Published by iNyheter og Moderne Media
Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. For annonsering: info@modernemedia.no
Listen on Apple PodcastsHormuz har vært stengt i månedsvis. USA og Israel har bombet Iran. Og oljeprisen? Den vaker rundt 80–90 dollar — og mannen som kjenner verdens energimarkeder bedre enn de fleste, tror den skal videre ned. Jarand Rystad — gründer og sjef for Rystad Energy, og ifølge Financial Times en av bransjens mest siterte oljeanalytikere — har fra Oslo bygget opp et av verdens ledende uavhengige analysehus for energi. I denne episoden forklarer han hvorfor krisen alle ventet på, aldri kom. Og hvorfor selv full krig mellom Iran og USA neppe utløser den. Svaret ligger i tallene. Kina kuttet oljeimporten fra tolv til åtte millioner fat om dagen ved å tære på rekordfulle lagre — og to av tre nye biler i landet er nå elektriske. Da våpenhvilen kom, fosset oljen ut som ketchup av flasken: nærmere tjue millioner fat om dagen fra ferdiglastede tankskip. Og bak Hormuz bygges bakdørene — rørledninger til Rødehavet og Fujairah som ifølge Rystad vil gjøre frykten for stredet borte innen ti år. Iran bruker altså sitt sterkeste kort på en måte som gjør kortet verdiløst. Men Rystad friskmelder ikke alt. Lave europeiske gasslagre og lav magasinfylling i norsk vannkraft kan gi press på strømprisen i vinter. Likevel står kontinentet langt bedre rustet enn i 2022 — Europa har, med Rystads formulering, «druknet i elektroner». Og på spørsmålet om hva som skjer hvis Putin kutter de norske gassrørledningene, kommer et svar om synkedroner og reparasjonstid — og om terskelen som skiller sabotasje fra total krig. Til slutt: worst case. Varig stengt Hormuz, oljepris mot 200 dollar. Selv da, mener Rystad, klarer verden seg. For bak alt sammen lurer det få snakker om: et rekordstort oljeoverskudd i 2027 og 2028. Energikrisen er avlyst. Spørsmålet er hvem som har mest å tape på det. See omnystudio.com/listener for privacy information.
Bør Norge slutte å belære stormakter om demokrati og menneskerettigheter? Skjalg Stokke Hougen, rådgiver i Civita og statsviter, mener norsk utenrikspolitikk fortsatt er preget av tiden da USA og Vesten dominerte verden. Nå vokser Kina, India, Russland og andre makter frem, og Norge må i større grad tenke strategisk og ivareta egne interesser. I samtalen med Ole Asbjørn Ness diskuterer Hougen blant annet: – hvorfor norsk verdimisjonering kan virke mot sin hensikt – hvorfor India er for viktig til å bli behandlet som et bistandsland – faren for å skyve India nærmere Kina og Russland – Norges normaliseringsavtale med Kina – om norsk utenrikspolitikk egentlig er prinsippfast – Europas avhengighet av USA – hvorfor demokrati ikke kan eksporteres som en ferdig pakke – om Vesten er blitt mer opptatt av Pride og identitetspolitikk enn av grunnleggende demokratiske rettigheter – hvorfor ytringsfrihet kan være viktigere enn raske demokratiske valg Hougen mener Norge ikke skal oppgi troen på demokrati, rettsstat og individuelle rettigheter. Men han advarer mot å tro at en liten stat kan kjefte stormakter til å bli mer vestlige. – Vi må være mye klokere i tilnærmingen, sier han. See omnystudio.com/listener for privacy information.
Har nordmenn et utdatert bilde av amerikansk politikk? Kristian Tonning Riise, tidligere leder i Unge Høyre og norsk-amerikaner med sterk interesse for amerikansk politikk, er gjest hos Ole Asbjørn Ness. Tonning Riise mener mange norske politikere og kommentatorer fortsatt betrakter Det demokratiske partiet gjennom et politisk kart fra Bill Clintons tid. Samtidig har en radikal venstrefløy fått stadig større innflytelse gjennom Bernie Sanders, Alexandria Ocasio-Cortez, Democratic Socialists of America og New York-ordfører Zohran Mamdani. I samtalen diskuterer Ness og Tonning Riise hvordan Occupy Wall Street og Bernie Sanders endret strategien til den amerikanske venstresiden, hvorfor primærvalgene trekker kandidatene mot ytterkantene, og om AOC kan bli venstresidens svar på Donald Trump. De snakker også om: – økonomiske forskjeller og sosial mobilitet i USA – amerikansk innovasjonskraft og Europas reguleringsiver – Mamdanis sosialistiske program og Israel-holdninger – om Donald Trump er fascist eller autoritær – hvordan amerikansk identitetspolitikk importeres til Norge – hva det vil bety for Europa dersom det amerikanske prosjektet svekkes – En del politikere og kommentatorer i Norge trenger å oppdatere det amerikanske politiske kartet, sier Tonning Riise. See omnystudio.com/listener for privacy information.
I andre episode av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness en verden der flere konflikter ser ut til å bevege seg inn i farlige eskaleringsspiraler. Iran holder fast på kontrollen over Hormuz, oljeprisene stiger, og USA står overfor vanskelige valg. Har Donald Trump de militære og politiske kortene som kreves for å tvinge Iran til å gi seg – eller er det Washington som etter hvert vil bli mest desperat? Deretter går samtalen til Ukraina. Lurås mener Vesten allerede i praksis er i krig med Russland, og advarer om at angrep mot europeisk infrastruktur kan komme tidligere enn mange tror. Norge har svært begrenset beskyttelse mot ballistiske missiler. Ness mener derimot at et russisk angrep på NATO ville være strategisk selvmord, og at mer opprustning gjør krigen mindre sannsynlig. De diskuterer også terror mot Pride, islam og homofili, integrering og den raske demografiske endringen i Norge. Ness lanserer et konkret forslag: Norge bør stanse all innvandring fra islamske land i tre stortingsperioder – tolv år – og bruke tiden på å integrere dem som allerede er her. Lurås støtter hovedideen, men begge advarer samtidig mot å gjøre alle muslimer ansvarlige for ekstremistenes handlinger. Til slutt retter de et kraftig angrep mot norsk offentlighet. Hvorfor sier så få akademikere, journalister og mennesker i trygge maktposisjoner det de faktisk mener? Har Norge fått en elite som først og fremst kjennetegnes av posisjon, konformitet og gode inntekter – snarere enn kunnskap og mot? Lurås og Ness er enige om mye, men langt fra alt. Temaer i episoden: 00:00 Iran, Hormuz og faren for en ny amerikansk eskalering 13:20 Ukraina-krigen og en stadig farligere våpenkappløp 17:30 Kan krigen spre seg til Norge og Europa? 27:10 – Vi er allerede i krig med Russland 33:10 Hvor og når kan Russland eskalere? 37:40 Pride-terror, islam og homofili 43:00 Innvandring og den demografiske utviklingen 54:30 Ness foreslår tolv års innvandringsstopp 1:02:00 Hva skjer dersom majoritetskulturen svekkes? 1:14:30 Kritikken av norsk offentlighet og elite Abonner på kanalen, del episoden og skriv gjerne i kommentarfeltet hvem av dem du mener har den sterkeste analysen. See omnystudio.com/listener for privacy information.
I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Fremskrittspartiets Jon Helgheim til en samtale om vold i nære relasjoner, kriminalitet, utvisning og myndighetenes ansvar for å beskytte utsatte kvinner. Utgangspunktet er den alvorlige saken der en kvinne ble drept etter at hennes kjæreste, som ifølge omtalen hadde en omfattende voldshistorikk, ble siktet for drapet. Hvordan kan personer med kjent voldshistorikk fortsatt gå fritt? Hvorfor blir mennesker som er vedtatt utvist, likevel værende i Norge? Og har hensynet til menneskerettigheter og gjerningspersoners vern fått større vekt enn sikkerheten til potensielle ofre? Ness og Helgheim diskuterer politiets risikovurderinger, vold i nære relasjoner, utvisningspolitikk, internasjonale konvensjoner og hvilket handlingsrom norske politikere faktisk har. Helgheim argumenterer for strengere reaksjoner og en omfattende reform av systemet, mens Ness utfordrer både politikere, jurister og advokatbransjen på hvem dagens regelverk egentlig beskytter. See omnystudio.com/listener for privacy information.
Linda Noor, leder i tankesmien Minotenk, møter Ole Asbjørn Ness til en åpen samtale om islam, integrering, homofili, maskulinitet og polariseringen i Europa. Noor erkjenner at islam har et stort potensial for å fremdyrke patriarkalske og machoidealer. Samtidig mener hun at norske muslimer blir stadig mer liberale, og at holdningene endrer seg betydelig fra én generasjon til den neste. Hvor stor er egentlig verdikløften mellom muslimske miljøer og majoritetsbefolkningen? Hvorfor møter homofili så sterk motstand i konservative muslimske miljøer? Og har islam et mer positivt og frisinnet syn på seksualitet enn mange tror? Samtalen berører også muslimske influensere, Andrew Tate, stygge kommentarfelt, terror og islamkritikk, Elon Musks advarsel om borgerkrig i Storbritannia og hvordan Norge kan lykkes bedre med integreringen. Noor mener det er legitimt å være motstander av høy innvandring, men advarer mot å fremmedgjøre mennesker som allerede er en del av det norske samfunnet. Hun mener også at høyresiden har et stort uutnyttet velgerpotensial blant innvandrere – dersom den demper det hun omtaler som en fiksering på islam. Se hele samtalen og skriv gjerne hva du mener i kommentarfeltet. Hold debatten saklig See omnystudio.com/listener for privacy information.
Elias Omberg er 22 år, psykologistudent, foredragsholder og en av Norges mest omtalte unge meningsinfluensere. Etter at han gikk inn i debatten om biologisk kjønn, forteller han at han har mottatt drapstrusler, mistet foredragsoppdrag og blitt frosset ut av mennesker han trodde var venner. I samtale med Ole Asbjørn Ness forteller Omberg om stormen etter opptredenen i «Dagsnytt 18», hvorfor han nekter å bruke et språk han selv mener er usant, og hvordan støtte ofte kommer privat fra mennesker som ikke tør å stå frem offentlig. Samtalen handler også om: – hvor grensen går mellom høflighet og språklig tvang – meningsmangfold og kanselleringskultur – politisering av psykologi og kjønnsdysfori – vennene som forsvant da det begynte å storme – mobbing, rasisme og sosial angst i oppveksten – hvordan Omberg har lært seg å stå alene mot presset – Hva er poenget med mangfold hvis vi ikke kan ha meningsmangfold? spør Omberg. See omnystudio.com/listener for privacy information.
Hva skjer med Norge dersom innvandringen og de demografiske trendene fra de siste tiårene fortsetter? Kjell Erik Eilertsen, journalist i Document og tidligere finansmann, er gjest hos Ole Asbjørn Ness. Han presenterer egne beregninger som antyder at personer med fire norskfødte besteforeldre kan utgjøre mindre enn halvparten av befolkningen allerede i 2048. Eilertsen mener utviklingen ikke bare handler om befolkningstall. Han advarer om konsekvenser for integrering, kriminalitet, offentlige velferdstjenester og det norske tillitssamfunnet. I samtalen diskuteres blant annet: – Hvor raskt befolkningssammensetningen i Norge endrer seg – Store forskjeller i sysselsetting og integrering mellom innvandrergrupper – Hvorfor unge opplever Oslo som mer segregert og utrygt – Om kulturelle og religiøse verdiforskjeller vil skape økende konflikt – Hvorfor næringslivsledere unngår innvandringsdebatten – Hvem som til slutt betaler kostnadene ved mangelfull integrering – Om Norge er i ferd med å miste tillitssamfunnet Beregningene og vurderingene som presenteres i samtalen, er Eilertsens egne. See omnystudio.com/listener for privacy information.
Hvorfor er det blitt så vanskelig å finne en kjæreste – til tross for at datingappene gir oss tilgang til flere mennesker enn noen gang? I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness matchmaker Ane Sideri Hagen. Hun mener moderne single bruker for mye tid på å vurdere polerte profiler, lete etter feil og vente på den perfekte «gnisten» – og for lite tid på å faktisk møte mennesker. – Har du lyst på en kjæreste, bør du prøve å finne en annen måte enn datingsider og datingapper, sier Hagen. Hun forteller hvorfor den sterke, umiddelbare tiltrekningen ofte kan være et dårlig utgangspunkt for et varig forhold. Mange velger en partner på grunn av seksuell kjemi, men oppdager senere at de ikke får trygghet, støtte eller følelsen av å bli sett. Hagen går også ut mot selvutviklingskulturen og ideen om at man må bli ferdig med seg selv før man kan inngå et forhold. – Du blir aldri klar for den relasjonen. Da jeg fant mannen min, var det da jobben begynte. Samtalen handler også om hvorfor intelligente, vellykkede og selvstendige mennesker ofte kan ha vanskeligere for å finne en passende partner. Jo mer særegen man er, desto færre mennesker passer inn i livet man har bygget. I episoden diskuterer de blant annet: – hvorfor datingappene kan gjøre det vanskeligere å finne kjærligheten – hvordan single bygger opp fantasibilder før den første daten – hvorfor jakten på «gnisten» kan føre til dårlige partnervalg – forskjeller og likheter mellom hva menn og kvinner søker – hvorfor vellykkede kvinner kan forbli single – hvordan høy intelligens og mange krav snevrer inn utvalget – hvorfor man aldri blir helt ferdig med å «jobbe med seg selv» – hva som kjennetegner et godt og varig forhold – hvorfor flere bør si ja til blinddater – hvordan man bør snakke om fremtiden allerede på første date Ane Sideri Hagen har arbeidet profesjonelt som matchmaker siden 2015. Hun mener en god partner ikke bare skal gi romantikk og seksuell tiltrekning, men også trygghet, energi og muligheten til å bli et bedre menneske. See omnystudio.com/listener for privacy information.
Samtidskunstner Tonje Gjevjon mener norske politikere og skeive organisasjoner vegrer seg for å snakke konkret om homofobi, kvinnesyn og ytringsfrihet i muslimske miljøer. I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness diskuterer hun hvorfor islamistisk vold ofte omtales som et uttrykk for «hat» generelt, og hvorfor kritikere av Pride og transaktivisme blir beskyldt for å bidra til et farlig samfunnsklima. Gjevjon avviser at kritikk av kjønnsidentitet, Pride og norsk lovgivning kan sidestilles med ekstremisme og vold. – Vi ønsker en endring i lovverket. Måten vi gjør det på, er å snakke og ta opp ting, sier hun. Samtalen handler også om integrering, synet på kvinner og homofile, berøringsangsten i norsk offentlighet og forskjellen mellom å kritisere islam og å holde alle muslimer ansvarlige for terror. Gjevjon mener det ikke finnes noe strukturelt hat mot homofile i den øvrige norske befolkningen, men at situasjonen er annerledes i enkelte muslimske miljøer. – To homofile unge menn som går hånd i hånd på Grønland, vil merke at det er ubehagelig, for å si det mildt, sier hun. Ole Asbjørn Ness advarer samtidig mot å gjøre terrorister representative for alle muslimer. Han mener en fruktbar debatt krever at man skiller mellom voldelig islamisme, konservative religiøse holdninger og muslimer som enkeltpersoner. See omnystudio.com/listener for privacy information.
I den første episoden av Lurås & Ness møtes Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness for å diskutere ukens viktigste hendelser – og det de mener mediene og politikerne ikke tar på alvor. Situasjonen rundt Iran og Hormuzstredet kan få dramatiske konsekvenser for oljeprisen og verdensøkonomien. Samtidig fortsetter krigen i Ukraina, mens begge sider ser ut til å være fanget i en spiral der neste naturlige skritt er ytterligere eskalering. Samtalen beveger seg også hjem til Norge: Er renteøkninger et effektivt virkemiddel når det først og fremst er boligeiere og leietakere som rammes, mens offentlig pengebruk fortsetter å vokse? Hvorfor har Norge så få toppledere og embetsmenn som tør å si politikerne imot? Og har Vesten mistet evnen til å tenke strategisk og langsiktig? Lurås og Ness diskuterer blant annet: – Iran, Hormuzstredet og faren for en ny energikrise – Krigen i Ukraina og Vestens tro på at mer press vil tvinge Russland til kompromiss – Norges Bank, rentene og den voksende offentlige pengebruken – Hvorfor uavhengige og tydelige samfunnstopper ser ut til å ha forsvunnet – Kinas langsiktige satsing på teknologi og halvledere – EUs sentralisering og Europas tap av konkurransekraft – Klima, ideologi og politikk som erstatning for religion – Hvorfor stadig færre kritikere tør å møte til en åpen debatt Dette er første episode av Lurås & Ness , et nytt aktualitetsformat der Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness diskuterer politikk, økonomi, geopolitikk og samfunnsutvikling. See omnystudio.com/listener for privacy information.
Hvorfor kan staten tjene mer desto høyere strømprisen blir? Og er Norge egentlig i ferd med å gå tom for kraft – eller mangler vi først og fremst billig strøm? NTNU-professor Jonas Kristiansen Nøland er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en omfattende samtale om norsk og europeisk energipolitikk. Nøland forklarer hvordan Norgespris skjermer husholdningene, mens næringslivet fortsatt møter de høye markedsprisene. Han viser også til Danmarkskabelen: Da kapasiteten ble redusert, tapte Statnett rundt 38 millioner kroner i flaskehalsinntekter, mens strømkundene i Sør-Norge ifølge hans beregninger sparte rundt 250 millioner kroner. Samtalen handler også om: – Hvorfor Nøland mener havvindindustrien «synger på siste vers» – Myten om at vindkraft automatisk blir billigere jo mer som bygges – Hvordan EUs fornybarmål kan belønne lavere energibruk og avindustrialisering – Hvorfor Europa både kan ende med høye subsidier og dyr strøm – Hvordan kunstig intelligens og datasentre kan sprenge prognosene for kraftforbruk – Om AI-selskaper kan få så høy betalingsvilje at tradisjonell industri taper kampen om strømmen – Hvorfor USA vurderer egne kraftløsninger til datasentre utenfor det ordinære strømnettet – Teknologioptimisme, kjernekraft, ressursbruk og kritikken av økonomisk vekst Kan kunstig intelligens skape et nytt norsk industrieventyr, eller vil datasentrene bruke opp kraften som eksisterende industri trenger? Og er norsk energipolitikk rigget for lave priser – eller for størst mulig inntekter til staten? See omnystudio.com/listener for privacy information.
Investor og forvalter Jan Petter Sissener er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om norsk økonomi, politisk lederskap og hva Norge skal leve av i fremtiden. Sissener tror Jonas Gahr Støre blir sittende som statsminister frem til 2029. Han mener både Støre og Erna Solberg har vært for opptatt av makt og politiske kompromisser – og for lite villige til å stå for egne prinsipper. – Erna var også preget av maktsyke og villig til å spise kameler, sier Sissener. Han er heller ikke imponert over dagens Høyre, som han mener har blitt så anonymt at man kan lure på om partiet forsøker å komme under sperregrensen. Samtalen handler også om: – hvorfor Sissener mener staten, ikke husholdningene, må stramme inn – formuesskatten og forskjellen mellom norske og utenlandske eiere – kapitalflukt, gründere og utflytting til Sveits – kunstig intelligens og et langt tøffere arbeidsmarked – leger og sykepleiere som drukner i byråkrati – skolen, eldreomsorgen og offentlig pengebruk – billig kraft, atomkraft og fremtidens norske industri – hvorfor Sissener savner politikere med arbeidserfaring og ryggrad Sissener mener Norge fremdeles tjener svært godt på olje, fisk og forsvarsindustri, men advarer mot at høye inntekter skjuler mangelen på en langsiktig plan. – Hvor er den politiske visjonen for fremtidens Norge? spør han. See omnystudio.com/listener for privacy information.
Norge er allerede europamester i fornybar energi, for lengst langt over målet EU har satt for 2030. Likevel kan et regelverk fra Brussel snart tvinge norske kommuner til å reise vindturbiner de har sagt et rungende nei til. Hvordan endte vi der? Gaute Grøtta Grav, rådgiver i Motvind Norge, har fulgt vindkraftsaken tettere enn de fleste. I denne samtalen tar han for seg det som skjuler seg bak en tørr forkortelse: RED3, EUs tredje fornybardirektiv — Renewable Energy Directive. På papiret handler det om å bygge fornybar energi raskere. I praksis, mener Grav, handler det om noe langt større: hvem som skal få bestemme hva norsk natur skal brukes til. Paradokset er at Norge inngår i ett felles europeisk regnskap. EU sikter mot 42,5 prosent fornybarandel for hele kontinentet i 2030. Ligger Polen langt bak, er det Norge — allerede best i klassen — som forventes å kompensere. Vi skal altså bygge ned egen natur for at et regnestykke i Brussel skal gå opp. Direktivet gir fornybar energi en juridisk særstilling. Utbygging skal kunne regnes som «overordnet offentlig interesse» — et begrep som i realiteten lar hensynet til vindkraft veie tyngre enn natur, fugleliv, folkehelse og lokaldemokrati når interessene settes opp mot hverandre. Myndighetene skal peke ut «akselerasjonsområder» der prosjektene glir raskere gjennom. Og ett av forslagene er så oppsiktsvekkende at det er verdt å stanse ved: rekker ikke kommunen fristen på tre til seks måneder, kan prosjektet bli godkjent helt automatisk. Grav tegner et bilde av iskast fra vinger dobbelt så høye som Oslo Plaza, av infralyd som holder naboer våkne, av boligverdier i fritt fall og havørn som faller på Smøla. Men den virkelig ubehagelige innsikten ligger et annet sted — i det enkle spørsmålet om hvem som til slutt sitter igjen med regningen når turbinene skal rives. Er dette klimapolitikk, eller avvikling av det lokale selvstyret i klimaets navn? Grav har et svar. Etterpå ser du aldri på nabofjellet ditt på samme måte igjen. See omnystudio.com/listener for privacy information.
USA og Iran er igjen i krig, Hormuzstredet er nærmest stengt, og presset på verdens energimarkeder øker. Ole Asbjørn Ness mener USA står sterkere enn mange kritikere vil innrømme. Iran er militært svekket, oljeprisen har foreløpig ikke eksplodert, og amerikanerne har fortsatt betydelige ressurser. Helge Lurås advarer på sin side om at dagens priser kan gi et misvisende bilde dersom oljelagrene tømmes og mangelen på diesel, bensin og flydrivstoff blir akutt. De diskuterer også den nye fasen i krigen mellom Russland og Ukraina. Ukrainske droner rammer stadig dypere inne i Russland, men vil det presse Vladimir Putin til forhandlingsbordet – eller føre til at Russland eskalerer mot Europa? Lurås frykter at sabotasje, cyberangrep eller angrep mot kritisk infrastruktur i Polen, Baltikum eller Norge kan bli neste steg. Ness peker blant annet på norske gassrør som et mulig sårbart mål, og mener Europa mangler både den militære kapasiteten og viljen til å gå inn i en direkte krig med Russland. I samtalen diskuteres blant annet: – Hvem har egentlig overtaket i krigen mellom USA og Iran? – Kan Iran holde Hormuzstredet stengt over tid? – Hvor alvorlig kan den globale energikrisen bli? – Hvorfor holdes Israel foreløpig utenfor krigen? – Vil Ukrainas droneangrep tvinge Putin til å forhandle? – Kan Russland ramme norsk og europeisk energiinfrastruktur? – Er Europa i ferd med å bli trukket inn i en direkte krig med Russland? See omnystudio.com/listener for privacy information.
Drømmer du deg tilbake? Til antikkens Roma, til det pittoreske 1700-tallets Sverige? Da bør du vite én ting: Fra oldtiden og langt inn på 1700-tallet døde halvparten av alle barn før de var gjennom puberteten. Fikk du fire, mistet du to. Romerriket var, med Pål Ringholms ord, oppskrytt. Ringholm er investeringsdirektør i Formue og ble gjennom en årrekke rangert blant Norges fremste kredittanalytikere — mannen hvis jobb var å se alt som kunne gå galt. Desto mer oppsiktsvekkende er grafene han nå legger på bordet. For 200 år siden levde 79 prosent av menneskeheten i ekstrem fattigdom. I dag: under ti. Forklaringen ligger ikke minst i Kina og India, som forlot en feilslått planøkonomi og slapp markedskreftene løs. På 1300-tallet kostet én time lys en hel dagslønn; siden har prisen falt 99,99 prosent. Og reallønnen — lønn justert for prisstigning — lå flat i seks–sju hundre år før den brått pekte rett til værs. Norge er, målt mot internasjonale tall, fortsatt blant verdens likeste land, stikk i strid med det du hører i debatten. Men midt i sommeroptimismen dreier samtalen mot vår tids store veddemål: kunstig intelligens. Er det en boble? Ringholm går til jernbanekrakket i 1873 og til 1890-tallet, da London-børsen hadde sytti sykkelselskaper og Financial Times egen spalte for sykkelaksjer. Teknologien består alltid, sier han. Gjør prisene det? Så kommer innrømmelsen: I høst skulle han ansette en junioranalytiker. Det gjør han ikke. I stedet forklarer han hvorfor den nye, søvnløse kollegaen heter «Kevin» — og hvorfor Kevin kan gi erfarne folk ti ekstra år i arbeidslivet, mens de unge må tenke nytt. Verden har aldri vært bedre. Spørsmålet Ringholm lar henge i luften, er om den noen gang har forandret seg raskere — og hvem som henger med. See omnystudio.com/listener for privacy information.
Den regjerende verdensmesteren går inn i finalen som underdog. Der begynner samtalen — og det er bare det første som ikke stemmer med magefølelsen. Eirik Furuseth, formuesforvalter og gründer av Finansco, har brukt fem uker på å heie Norge gjennom et mesterskap ingen så komme. Nå har han felt sin dom: Argentina, som holder VM-tittelen, skal få bank av Spania. Den eneste veien til seier går gjennom én mann — Messi. For dette er egentlig ikke fotball. Det er en eldre strid: kan ett geni slå et kollektiv, et lag som spiller som én organisme? Furuseth mener nei. Spania henter en trener ingen har hørt om, og vinner likevel mesterskap på mesterskap. England gjorde motsatt feil — ga verdens mest kreative spiller plass — og kollapset. Under fotballen ligger politikken. Furuseth trekker linjer fra Thatchers oppgjør med fagforeningene til Javier Milei, mannen norske medier avskrev som tidens idiot, og som ifølge forvalteren nå har løftet rekordmange argentinere ut av fattigdom. Underveis snubler de over et paradoks: krigen Argentina tapte mot britene var det som veltet landets militærdiktatur — og som samtidig berget Thatcher fra politisk død. Vert Ole Asbjørn Ness går fra å banne i sofaen til å bli Messi-tilhenger over natten. To menn vedder en middag. Det de egentlig veier mot hverandre, er to syn på hvordan verden bør styres. Og så er det sviket. Norge røk ut mot England på annullerte mål og en dommer som, sier noen, hadde en finger på vekta. Likevel senker et helt land skuldrene i takknemlighet. Hvorfor jubelen er størst der nederlaget svir verst, svarer Furuseth på en måte du ikke venter. Hvem som får rett, avgjøres søndag. Hvorfor de tror det de tror, hører du her. See omnystudio.com/listener for privacy information.
Høyere rente gjør mange nordmenn rikere. Bare halvparten av oss har gjeld, innskuddene i bankene vokser raskere enn utlånene, og pensjonistkullene – den eneste aldersgruppen som faktisk øker – lever godt av 4,25 prosent. Konsekvensen er ubehagelig: skal Norges Bank i det hele tatt merke en effekt på økonomien, må den ramme låntakerne desto hardere. Rentevåpenet er blitt sløvt, og et sløvt våpen må svinges brutalt. Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika-gruppen, har i årevis vært den norske økonomstandens mest utålmodige avviker. Der kollegene analyserer siste inflasjonstall granulært – «inflation nutters», kaller han dem – ser han på noe langsommere og tyngre: arbeidsstyrken. I USA er den sivile arbeidsstyrken to millioner mennesker mindre enn for ett år siden. Japan mister en million i året. Kinas fruktbarhetstall er under ett barn per kvinne, som betyr en halvering for hver generasjon. Vesten har ikke en konjunkturnedgang. Vesten har en demografi. Og en gjeld. Andreassen beskriver et regime økonomene kaller fiskal dominans: når statsgjelden blir stor nok, kan ikke sentralbanken lenger bestemme renta – gjelden gjør det. Realrenten må holdes lav, helst negativ, til inflasjonen har spist opp verdien av gjeldsbrevene. Men det kan ingen sentralbanksjef si høyt. Så de lover å bekjempe inflasjonen mens de i praksis lar den surre. Markedet gjennomskuer det, og priser inn noe som ligner konkurs på lange statsrenter: seks prosent styringsrente i 2056, i økonomier som ikke vokser. Så er spørsmålet hva som skjer med boligbyggerne. Med Oslo-prisene. Med kronekursen som nekter å oppføre seg som den trygge havnen den burde være. Andreassen har solgt huset sitt selv. Han vet noe han ikke vil si rett ut. Nesten. See omnystudio.com/listener for privacy information.
Å kritisere NRK er å holde NRK i live. Det er Helge Lurås' påstand, og den er ubehagelig nettopp fordi den rammer alle som deler indignasjonen: hver gang du raser mot statskanalen på Facebook, minner du folk på at den finnes. Du vedlikeholder monopolet du forakter. Trond Omdal, oljeanalytiker og forvalter i Pensum, og Helge Lurås, ansvarlig redaktør og tidligere etterretningsoffiser, kom for å snakke om Iran-konflikten. Omdal leser tallene: Trump har fått ned oljeprisen ved å skylle ut volumene som allerede lå på vannet. Det er ikke en løsning. Det er en regning som forfaller etter mellomvalget. Lurås forklarer hva som faktisk skjer i stredet: amerikanerne har overtalt rederier og forsikringsselskaper til å bruke en sørlig rute i omanske farvann, med transponderne slått av. Skipene går i mørket. Iran skyter på dem. Og på spørsmålet alle later som de kan svare på — kan USA åpne Hormuz med makt? — sier den tidligere etterretningsoffiseren det ingen ekspert vil si: vi vet ikke. Netanyahu har siden 90-tallet forsøkt å få amerikanske presidenter til å angripe Iran. Alle sa nei. Grunnen bør bekymre deg. Så dreier samtalen. Ness beskriver NRKs dekning av Khamenei-begravelsen. Omdal forteller hvor lenge det tok ham — prest og misjonær i familien — å innse at islam ikke er én gren av det samme treet. Lurås gir sin Islam 101: to profeter, to moralske systemer, og en Mohammed som var alt annet enn Jesus. Halvparten av USAs avskjæringsmissiler skal allerede være brukt opp. Ikke én Patriot går til Kyiv nå. See omnystudio.com/listener for privacy information.
Det verste med Norges VM-exit er ikke at vi tapte. Det er at vi kanskje ikke gjorde det. To dommeravgjørelser skilte Norge fra en VM-semifinale. Et annullert mål etter en knuffing i feltet så lett at den knapt forstyrret luften rundt Haaland. En ball som skiftet retning midt i luften — angivelig fordi den traff en kabelvaier — uten at noen ba om dropball. Begge gikk mot Norge. Begge var avgjørende. Tonje Gjevjon vet hva hun snakker om. Før hun ble en av Norges mest kompromissløse samtidskunstnere, var hun et fotballtalent i toppsjiktet. Hun kjenner spillet innenfra: kropp mot kropp, kroppsvekt, posisjonering foran mål. «Hvis det der skal straffes, blir det ikke mye fotball igjen,» sier hun. I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness går de løs på det som kan være fotballens virkelige krise. Den britiske avisen The Telegraph feiret Englands avansement med at nasjonen endelig behersker the dark arts — den svarte kunsten. Altså: å kaste seg, skrike, filme, få dommeren til å gjøre jobben spillerne ikke klarer selv. Når en avis skryter av dette som en ferdighet, hva er det egentlig som har skjedd med sporten? Og bak alt: VAR-rommet der usynlige dommere overprøver det øynene så. FIFA, en organisasjon med en av historiens største internasjonale korrupsjonssaker på rullebladet. Ness trekker en linje som stikker dypere enn fotball: Hva er en pris verdt hvis romanen ikke er din egen? Hva er en seier verdt hvis den ikke er vunnet? Gjevjon svarer ikke som du tror. Og det Ness sier om England til slutt — om et imperiums forfall, fra verdensmakt til noe helt annet — er ikke en fotballanalyse i det hele tatt. Hør hele samtalen. Så bestem selv om vi tapte. See omnystudio.com/listener for privacy information.