Kontekst

«Vi har jo ledd litt av dette», sier kulturforsker Sigrid Røyseng. Men mottakere i det irske pilotprosjektet rapporterte bedre livstilfredshet og mindre angst og depresjon. Myriam Riand var en av de irske kunstnerne som ble valgt ut via loddtrekning til å motta basic income for the arts. Med i episoden: Sigrid Røyseng og Myriam Riand Programleder, journalist og produsent: Einar Stray Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når støtten forsvinner, må scenekunstkompanier legge ned nærmest over natten. Teaterviter og kritiker Julie Rongved Amundsen ønsker større forutsigbarhet, men også rom for nyskapning. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Festivalsommeren 2026 har vist to svært ulike virkeligheter. Mens Tons of Rock ble utsolgt med festivalpass til nærmere 5000 kroner, har andre arrangører meldt om sviktende billettsalg, regn og underskudd. I den nyeste episoden av I kontekst undersøker Kontekst hvorfor en utsolgt kjempefestival kan eksistere side om side med mindre festivaler som ikke vet om de tåler nok en dårlig sommer. Journalist og programleder: Einar Stray Gjester: Siri Haugan Holden fra Norske kulturarrangører og Brand Barstein, redaktør i Kontekst. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når et gammelt bygg blir til en scene, en klubb eller et lokalt samlingssted? I den nyeste episoden av I Kontekst undersøker Einar Stray hva som står på spill når kultur-idealisme og gründervirksomhet møter brannkrav, kommunale gebyrer, eierskap og økonomi. Utgangspunktet er kulturarenaen Salt i Oslo, som midt i sommersesongen ble stengt på kort varsel etter avvik knyttet til brannsikkerhet og rømningsforhold. Mens ansatte og frivillige arbeider for gjenåpning, spør episoden hva som skal til for at kulturarenaer kan være både trygge, tilgjengelige og økonomisk mulige å drive. Arkitekt og Kulturrom-rådgiver Nora Dyrvik forklarer hvorfor kulturlivet så ofte flytter inn der andre ikke ser verdi – og hvorfor et lokale som virker billig, raskt kan bli dyrt når bruksendring, tekniske krav og oppgradering skal på plass. Samtidig peker hun på mulighetene i eksisterende bygg: særpreg, lokal historie og rom som kan gi både publikum og steder en ny identitet. Gjennom flere eksempler handler samtalen også om hvem som får tilgang til byene, og hvem som får ta del i verdiene kulturen skaper. Når kulturaktører gjør et område attraktivt, kan de samtidig bidra til at de selv presses ut. Å skape kulturarenaer i eksisterende bygg er mer enn mur, ventilasjon og rømningsveier. Den handler om kultur som infrastruktur – og om å bevare rommene der nye fellesskap, uttrykk og musikalske miljøer kan oppstå. Men like fullt er, som Salt erfarte, sikkerheten viktigst. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I første episode av podkastserien «I kontekst» snakker Creos nestleder Geir Grønnestad med Kontekst-redaktør Brand Barstein og journalist Einar Stray. Gjennom fotballbilder, Bamsemums og Excel-ark forsøker de å forklare hva som faktisk står på spill når kulturarbeideres lønn og vilkår forhandles fram. For hvor mye får man egentlig gjort i de sene nattetimene i et tariffoppgjør? Ville det ikke vært bedre å sette en stram deadline for når partene skal være ferdige – og om de ikke blir det, så blir det streik okke som? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Knut Reiersrud reddet gitaren fra en ungdomsgjeng i Chicago. I den nyeste episoden av Popkammeret i Kontekst-podkasten, snakker Reiersrud om håndverk og tilfeldigheter, om samarbeid, samspill og spenninger. Om å spille i ulike deler av verden, i ulike kontekster. Om kirkerom, spilling i Palestina, strengeinstrumenter, Blueasylet, OL på Lillehammer og mye mer. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Eldbjørg Hemsing topper klassiske spillelister, er en stemme i en større samtale om hva klassisk musikk er, og ser verdien av å selge seg selv på riktig måte. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tuva Halse fra Molde er en av de mest omtalte, kritikerroste unge stemmene i norsk jazz. Inspirasjonen kommer – blant annet – fra Eurovision. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Imaget som mange tilegnet ham var påtatt, sier musiker, produsent, DJ og jubilant Tommy Tee. Nå forteller han om braksuksess, «en god knekk», kamper mot Sporveien og hvorfor ingen han jobber med får bruke kunstig intelligens. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hannah Storm sa ifra til mobberne fra scenen. Nå gjør hun suksess i både Norge og Sør-Amerika med filmatiske popsanger, og takker korsang og en musikklærer for å ha hjulpet henne dit. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sissel Kyrkjebø har i førti år sunget klassisk, pop, julemusikk og filmmusikk. Hun har «sett musikkbransjens skyggesider». Men det er først nå at hun tør gi ut vuggesanger – helt nakent. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ida Maria var the shit. Fra festivalstøv på Coachella og Glastonbury til turné med Paramore, låter med Iggy Pop og klemmer fra Katy Perry. Musikken hennes dundret gjennom serier som Grey’s Anatomy og Gossip Girl , og Rolling Stone kalte henne «the garage-pop singer of the future». Hun gjorde knallsuksess med singlene «I like you so much better when you're naked», «Oh my God», «Queen of the world» og debutalbumet Fortress 'Round My Heart i 2008. Men berømmelsen kom med en pris. Og med rus. I den nyeste episoden av Popkammeret forteller Ida Maria om oppgjøret hun tok med alkoholen. – Enten så er du dau, eller så er du nykter. Det går faktisk an å være kreativ uten å være dritings, forteller hun til programleder Einar Stray. – Jeg var ikke interessert i å være artist engang lenger, selv om jeg jobba med de største folka i verden og møtte Yoko Ono to dager på rad. Jeg kjeda meg grenseløst. Da skjønte jeg at noe var helt galt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rune Rudberg har stått på scenen i 48 år. I løpet av den tiden har det blitt over 5000 konserter, over hele landet, fra små puber til store festivalscener. I den nyeste episoden av Popkammeret forteller Rudberg om livsløpet som musiker og rikskjendis: – Hvis jeg ser tilbake, så er det definitivt ting jeg ville ha ugjort. Men jeg hadde nok tatt støyten igjen, for å få oppleve alt det som har vært bra, sier Rudberg til programleder Einar Stray. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tuvaband er Tuva Hellum Marschhäuser. Hun er den typen artist som bygger hele universet sitt selv: skriver, spiller inn, mikser, utgir. Hun gjør det meste. Hennes femte album Seven Ways of Floating, er «musikk som føles som å sveve i tyngdeløshet», sier programleder Einar Stray i den nyeste episoden av Popkammeret, hvor Tuvaband denne måneden er gjest. Hør intervjuet med Tuvaband her i artikkelen eller på Kontekst-podkasten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For Ole Petter «Ollis» Hegrum, bedre kjent som Olefonken, begynte musikkreisen med et trommesett som dukket opp i familiens hjem, takket være en eldre bror. – Jeg tror pappa kjøpte det fra en gammel kirke, sier han i intervjuet med Kontekst. Men det var likevel skatekulturen og musikken fra skate-VHS-ene som ble spiren på DJ-karrieren: – Vi rippet lydsporet på Minidisc, og da kom skatelydene med i bakgrunnen. Vi kunne liksom huske lyden av 360 flip, forteller han. Hegrum og kompisen brant CD-er med de feteste låtene og solgte dem for en tier. Da han gikk på folkehøgskole delte Olefonken rom med André Bratten, og sammen startet de Hubbabubbaklubb. – Hubbabubbaklubb var bare en vennegjeng som møttes i ferier for å male, se på kokkeprogrammer og lage musikk. Det var stort sett instrumentale låter i starten. Da de fikk med Morten Skjæveland på vokal skjedde det noe: – Da følte vi at vi fant ut hva Hubbabubbaklubb skulle være. De første singlene fikk uventet mye oppmerksomhet. – Det var mer folk som hørte enn vi skulle tro. Men det økte også presset, som kanskje ødela litt. Det tok gleden litt vekk. Når han ikke holder liv i Oslos dansegulv eller jobber med Hubbabubba, så driver Hegrum plateselskapet Snorkel Records. – Det er veldig gøy når du har brukt lang tid på musikken at du får den fysisk. Så er det jo en form for markedsføring. Han satser på jungeltelegrafens kraft heller enn reklame: – Hvorfor bruke 30–40 løk på PR, når du kan bruke det på selve produktet? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stefanos Yowhannes Får frihet av å sykle, til tross for at han egentlig emner han selv er en forsiktig fyr. I Popkammeret forteller artisten om den nye EP-en «Stuck in Transit», om verdien av vennskap, både i og utenfor musikklivet. Jeg hadde aldri tenkt jeg skulle gjøre det før de gutta sa at jeg kunne synge i bandet deres, forteller Yowhannes, og fortsetter: – Det var starten på å se på seg selv som artist. Selv om han ikke alltid var enig med retningen med resten av bandet, så er han likevel takknemlig for erfaringen. – Jeg hadde aldri gjort dette uten de gutta. Ikke så radiovennlig Yowhannes er opptatt av å skape musikk som gir dybde. Han forteller at det å lytte til musikk alltid har vært «en privat greie». Kanskje kommer dette også fram i musikken: – Hvis man avslører alt på tre sekunder, mister man magien. En god låt må oppdages litt etter litt, sier han. Det er viktigere for han å lage låter som betyr noe, selv om de kanskje ikke treffer kommersielt. – De er ofte de minst radiovennlige – de låtene som bygger seg opp og føles ekte. Hør hele podkasten her eller på din foretrukne strømmeplattform. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Daniele Reyes har kanskje en oppvekst utenom det vanlige. Med Maj Britt Andersen og bassist Geir Holmsen som foreldre fikk hun musikken inn fra tidlig alder. Der er ikke alle som kan si at de har vært på Spellemannprisen siden de var sju år gamle. – Mamma og pappa tok meg med når de ikke hadde barnevakt, forteller Reyes. I år overrakte hun også selve Hedersprisen til moren. Men å vokse opp med musikere har også sin bakside: – Jeg hørte ikke popmusikk før jeg var sånn 11–12 år, forteller Reyes. The Beatles og Susanne Sundfør Det hele endret seg da hun, som mange føre henne, oppdaget The Beatles. – Jeg var oppgitt over at mamma og pappa ikke hadde vist meg den musikken før. En annen musikkopplevelse som har gjort inntrykk på Reyes var da hun så Susanne Sundfør spille i solo med flygel i Asker kulturhus. – Det var helt magisk, sier Reyes, som forteller at hun blir inspirert av Sundførs holdning til produksjon og å prøve ting som er annerledes. I Popkammeret deler Daniela om vindskeiv låtskriving, akademisk nerdeglede og mer. Hør her. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Det var nok opera som valgte meg. Det er klisjé å si, men det er sant. Brikkene falt liksom på plass, sier Astrid Nordstad. Astrid Nordstad er solist ved Den Norske Opera & Ballett. I Popkammeret deler hun åpenhjertig om den varierte arbeidshverdagen som mezzosopran. Du kan høre hele episoden her. Mens livet på scenen er flyt av dramatikk og følelser, beskriver hun også ventingen som foregår bak teppet. – Det er mye venting i opera, du står og er stand by i lange perioder, og det kan være utmattende, sier Nordstrand, og fortsetter: – Men det er også en del av det å være en profesjonell sanger, du må være klar til å levere når som helst. Naturlig sjalusi og diva-myten Nordstad beskriver opera og klassisk musikk som «en utrolig fin måte å uttrykke følelser på». – Jeg liker å tenke at det ikke bare handler om teknikk, men om hvordan du kan få folk til å føle noe. Operasangeren mener sjalusi er en naturlig del av bransjen. – Man ønsker seg jobber som andre får. Men for meg handler det ikke om å presse seg fram med spisse albuer. For selv om hun alltid har likt å være på scenen, så er hun ingen diva. Faktisk synes hun den forestillingen er kjip: – Å bli sett på som et vanskelig menneske å jobbe med hadde vært utrolig trist. En viktig del av det å samarbeide er at folk ser at du er et medmenneske. At du har et godt forhold til inspisienten. At du sier hei. At påklederen din syns du er hyggelig å komme inn til, sier Nordstad. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I år feirer deLillos 40 år som band. Lars Lundevall skulle gjeste på en innspilling i 1992: – Jeg ble med i studio og tenkte: «Jeg må jo se hvordan dette er», sier han i podkasten Popkammeret. Der forteller Lundevall hvordan fire låter ble til fast bandmedlem, hvordan deLillos fortsatt holder seg motiverte, og om oppturer og nedturer som band gjennom årene. I år feirer deLillos 40 år som band. – Vi har bestemt oss for at vi ikke sier farvel, sier Lundevall. «Utspekulerte» reunionkonserter har mye imot: – Jeg har et sterkt og intenst … Ikke hat, men er anti den greia der. Det skal man ikke holde på med, altså. Selv om deLillos går glatt inn i norsk musikkhistorie, så har det ikke alltid vært enkelt: – Vi har opplevd kjempestor suksess, men også at ting har gått nedover. Det har ikke alltid vært fem utsolgte kvelder på Rockefeller. Ofte tenkte jeg: «Det kan jo hende vi gir oss nå». Til tross for stor suksess og lang fartstid innrømmer Lundevall at han fortsatt kan kjenne på dårlig selvtillit når det kommer til låtskriving: – Jeg har jo en av Norges mest genifortalte kollegaer, liksom. Og Beckstrøm har jo også en del fantastiske ting. Jeg føler at det kommer litt småstusslige ting fra meg innimellom. Hør hele historien, inkludert hvordan «Neste sommer» ble til i Popkammeret. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da Ine Hoems nærmeste familie begynte å glemme, fikk Ine et behov for å samle og skrive ned minner for å holde fast i det som ikke skulle bli glemt. Resultatet er albumet Minnelandet . I Popkammeret forteller hun om å finne sin mening som artist, om det å produsere selv og hva hun har lært av sin kjente forfatter-far Edvard Hoem. – Jeg gikk fra å drømme om å bli allsangartist til å forstå at jeg har en annen funksjon. Det var på en måte å gi slipp på å være en stor stjerne og heller omfavne min plass som en artist som skaper ekte følelser, sier Hoem. Det var likevel en vei dit. – Tidligere i karrieren var jeg opptatt av å fremstå kul og kunstnerisk – med sminke, svarte negler og svevende synthlandskaper. Jeg er stolt av alle albumene, men jeg mistet meg selv litt til tider. Hoem forteller at hun lener seg mye på minner i låtskrivingen. – Jeg er et nostalgisk menneske. Minnelandet er ikke bare skrevet, men også produsert av Hoem. Hun forteller at det krevde litt å ta steget. – Jeg har lent meg på mann 40+ altfor lenge. Det har vært trygt, men denne gangen ville jeg tørre å stå i det selv, sier Hoem. Hoem har lært arbeidskapasitet fra sin far, og lærer stadig nye ting, som å produsere. Det vil nok likevel overraske mange at artisten også fortsatt går til timer hos sanglærer. – Man blir aldri utlært, og det elsker jeg. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.