadene egentlig? Og hvordan finansierer Sverige og Finland fremtidig avfallshåndtering?

Det er sommer på tide med en liten fot i bakken med sjefen. Sist Jonny og Sunniva snakket sammen var rett etter at Kjernekraftutvalget la frem sin NOU: Hvordan har NOU-en blitt mottatt, og hvilke kjernekraftmyter nekter fortsatt å dø? Vi snakker om sikkerhet, kostnader, avfall og hvordan kjernekraft kan passe inn i det norske kraftsystemet.Men den kanskje mest spennende nyheten kommer fra Sverige. Svenskene har nå valgt Rolls-Royce som en av leverandørene i sin kjernekraftsatsing. Siden Rolls-Royce allerede har valgt Aker Solutions som en svært viktig partner for industrialisering og bygging, betyr det at norsk industri plutselig har fått en helt konkret rolle i utviklingen av ny kjernekraft i Norden.Så hva er det egentlig Aker Solutions skal levere? Hvor mye av kompetansen fra olje- og gassindustrien kan brukes i kjernekraftprosjekter? Og hvor langt unna er vi egentlig at norske selskaper bygger deler av svenske kjernekraftverk?Vi snakker om SMR-er, svenske atomplaner, industrielt samarbeid og hvorfor sommeren 2026 kan bli stående som et viktig tidspunkt for kjernekraftens comeback i Norden. En sommerlig statusoppdatering om kjernekraft, svensk storsatsing og hvordan Norge plutselig havnet midt oppi det hele.

Carina Rose er tilbake i podkasten. Vanligvis introduserer jeg henne som både søsteren min, data scientist og biolog, men denne gangen er hun invitert i kraft av å være biolog. Sunniva har vært på sykehus og tatt CT med jodkontrast, og dermed mottatt sin hittil største stråledose. Hvor mye stråling gir egentlig en CT? Hvorfor føles det som om hele kroppen plutselig blir varm? Og hvorfor tror mange at de tisser på seg under undersøkelsen? Derfra går turen til Tsjernobyl og grønn trefrosk som har blitt helt svart, før samtalen glir over i verdens giftigste dyr og farligste stoffer. Og man trenger ikke reise til regnskogen for å møte farlige organismer – vi tar også turen innom både selsnepe og kjempebjørnekjeks, to planter som viser at norsk natur kan være ganske røff den også. En sommerlig episode om biologi, radioaktivitet, giftstoffer og hvorfor naturen virker mistenkelig opptatt av å ta livet av oss.

«1. verdenskrig var kjemisk. 2. verdenskrig var nukleær. 3. verdenskrig blir biologisk.»Molekylærbiolog Sigrid Bratlie er tilbake i podkasten for en prat om biologiske trusler, biosikkerhet og hvorfor stadig flere eksperter mener fremtidens masseødeleggelsesvåpen kan bli biologiske.Vi snakker om SARS, MERS, spanskesyken og covid, om DNA og kunstig intelligens, om laboratoriesikkerhet og hvorfor levende organismer er fundamentalt annerledes enn både kjemiske og nukleære trusler. Har vi egentlig lært noe av covid-pandemien? Hvor godt rustet er vi til å oppdage og håndtere neste utbrudd? Og har vi kanskje fortsatt ikke sett de fulle konsekvensene av pandemien vi nettopp har vært gjennom?Samtalen beveger seg også inn på forskerkultur, laboratorieuhell og hvordan mennesker med de beste intensjoner likevel kan bidra til økt risiko. For hvor går grensen mellom nysgjerrighet, forskning og sikkerhet?Men noe av det viktigste er faktsik tillit. For verken overvåkning, beredskap eller teknologi fungerer dersom folk ikke stoler på dem som skal beskytte oss. Vi diskuterer hvorfor forskningskommunikasjon er en avgjørende del av samfunnssikkerheten, hvorfor den fortsatt belønnes så dårlig i akademia, og hva det betyr for vår evne til å håndtere fremtidige kriser.

Dette er del 2 av samtalen med Gry Tveten om ALARA-prinsippet og LNT-modellen. Hvis du ikke har hørt forrige episode, anbefaler vi å starte der: https://youtu.be/_BuFRE8zb4E?si=7Smr3xd89jTlmfTNHva om vi brukte strålevernets ALARA-prinsipp på alt annet i livet?I denne oppfølgeren tar Gry og Sunniva tankeeksperimentet helt ut. Hvis all risiko skal holdes så lav som praktisk mulig, hva skjer da med bilkjøring, flyreiser, alkohol, grillmat, ski og alt det andre vi omgir oss med?For hvorfor aksepterer vi noen risikoer uten å tenke særlig over dem, mens andre utløser ekstremt omfattende reguleringer og strenge dosegrenser? Er stråling egentlig så annerledes enn andre ting som kan øke risikoen for kreft eller død?Underveis snakker vi om kollektiv risiko, føre-var-prinsippet, flypersonell som får mer stråling enn mange "atomarbeidere", og hva som skjer når man prøver å optimalisere risiko helt ned på mikroskopisk nivå...

Tror du dagens strålegrenser faktisk er nødvendige? I denne episoden tar Gry og Sunniva et dypdykk inn i ALARA-prinsippet (As Low As Reasonably Achievable) og LNT-modellen (Linear No Threshold) – grunnlaget for mye av moderne strålevern.Hvorfor kan folk som jobber med stråling få opptil 20 ganger høyere dose enn resten av befolkningen? Finnes det egentlig bevis for at svært lave stråledoser er farlige? Og hvordan påvirker disse modellene alt fra kjernekraft til medisinsk diagnostikk og samfunnets syn på risiko?Vi snakker om frykt, føre-var-tenkning, teknologisk utvikling og hvorfor dagens dosegrenser kanskje er langt mer konservative enn mange er klar over.Kapitler00:00Introduksjon til kjernefysikk og oppsummering av Chernobyl-serien02:16Hva er egentlig ALARA-prinsippet?11:29LNT-modellen og konsekvensene av den28:11Hvordan fungerer egentlig Linear No Threshold-modellen?31:50Hormesis – kan lave stråledoser være nyttige?35:45Kontroversen rundt effektene av lave stråledoser39:47Kollektivdose-beregninger og de etiske problemene rundt dem44:15ALARA-prinsippet og begrensningene ved det51:34Oppsummering og videre diskusjoner om stråling

Hva skjer når en av Norges mest meritterte radioøkologer setter seg foran mikrofonen og begynner å fortelle? Da får man historier som spenner fra Tsjernobyl og Fukushima til Haldenreaktoren, norsk plutoniumproduksjon og spørsmålet om Norge faktisk hadde et atomvåpenprogram. Brit Salbu er professor emerita i miljøkjemi ved NMBU, fagansvarlig for radioøkologi og strålevern i Store Norske Leksikon, medlem av Det Norske Videnskapsakademiet, Ridder av St. Olavs Orden, og en av de mest sentrale norske forskerne innen radioaktivitet og konsekvenser av atomulykker gjennom flere tiår. Hun har deltatt på ekspedisjoner og forskningsprosjekter over hele verden: fra Tsjernobyl, Fukushima og Sellafield til urangruver i Sentral-Asia, dumping i Karahavet og det sovjetiske atomkomplekset Mayak i Ural. I denne episoden forteller hun om hvordan hun som en av de første utenlandske forskerne fikk tilgang til 30-kilometersonen rundt Tsjernobyl, hvorfor hun nylig var invitert tilbake til Ukraina under 40-årsmarkeringen, og hva forskerne faktisk fant i naturen etter ulykken – fra radioaktive partikler på taket på Blindern til sauer i Valdres, og ikke minst Frosta-salaten. Vi snakker også om norske dosegrenser, forskjellen på becquerel og curie, hvorfor mye av stråledebatten fortsatt preges av kunnskapsløshet, og om historien til norsk atomforskning: Brit forteller blant annet om JEEP I, IFA/IFE, Haldenreaktoren og hvordan reaktoren i Halden i utgangspunktet faktisk ble bygget for energi, ikke forskning. Og så kommer det kanskje mest overraskende: påstanden om at Norge hadde et atomvåpenprogram i etterkrigstiden…

NB: Dette er en nyopplasting av episoden, da den første filen dessverre hadde problemer med lyden! Vala Maria Valsdottir (PhD-stipendiat i kjernefysikk) og Sunniva har hørt Morgenbladets podcast Maktutredningen, episoden «Atomkraft. Den nye identitetspolitikken». Og ja, vi ble ganske provosert. Ikke fordi temaet er vanskelig eller ubehagelig, men fordi så mange av påstandene som dukker opp som perler på en snor i epsioden, og som står uimotsagt enten er upresise, feil, eller bygger på svake premisser. Så begynner man jo å lure: Er dette nivået også på alt det andre man ikke kan nok om selv?Det som er ekstra frustrerende, er at episoden egentlig stiller flere gode spørsmål.Programlederne er innom både politiske prosesser, folkeopinion, identitet, energivalg - spørsmål som hadde fortjent mye bedre enn de får hos Morgenbladet denne gangen. I stedet for å bli belyst skikkelig, drukner de i en samtale der “Tsjernobyl, Fukushima, avfall” går på repeat – også når det ikke svarer på det som faktisk blir spurt om.Så i denne epsioden av Inn til kjernen går vi gjennom det hele: hvem blir presentert som ekspert (eller “kjernekraftarbeider”) – og hva betyr det for hva som blir korrigert underveis? Hva har Norge faktisk sagt nei til historisk? Hvor “umoden” er egentlig teknologien det snakkes om? Hva stemmer om regelverk, avfall, økonomi? Blant annet…Og hvis Morgenbladet har lyst til å ta en runde til: Vi stiller gjerne! Vanskelige spørsmål, reell uenighet, faktasjekk underveis – akkurat sånn en oppfølgingssamtale burde være?