Published by Sunniva Rose
I Inn til kjernen går kjernefysiker Sunniva Rose dypt i både forhold og energipolitikk, og i kjernekraft så vel som i kjernefamiler. Hva finner vi i kjernen? Det vil Sunniva Rose finne ut av sammen med sine kloke gjester.
Listen on Apple Podcasts8 min
Hva er forskjellen på becquerel og millisievert? Hvorfor måles radioaktivitet i den ene enheten og stråledose i den andre? Er 5000 bequerel mye? Og hva betyr det egentlig når noen sier at de har fått en dose på én millisievert?I denne sommerspesialen rydder vi opp i to av de vanligste begrepene innen stråling og radioaktivitet: bequerel og millisievert. Du får vite hva de måler og hvorfor de ikke kan brukes om hverandre. En kort episode for deg som vil forstå litt mer av hvordan stråling måles.
15 min
Hva er egentlig forskjellen på uran og anriket uran? Hva betyr det at uran består av ulike isotoper, og hvorfor må uran anrikes før det kan brukes som brensel i de fleste kjernekraftverk? I denne andre sommerspesialen ser vi nærmere på hva uran er, hvordan anriking fungerer, og hvorfor begreper som isotoper, halveringstid og radioaktivitet er viktige for å forstå både kjernekraft og kjernefysikk. En kort episode for deg som vil forstå litt mer av materialet som driver kjernekraftverk verden over.
14 min
Hva er egentlig forskjellen på alfa-, beta- og gammastråling? Hvorfor stoppes alfastråling av et ark papir, mens gammastråling kan trenge gjennom flere centimeter bly? Og hvorfor er radongass en av de viktigste kildene til stråling vi utsettes for?I denne første sommerspesialen går vi tilbake til det helt grunnleggende (vi går helt til kjernen ;) ) og forklarer hva ioniserende stråling er og hvorfor de oppfører seg så forskjellig. En kort episode for å forstå litt mer av fysikken bak radioaktivitet.
1 hr 33 min
Torbjørn Vereide er Arbeiderpartiets kraftpolitiske talsperson – og den første stortingspolitikeren som gjester Inn til kjernen. Han beskriver seg selv som en (energi-)nørd, og elsker å lære nye ting.Verden er fortsatt rundt 80% fossil (i Norge er vi bedre stilt, men allikevel ca 50% fossil), og skal vi lykkes med klimamålene, må vi produsere enorme mengder ny, fossilfri energi. Da holder det ikke bare å snakke om elektrifisering; vi må også snakke om hvor energien faktisk skal komme fra. Vi snakker om energikilder og energibærere, effekt og energi, datasentre, kunstig intelligens og strømnett.En viktig del av samtalen handler også om Ukraina. Torbjørn forteller om sterke inntrykk fra en nylig reise dit, der angrep på kraftsystemet har gjort det tydelig hvor avgjørende energi er – ikke bare for økonomien, men for samfunnets beredskap, forsyningssikkerhet og evne til å fungere i en krise. Når kraftsystemet blir et mål i krig, blir energipolitikk også sikkerhetspolitikk.Arbeiderpartiet har tatt til orde for en seriøs kjernekraftdebatt og ønsker en stortingsmelding om temaet. Hva innebærer det egentlig, og hva kan en slik melding bety for veien videre? Vi snakker også om radioaktivt avfall: Hvor store er kostnadene egentlig? Og hvordan finansierer Sverige og Finland fremtidig avfallshåndtering?
1 hr 9 min
Det er sommer på tide med en liten fot i bakken med sjefen. Sist Jonny og Sunniva snakket sammen var rett etter at Kjernekraftutvalget la frem sin NOU: Hvordan har NOU-en blitt mottatt, og hvilke kjernekraftmyter nekter fortsatt å dø? Vi snakker om sikkerhet, kostnader, avfall og hvordan kjernekraft kan passe inn i det norske kraftsystemet.Men den kanskje mest spennende nyheten kommer fra Sverige. Svenskene har nå valgt Rolls-Royce som en av leverandørene i sin kjernekraftsatsing. Siden Rolls-Royce allerede har valgt Aker Solutions som en svært viktig partner for industrialisering og bygging, betyr det at norsk industri plutselig har fått en helt konkret rolle i utviklingen av ny kjernekraft i Norden.Så hva er det egentlig Aker Solutions skal levere? Hvor mye av kompetansen fra olje- og gassindustrien kan brukes i kjernekraftprosjekter? Og hvor langt unna er vi egentlig at norske selskaper bygger deler av svenske kjernekraftverk?Vi snakker om SMR-er, svenske atomplaner, industrielt samarbeid og hvorfor sommeren 2026 kan bli stående som et viktig tidspunkt for kjernekraftens comeback i Norden. En sommerlig statusoppdatering om kjernekraft, svensk storsatsing og hvordan Norge plutselig havnet midt oppi det hele.
1 hr 20 min
Carina Rose er tilbake i podkasten. Vanligvis introduserer jeg henne som både søsteren min, data scientist og biolog, men denne gangen er hun invitert i kraft av å være biolog. Sunniva har vært på sykehus og tatt CT med jodkontrast, og dermed mottatt sin hittil største stråledose. Hvor mye stråling gir egentlig en CT? Hvorfor føles det som om hele kroppen plutselig blir varm? Og hvorfor tror mange at de tisser på seg under undersøkelsen? Derfra går turen til Tsjernobyl og grønn trefrosk som har blitt helt svart, før samtalen glir over i verdens giftigste dyr og farligste stoffer. Og man trenger ikke reise til regnskogen for å møte farlige organismer – vi tar også turen innom både selsnepe og kjempebjørnekjeks, to planter som viser at norsk natur kan være ganske røff den også. En sommerlig episode om biologi, radioaktivitet, giftstoffer og hvorfor naturen virker mistenkelig opptatt av å ta livet av oss.
1 hr 39 min
«1. verdenskrig var kjemisk. 2. verdenskrig var nukleær. 3. verdenskrig blir biologisk.»Molekylærbiolog Sigrid Bratlie er tilbake i podkasten for en prat om biologiske trusler, biosikkerhet og hvorfor stadig flere eksperter mener fremtidens masseødeleggelsesvåpen kan bli biologiske.Vi snakker om SARS, MERS, spanskesyken og covid, om DNA og kunstig intelligens, om laboratoriesikkerhet og hvorfor levende organismer er fundamentalt annerledes enn både kjemiske og nukleære trusler. Har vi egentlig lært noe av covid-pandemien? Hvor godt rustet er vi til å oppdage og håndtere neste utbrudd? Og har vi kanskje fortsatt ikke sett de fulle konsekvensene av pandemien vi nettopp har vært gjennom?Samtalen beveger seg også inn på forskerkultur, laboratorieuhell og hvordan mennesker med de beste intensjoner likevel kan bidra til økt risiko. For hvor går grensen mellom nysgjerrighet, forskning og sikkerhet?Men noe av det viktigste er faktsik tillit. For verken overvåkning, beredskap eller teknologi fungerer dersom folk ikke stoler på dem som skal beskytte oss. Vi diskuterer hvorfor forskningskommunikasjon er en avgjørende del av samfunnssikkerheten, hvorfor den fortsatt belønnes så dårlig i akademia, og hva det betyr for vår evne til å håndtere fremtidige kriser.
1 hr 4 min
Dette er del 2 av samtalen med Gry Tveten om ALARA-prinsippet og LNT-modellen. Hvis du ikke har hørt forrige episode, anbefaler vi å starte der: https://youtu.be/_BuFRE8zb4E?si=7Smr3xd89jTlmfTNHva om vi brukte strålevernets ALARA-prinsipp på alt annet i livet?I denne oppfølgeren tar Gry og Sunniva tankeeksperimentet helt ut. Hvis all risiko skal holdes så lav som praktisk mulig, hva skjer da med bilkjøring, flyreiser, alkohol, grillmat, ski og alt det andre vi omgir oss med?For hvorfor aksepterer vi noen risikoer uten å tenke særlig over dem, mens andre utløser ekstremt omfattende reguleringer og strenge dosegrenser? Er stråling egentlig så annerledes enn andre ting som kan øke risikoen for kreft eller død?Underveis snakker vi om kollektiv risiko, føre-var-prinsippet, flypersonell som får mer stråling enn mange "atomarbeidere", og hva som skjer når man prøver å optimalisere risiko helt ned på mikroskopisk nivå...
53 min
Tror du dagens strålegrenser faktisk er nødvendige? I denne episoden tar Gry og Sunniva et dypdykk inn i ALARA-prinsippet (As Low As Reasonably Achievable) og LNT-modellen (Linear No Threshold) – grunnlaget for mye av moderne strålevern.Hvorfor kan folk som jobber med stråling få opptil 20 ganger høyere dose enn resten av befolkningen? Finnes det egentlig bevis for at svært lave stråledoser er farlige? Og hvordan påvirker disse modellene alt fra kjernekraft til medisinsk diagnostikk og samfunnets syn på risiko?Vi snakker om frykt, føre-var-tenkning, teknologisk utvikling og hvorfor dagens dosegrenser kanskje er langt mer konservative enn mange er klar over.Kapitler00:00Introduksjon til kjernefysikk og oppsummering av Chernobyl-serien02:16Hva er egentlig ALARA-prinsippet?11:29LNT-modellen og konsekvensene av den28:11Hvordan fungerer egentlig Linear No Threshold-modellen?31:50Hormesis – kan lave stråledoser være nyttige?35:45Kontroversen rundt effektene av lave stråledoser39:47Kollektivdose-beregninger og de etiske problemene rundt dem44:15ALARA-prinsippet og begrensningene ved det51:34Oppsummering og videre diskusjoner om stråling
2 hr 7 min
Hva skjer når en av Norges mest meritterte radioøkologer setter seg foran mikrofonen og begynner å fortelle? Da får man historier som spenner fra Tsjernobyl og Fukushima til Haldenreaktoren, norsk plutoniumproduksjon og spørsmålet om Norge faktisk hadde et atomvåpenprogram. Brit Salbu er professor emerita i miljøkjemi ved NMBU, fagansvarlig for radioøkologi og strålevern i Store Norske Leksikon, medlem av Det Norske Videnskapsakademiet, Ridder av St. Olavs Orden, og en av de mest sentrale norske forskerne innen radioaktivitet og konsekvenser av atomulykker gjennom flere tiår. Hun har deltatt på ekspedisjoner og forskningsprosjekter over hele verden: fra Tsjernobyl, Fukushima og Sellafield til urangruver i Sentral-Asia, dumping i Karahavet og det sovjetiske atomkomplekset Mayak i Ural. I denne episoden forteller hun om hvordan hun som en av de første utenlandske forskerne fikk tilgang til 30-kilometersonen rundt Tsjernobyl, hvorfor hun nylig var invitert tilbake til Ukraina under 40-årsmarkeringen, og hva forskerne faktisk fant i naturen etter ulykken – fra radioaktive partikler på taket på Blindern til sauer i Valdres, og ikke minst Frosta-salaten. Vi snakker også om norske dosegrenser, forskjellen på becquerel og curie, hvorfor mye av stråledebatten fortsatt preges av kunnskapsløshet, og om historien til norsk atomforskning: Brit forteller blant annet om JEEP I, IFA/IFE, Haldenreaktoren og hvordan reaktoren i Halden i utgangspunktet faktisk ble bygget for energi, ikke forskning. Og så kommer det kanskje mest overraskende: påstanden om at Norge hadde et atomvåpenprogram i etterkrigstiden…
2 hr 23 min
NB: Dette er en nyopplasting av episoden, da den første filen dessverre hadde problemer med lyden! Vala Maria Valsdottir (PhD-stipendiat i kjernefysikk) og Sunniva har hørt Morgenbladets podcast Maktutredningen, episoden «Atomkraft. Den nye identitetspolitikken». Og ja, vi ble ganske provosert. Ikke fordi temaet er vanskelig eller ubehagelig, men fordi så mange av påstandene som dukker opp som perler på en snor i epsioden, og som står uimotsagt enten er upresise, feil, eller bygger på svake premisser. Så begynner man jo å lure: Er dette nivået også på alt det andre man ikke kan nok om selv?Det som er ekstra frustrerende, er at episoden egentlig stiller flere gode spørsmål.Programlederne er innom både politiske prosesser, folkeopinion, identitet, energivalg - spørsmål som hadde fortjent mye bedre enn de får hos Morgenbladet denne gangen. I stedet for å bli belyst skikkelig, drukner de i en samtale der “Tsjernobyl, Fukushima, avfall” går på repeat – også når det ikke svarer på det som faktisk blir spurt om.Så i denne epsioden av Inn til kjernen går vi gjennom det hele: hvem blir presentert som ekspert (eller “kjernekraftarbeider”) – og hva betyr det for hva som blir korrigert underveis? Hva har Norge faktisk sagt nei til historisk? Hvor “umoden” er egentlig teknologien det snakkes om? Hva stemmer om regelverk, avfall, økonomi? Blant annet…Og hvis Morgenbladet har lyst til å ta en runde til: Vi stiller gjerne! Vanskelige spørsmål, reell uenighet, faktasjekk underveis – akkurat sånn en oppfølgingssamtale burde være?
1 hr 12 min
Ida Kathrine Gravensteen er lege for de døde – overlege i rettspatologi, forsker, forfatter, formidler (av både rettsmedisin og soppsanking). Vi snakker om veien inn i faget, obduksjoner, rettsgenetikk – og hvor deilig det egentlig er at de døde ikke klager. Vi er også innom justismord, hvordan man som rettsmedisiner må skjerme seg fra medietrykk, og hva saker som Baneheia og dødsfallet til Jeffrey Epstein sier om bevis, tolkning og sannhet. Og ikke minst: den tidligere KGB-agenten Aleksander Litvinenko – det eneste kjente tilfellet av et målrettet drap med radioaktiv forgiftning. Det blir krim, sci-fi, kryonikk, evig liv, lukt på jobb, første nattevakt alene, og tanker om legeutdanningen (og NRK-serien LIS, som vi begge elsker).
1 hr 9 min
Det var dagens store nyhet – og vi måtte selvfølgelig i "studio". Jonny og jeg går rett på hva dette faktisk betyr: Hvor seriøs er satsingen, hva kan Aker Solutions bidra med, hvor passer dette inn i det norske energibildet?Vi snakker også om Kjernekraftutvalgets NOU – hva den sier, hva den ikke sier, og hvor relevant den egentlig er for oss i Norsk Kjernekraft. Og ikke minst: hva innebærer konsekvensutredningen vi nå er i gang med? Hva er det faktisk vi skal utrede?
1 hr 58 min
I denne epsioden har jeg besøk av Raymond Netland – sivilingeniør med over 25 års erfaring innen risikoanalyse og sikkerhetsarbeid fra olje- og gassindustrien, og i dag Principal Consultant i DNV innen risikorådgivning for energisystemer.Vi fikk kontakt etter at Raymond hørte podcasten Ness 353, der Bård Vegar Solhjell hevdet at Norge ikke har det sikkerhetsmiljøet som trengs for kjernekraft – og at kjernekraftverk må være «flystyrt-sikre».Raymond reagerte.For har vi egentlig ikke kompetansen? Eller er dette et eksempel på at “kompetanse” brukes som et litt løst argument – noe som høres riktig ut, men som ofte ikke blir konkretisert?For Raymond har selv gjort nettopp det mange mener er så vanskelig: Tatt med seg sikkerhetskompetanse fra norsk olje og gass, og jobbet med sikkerhet ved kjernekraftverk i Belgia.Vi snakker oss gjennom hvordan risikoanalyse faktisk gjøres i praksis, hva som skiller kjernekraft fra andre industrier – og hva som ikke gjør det. Hvor spesielt er egentlig sikkerhetskravene? Og hvor mye av dette handler om metode, erfaring og sikkerhetskultur?Vi er også innom moderne kjernekraftteknologi, inkludert generasjon 4-reaktorer og passive sikkerhetssystemer, og hvordan disse påvirker både risiko og hvordan man tenker sikkerhet.Hva betyr det egentlig å dimensjonere for ekstreme hendelser? Hvor komplisert er “flystyrt sikkert” i praksis? Og har vi kanskje allerede mye av det som trengs?Kapitler:00:00 Energisystemer, risiko – hva snakker vi egentlig om?03:44 Hvordan jobber man sammen om risiko?06:52 Hvor strenge er sikkerhetskravene i kjernekraft?10:02 Hva er egentlig en risikoanalyse i kjernekraft?12:11 Ulike typer risiko – hva må man ta høyde for?15:45 Aktive vs passive sikkerhetssystemer – hva er forskjellen?19:12 Brann: en av de viktigste risikoene22:31 Hvordan har sikkerheten i kjernekraft utviklet seg?25:27 Hva skjer hvis det faktisk begynner å brenne?30:45 Data, data, data – hvor viktig er det?35:58 Fukushima – hva lærte vi egentlig?39:47 Kabler, brann – detaljer som betyr mye42:57 «Defense in depth» – lag på lag med sikkerhet47:49 Når aktive systemer må inn52:38 Hvordan simulerer man brann og risiko?54:26 Hendelsestrær, feiltrær – hvordan tenker man fremover?56:40 Redundans – hvorfor man bygger dobbelt (eller trippelt)01:00:15 Risiko på tvers av industrier01:01:36 Har vi egentlig utdanningen som trengs?01:06:09 Risiko og mennesker – hvor feiler vi?01:12:03 Kultur og risiko – tenker vi forskjellig?01:18:14 Hvorfor er risiko så vanskelig å kommunisere?01:24:03 Regler, tilsyn, sikkerhetskultur01:29:01 Kan vi bygge ny kompetanse raskt nok?01:55:03 Hvordan ser dette ut internasjonalt?
39 min
Denne spesialepisoden er tatt opp under Mineralkonferansen i Førde, 10. april 2026, med Are Tomasgard, 2. nestleder i LO, og Sveinung Rotevatn, daglig leder i Bellona. Temaet er mineralutvinning og gruvedrift spesielt, og industriprosjekter mer generelt. Aller først: er Are og Sveinung i det hele tatt enige om at vi trenger mineralutvinning – og i så fall, hvordan kan det gjøres på en god måte? Må vi ofre natur for å redde klimaet, og hvor viktig er verdiskaping, arbeidsplasser og lokalsamfunn? Sveinung er tydelig mot sjødeponi, mens Are snakker om hvem det er som egentlig blir industriledere i dag – og om hvordan vi kanskje kan bli mer stolte av industrien vi faktisk har i Norge. Vi diskuterer også en konkret, rykende fersk ringvirkningsanalyse for Engebø-prosjektet: «Analysen viser at prosjektet allerede har skapt omfattende ringvirkninger, både for næringslivet i Sunnfjord og for norsk mineralnæring som helhet.» Les rapporten her: https://hubforminerals.no/store-ringverknader-fra-engebo-prosjektet-ny-analyse-viser-milliardverdiar-og-styrkt-kompetanse-i-regionen/
1 hr 23 min
I denne episoden går vi inn til kjernen av kunstig intelligens i helsevesenet – sammen med Ishita Barua.Ishita er lege, AI-forsker, gründer og forfatter av to bøker, med doktorgrad i kunstig intelligens i medisin, erfaring fra Harvard og H.M. Kongens gullmedalje for forskningen sin. Til daglig jobber hun tett på hvordan AI faktisk brukes på ekte pasienter.Så hva er det AI gjør bedre enn mennesker i dag – og hva er det vi fortsatt later som at den er god på?Vi snakker om hva folk flest misforstår, hvor AI faktisk redder liv (ikke bare i boktittel), og hvor det ikke fungerer – fordi virkeligheten er for rotete, og dataene for dårlige.Samtidig handler dette om noe større. I boken Techbros beskriver Ishita et globalt kappløp der teknologi former både økonomi og maktbalanse. Hva skjer hvis Europa ikke henger med? Og er det mulig å kombinere amerikansk gjennomføringskraft med europeiske verdier – uten å ende opp med nye tekoligarker?
1 hr 20 min
Hva får en tidligere Bellona-topp og uttalt kjernekraftmotstander til å snu – og til og med starte et thorium-selskap?I denne episoden møter du Baard Bergfald, som i mange år har vært tett på norsk energi- og miljødebatt. Vi snakker om reisen fra skepsis til entusiasme for kjernekraft, og en historie de færreste kjenner: Da Statkraft ville satse på kjernekraft i Norge – og ble stoppet politisk av olje- og energiminister Åslaug Haga.Og til slutt: Hva tenker han egentlig om kjernekraftutvalget i dag?
1 hr 0 min
Kjernekraftutvalget legger frem rapporten sin om få dager, og vi måtte bare ta en prat:I denne ekstra-episoden prøver vi å komme litt i forkant av debatten: Hva betyr kjernekraft egentlig for det norske kraftsystemet? Hvordan påvirker det strømpriser, stabilitet og fremtidig kraftbehov? Og hvor realistisk er det å få dette til – både politisk, økonomisk og praktisk?Vi er også ærlige på hva vi faktisk bryr oss om i rapporten. Hva utvalget mener om kostnader er helt irrelevant for oss som privat selskap. Det som virkelig betyr noe, er de regulatoriske rammene, så her er vi spente. Samtidig ville det vært oppsiktsvekkende om utvalget konkluderer med noe annet enn det fagmiljøene allerede vet: at kjernekraft er trygt, bærekraftig, og at det finnes gode løsninger for håndtering av avfall.Vi er innom alt fra DNV-rapporter og kostnadsdiskusjoner til datasentre, private initiativ og hvordan kraftsystemet faktisk henger sammen. Vi snakker også om sikkerhet, avfall, kompetanse, og ikke minst hvordan kjernekraft ofte diskuteres i offentligheten.Dette er en aktualitetspod: Litt mer direkte, litt mindre filtrert . En slags oppladning før rapporten lander.---Kapitler00:00Påskesnø og norske tradisjoner02:04Skepsis til kjernekraft i valgkampen04:54DNVs rolle og kostnader ved kjernekraft08:09Kjernekraftens plass i det norske energisystemet11:03Debatt om fremtidige strømpriser og volatilitet14:11Hva forskningen sier om kjernekraftens påvirkning17:08Private vs. statlige kjernekraftinitiativer19:49Datasentre og lokal kraftproduksjon23:01Forskning på strømpriser26:00Kompleksiteten i det norske kraftsystemet31:05Kjernekraft i Norge: forventninger og utfordringer34:31Sikkerhet og regulering i kjernekraft38:11Avfallshåndtering og resirkulering41:50Kompetanse og kunnskap innen kjernekraft47:03Politisk retorikk og offentlig oppfatning av kjernekraft55:03Fremtiden for kjernekraft: muligheter og trusler---Lenker vi snakker om i episoden:https://www.nordnorskdebatt.no/hoyre-krever-tydelige-svar-fra-kjernekraftutvalget/o/5-124-422556https://radio.nrk.no/podkast/politisk_kvarter/l_9bf408bd-59c3-422b-b408-bd59c3022be8https://www.nettavisen.no/okonomi/ntnu-rapport-om-kjernekraft-og-strompris/s/5-95-2958627
1 hr 19 min
I denne episoden møter kjernefysikeren partikkelfysikeren: Jeg har endelig fått besøk av Inga Strümke – partikkelfysiker, AI-forsker og forfatter av Maskiner som tenker.Vi har prøvd å få til denne praten i omtrent ett år (!), så det var på tide at planetene endelig sto riktig.Hva er egentlig forskjellen på partikkelfysikk og kjernefysikk? Og hvordan ender man opp med å gå fra universets minste byggesteiner til kunstig intelligens?Blant annet via en litt uortodoks start: Inga forteller hvordan hun skrev og publiserte sin aller første AI-artikkel litt bak ryggen på veilederen under doktorgraden.Det blir en skikkelig nerdesamtale om fysikk, AI og akademia – og vi rekker til og med innom det evige spørsmålet: Oppdager vi matematikk, eller finner vi den opp?
34 min
I denne aktualitetsepisoden tok Jonny initiativ til en rask innspilling: Vi snakker om NRKs pågående gravearbeid i kjernekraftsaken, og går gjennom flere av temaene de har vært opptatt av: Hva sier forskningen egentlig om avfall fra SMR? Hva er greia med grunnleggerhonorar? Og hvordan ser egentlig forretningsmodellen vår ut? Vi er også innom et viktig skille: forskjellen på en nasjonal satsing på kjernekraft – og det vi faktisk driver med, som er et privat initiativ. Det er ikke nødvendigvis de samme spørsmålene, eller de samme svarene. I andre del snakker vi om FrPs nye representantforslag om kjernekraft. Vi forklarer hva det går ut på, hvorfor vi mener det er solid – og stiller samtidig et litt ubehagelig spørsmål: Kommer partier som i prinsippet er for kjernekraft til å stemme det ned likevel? Vi håper vi tar feil. Men vi er ikke helt sikre.