Ness

Simen Sandelien, sivilingeniør og lokalpolitiker for FrP i Asker, er gjest hos Ole Asbjørn Ness. Sandelien har nylig vært i Ukraina og forteller om bomberom, flyalarmer og et Kyiv der hverdagslivet likevel fortsetter. Han mener Norge må innse at uroen i verden kan være den nye normalen – og advarer mot å vente på at alt skal bli som før. Samtalen dreier seg også om innvandring og integrering. Sandelien forklarer hvorfor han vil ha et nytt asylsystem der søknader behandles i tredjeland, og hvorfor han mener «gulroten» ved å få opphold i et rikt vestlig land må bort. De diskuterer også norsk skole, svake kunnskapsresultater og Sandeliens frykt for at et lavere kunnskapsnivå kan bli et demokratisk problem. Til slutt forteller Sandelien om overgangen fra Høyre til FrP, partikulturen i sitt nye parti og hva han lærte på FrPs elitekurs. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Professor og energiekspert Jan Blomgren er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å analysere det svenske valget – og hva resultatet kan bety for Sverige de neste fire årene. Den røde siden har fått flertall i Riksdagen, men Blomgren mener det slett ikke er sikkert at Sverige ender med en rød regjering. Motsetningene mellom Socialdemokraterna, Vänsterpartiet, Miljöpartiet og Centerpartiet er store, og Blomgren tror Ulf Kristersson fortsatt kan ha en vei til makten. I samtalen diskuterer de også hvorfor Sverigedemokraterna gikk tilbake, hvordan Socialdemokraterna har mistet mange tradisjonelle industriarbeidere til SD, og hvilken betydning innvandring og demografiske endringer har fått for svensk politikk. Blomgren mener stemmer fra velgere med bakgrunn fra Midtøsten ble avgjørende for valgutfallet, og mener de borgerlige partiene står overfor en stor utfordring dersom de ikke klarer å vinne flere av de «nye svenskene». De snakker også om fremtiden for svensk kjernekraft, konflikten mellom by og land og fremveksten av Norrlandspartiet, som Blomgren mener kan være begynnelsen på et svensk distriktsopprør. Kan Sverige få en blå regjering til tross for rødt flertall? Og er svensk politikk i ferd med å bli grunnleggende forandret? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norsk skole sliter med fallende leseferdigheter og stadig større forskjeller mellom elevene. Hvordan havnet vi her – og hva må gjøres for å snu utviklingen? I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness lektor og fylkesleder i Norsk Lektorlag Martin Farstad Jenssen og Frps skolepolitiske talsperson Simen Velle. Jenssen mener de svake resultatene ikke kommer som noe sjokk for lærerne. Han hevder at norsk skole over lang tid har beveget seg i feil retning, og mener både pedagogikken, lærerutdanningene og Utdanningsdirektoratets rolle må granskes grundigere. Velle mener situasjonen krever handling nå. Han ønsker mer nivådeling, intensivopplæring for elever som har falt bakpå og større oppmerksomhet om lesing, skriving og regning. De diskuterer blant annet: – Hvorfor så mange elever sliter med å lese – Om norsk skole har blitt for opptatt av tilpasning – Nivådeling og oppfølging av både svake og sterke elever – Skjermbruk og konsentrasjon – Utdanningsdirektoratets rolle – Om pedagogikken bygger på forskning som faktisk virker – Lærerens autoritet i klasserommet – Rekrutteringen til lærerutdanningen – Om skoledagen burde bli kortere og mer intensiv Jenssen mener problemene er så alvorlige at Norge, satt på spissen, har «skuslet bort en generasjon». Samtidig mener både han og Velle at utviklingen fortsatt kan snus – dersom norsk skole tør å gjøre grunnleggende endringer. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Har Norge brukt oljerikdommen på feil måte? Elisabeth Holvik, sjeføkonom i SpareBank 1, er tilbake hos Ole Asbjørn Ness for en bred samtale om norsk økonomi – og hun mener flere varsellamper blinker. Holvik mener Norge over tid har bygget opp en stadig større offentlig sektor, samtidig som produktivitetsveksten og den underliggende konkurransekraften er blitt svekket. Oljeformuen har gjort det mulig å utsette vanskelige prioriteringer, mens en svak krone lenge har skjult deler av problemet. Hun stiller også spørsmål ved hvor effektivt rentevåpenet egentlig er når stadig større deler av økonomien er skjermet fra renteøkninger. En ny renteøkning kan, advarer hun, ramme boligbyggingen og andre rentesensitive deler av privat sektor svært hardt. I samtalen diskuterer Holvik og Ness også hvorfor hun mener Norge bør lære av Sverige, hvordan produktiviteten i offentlig sektor måles, hvorfor USAs enorme statsgjeld kan påvirke norske låntagere – og hva norsk politikk kan lære av arbeidsmoralen og industrikulturen på Vestlandet. Til tross for bekymringene er Holvik optimist: Kunstig intelligens og ny teknologi kan gi Norge enorme muligheter dersom ressursene brukes bedre og vilkårene for næringslivet forbedres. – Hvis vi legger til rette for at Norge skal bli like suksessrik på rammevilkår som Sverige, så tror jeg vi kan få en boom. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tirsdag formiddag rykket PST og Kripos inn på Fornebu. Telenor – selskapet der den norske stat eier over halvparten av aksjene – er siktet for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten. Begrepet er hentet fra oppgjøret i Nürnberg. Og ifølge dagens gjest kommer siktelsen ikke som noen overraskelse for dem som sitter i regjeringskontorene. Den kommer fem år for sent. Nicolai Prydz er menneskerettighetsaktivist og forfatter av «Forrådt av Norge», boken som med over 400 kildehenvisninger la frem det få ville høre da den kom i fjor sommer: at Telenor Myanmar etter militærkuppet i 2021 gang på gang utleverte kundedata til juntaen, mens regimet arresterte, torturerte og henrettet sine motstandere. NRK dokumenterte siden at minst 1300 kunder fikk trafikkdataene sine utlevert eller telefonen sperret – navn, adresser, samtalelogger, siste kjente oppholdssted. Én av dem var Aung San Suu Kyi. Prydz kjente én han mener dataene kostet livet. Ko Jimmy, demokratiforkjemperen som lå i dekning i Yangon, ble sporet opp, dømt til døden og hengt i juli 2022. Han brukte Telenor-abonnement helt til han ble arrestert, fastholder Prydz. Det ubehagelige er ikke kuppet. Det er alt som skjedde etterpå, i Oslo. Sommeren 2021 klaget 474 organisasjoner Telenor inn for norske myndigheter. Lagdommer Hanne Sophie Greve, tidligere dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, skrev til Støre og advarte om nettopp medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten – et brev hun sier hun aldri fikk svar på. Utenriksdepartementet anmeldte til slutt statens eget selskap i 2023, for ulovlig overføring av overvåkningsutstyr. PST henla saken. Offentligheten fikk vite det to år senere. Hvem visste hva, og når? Prydz går gjennom navnene: Solberg, Søreide og Nybø før valget, Støre, Vestre og Huitfeldt etter. NRK har kartlagt tyve møter mellom næringsministeren og Telenor etter kuppet. Prydz siterer Grunnlovens paragraf 92 – ordet er «skal», ikke «kan» – og lander på et ord ingen i regjeringskvartalet vil høre. Underveis: hva overvåkningsutstyret som fulgte med på kjøpet faktisk kan gjøre, og hvorfor mannen som ledet Telenor Myanmar gjennom kuppet i dag sitter i konsernledelsen. Ingen enkeltpersoner er siktet. Men fangenes dilemma, sier Prydz, begynner i kveld: Hvem snakker først? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norsk skole leverer stadig svakere resultater. Er problemet progressiv pedagogikk og et system som har sviktet – eller er mye av det skolen lærer bort i ferd med å bli utdatert av kunstig intelligens? I denne episoden av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness de svake skoleresultatene, betydningen av lesing og hvordan KI kan forsterke forskjellene mellom dem som har kunnskap og dem som ikke har det. De ser også nærmere på det svenske valget. Har Sverige gjennomgått en politisk realitetsorientering – eller gjør den demografiske utviklingen det stadig vanskeligere for høyresiden å vinne valg? I Midtøsten er maktbalansen i rask endring. Houthiene legger press på Saudi-Arabia, viktige olje- og transportruter er utsatt, og USA virker mindre villig til å rydde opp for sine tradisjonelle allierte. Ness spør om en krig som skulle svekke Iran i stedet kan ende med å destabilisere Saudi-Arabia. Lurås mener samtidig Russland nå vil rette stadig mer av krigføringen mot Ukrainas livslinjer fra Vesten – jernbane, havner og forsyningslinjer fra Polen, Slovakia og Romania. I tillegg diskuteres stigende olje- og dieselpriser, renter, norsk energipolitikk og det Ness omtaler som «Bizarro-verden». See omnystudio.com/listener for privacy information.

Influensa og woke har mer til felles enn du tror. Begge følger samme kurve: Smitten sprer seg, når en topp, og dør ut når nok mennesker er blitt immune. Det er i hvert fall regnestykket til Trond Andresen. Andresen er kybernetiker – kybernetikk er læren om styring og tilbakekobling, slik en termostat skrur ovnen opp og ned etter temperaturen i rommet – og har brukt et yrkesliv ved NTNU på matematiske modeller av alt fra fly til kraftsystemer. De samme modellene brukes på epidemier. I denne samtalen bruker han dem på bølgen som skylte over Vesten fra rundt 2014: Black Lives Matter, MeToo, transdebatten, klimaopprøret og det han kaller innvandringsromantikken. Alt dette er, slik han leser det, én epidemi med flere varianter. Poenget hans er ikke at sakene var dårlige. Tvert imot: Kampen mot rasisme, kvinneundertrykking og forakt for homofile var prisverdig. Men bølgen muterte. Idealistene ble organisasjoner, organisasjonene fikk statsstøtte, og til slutt ble bevegelsen en slags statsreligion – med lover som regulerer hva du kan si, og et språk der «mor» blir «fødeforelder». Der kirken en gang tuktet folket, mener Andresen, gjør woke jobben for dagens makthavere. Så kommer det virkelig ubehagelige spørsmålet: Hvem tjener på å holde smitten i live? Andresen peker på storkapitalen. Konsernene forsto, hevder han, at en befolkning som krangler om kjønn og flagg, ikke krangler om penger og makt. Slik ble kulturkrigen finansiert. Her skiller gjest og vert lag. Andresen ser tegn på immunitet: Næringslivet forlater regnbueflagget, «defund the police» er dødt, og folk er rett og slett møkkalei. Ness ser et virus som muterer og finner nye former – kravet om å tøyle sosiale medier er det siste. Underveis: Solsjenitsyns fortelling om mannen som sluttet å klappe for Stalin, hvorfor teknologene aldri ble smittet, hva Amos Oz visste om fanatikere, og hvorfor en venstreradikaler og en høyreliberalist plutselig er enige om det meste. Er woke over, eller bare i dvale? Andresen og Ness svarer ulikt. Men neste gang alle rundt deg reiser seg for å klappe, vet du hva du skal gjøre. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Nils August Andresen har viet femten år til å advare mot autoritær populisme. Denne uken havnet han selv på anklagebenken, beskyldt for å normalisere og bagatellisere høyreekstremisme. Forbrytelsen: På Politisk kvarter kalte han et utsagn fra Sverigedemokraternas Jimmie Åkesson «problematisk» i stedet for «høyreekstremt». Andresen, ansvarlig redaktør i Minerva, kommer til Ness rett fra oppgjøret med LOs Jonas Bals og MDGs Eivind Trædal — de to han selv har døpt «lakmusgrevlinger». Uttrykket krever en forklaring, og den kommer. En lakmustest avslører om en væske er sur eller basisk. I norsk debatt avslører den om du er et godt menneske: Sier du det riktige ordet på P2, er du innenfor. Sier du det ikke, avlyses resten av samtalen. Ness og Andresen deler diagnosen, men er uenige om kuren. Andresen vil snakke med alle, også dem som kaller ham medløper. Ness mener det er bortkastet tid. Under krangelen ligger et tall ingen linjedommer vil ta i: Halvparten av befolkningen mener innvandring truer vår nasjonale egenart. Hva skjer med et demokrati der bekymringen finnes hos halve folket, men bare ytre høyre får sette ord på den? Så skifter samtalen spor — til kongen. Ness er republikaner av gammel overbevisning, og har nettopp gjennomlevd tolv dager med forordnet landesorg der politisk debatt ble avlyst, mens avgiftene gikk opp som planlagt. Andresen har et forsvar for monarkiet som ikke handler om tradisjon, men om hva et valg gjør med det som skal samle oss. Og Ness har funnet det sterkeste argumentet mot sin egen sak. Det heter Thorbjørn Jagland. Til slutt: Ine Eriksen Søreide etter snart syv måneder som Høyre-leder. «Ine-prisen» — Nettavisens navn på pumpeprisen — er blitt et begrep, oljeprisen ligger over 100 dollar, og Høyre var selv med på å sette utløpsdatoen på avgiftskuttet partiet nå nekter å forlenge. Andresen mener spørsmålet er større enn dieselen: Når staten tjener milliarder på de samme prisene som svir ved pumpa, hvem eier egentlig pengene? Andresen gir Søreide terningkast. Ness gir Andresen medlemskap i en klubb han aldri søkte om å bli med i. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvor alvorlig kan energikrisen bli – og er Vesten bedre rustet enn pessimistene tror? Ole Asbjørn Ness har med seg sjeføkonom Harald Magnus Andreassen, forvalter Trond Omdal og Helge Lurås til en bred samtale om olje, gass, renter, statsgjeld, Ukraina, Kina og kunstig intelligens. Omdal advarer om at dieselmarkedet kan bli den store utfordringen dersom mindre olje kommer gjennom Hormuz og Saudi-Arabias alternative eksportveier forblir rammet. Han mener både olje- og gassprisene kan stige videre, og diskuterer hvor høye norske pumpepriser kan bli. Andreassen mener samtidig at mye av krisestemningen rundt renter og vestlige økonomier er overdrevet. Rentenivåene er historisk sett ikke ekstreme, og han mener statsfinansene i de fleste europeiske land er håndterbare. Lurås tegner et mer pessimistisk bilde. Han mener Vesten er inne i et paradigmeskifte der den relative makten svekkes, Kina styrker sin industrielle posisjon og demokratiske samfunn kan få problemer med å gjennomføre nødvendige, men upopulære reformer. Panelet diskuterer også Russlands strategi i Ukraina, risikoen for en svært vanskelig vinter for ukrainerne og hvordan KI kan påvirke konkurransen mellom Kina, Europa og USA. En samtale om energi, penger, krig – og en verdensorden i endring. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Når Norges Bank setter opp renta, blir rørleggeren din dyrere. Ikke billigere. Slik virker norsk økonomi, hevder gjesten. Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen – alliansen av lokale sparebanker – med fortid i Norges Bank, DnB og Alfred Berg, har i årevis hevdet at rentevåpenet er blitt sløvt: sentralbankens evne til å bremse prisveksten ved å gjøre lån dyrere. Nå mener han tallene gir ham rett. Prisveksten er 3,3 prosent, styringsrenta 4,25 mot 2,5 i eurosonen. Likevel biter det ikke. Andreassens forklaring: Nordmenn låner lite og sitter på store innskudd. Den marginale arbeidskraften – de som ryker først når det butter – er utlendinger med høy produktivitet og lav lønn. Når polakken drar hjem, må håndverkeren sette opp prisen. Og høy rente over tid tørker ut investeringene som skulle gitt oss produktivitetsvekst. Men det er krigen som gjør samtalen alvorlig. Hormuzstredet er strupt, og verden tapper lagrene for millioner av fat om dagen. Denne uken tok houthiene havnebyen Mokka ved Bab el-Mandeb, munningen til Rødehavet – det andre nåløyet saudisk olje må gjennom. Trump sier krigen først ender etter mellomvalget 3. november. Og en detalj Andreassen mener få har tenkt over: Gjennom Hormuz sendes nå bare råolje, fordi diesel og bensin er for lettantennelig. Det er dieselen som forsvinner – og blir dyr. Hans anslag for pumpeprisen før jul er ikke for sarte sjeler. Derfra går det rett mot Norges Bank. Fire prosent inflasjon til jul, spår han, drevet av flyreiser og grønnsaker som fraktes på diesel. Et tilbudssidesjokk, altså dyrere varer uten at noen har fått mer å rutte med. Lønnstakerne har ingen skyld. Likevel frykter han at rentekomiteen stirrer på månedstall og hever renta – midt i en krig. Underveis: hvorfor Alan Greenspan senket renta etter 11. september 2001, mens dagens sentralbanksjefer bare tenker på å heve. Hva Eikas lokalbanker melder fra kysten. Og hvorfor Andreassen mener Arnulf Øverlands mest kjente advarsel nå gjelder finansdepartementet og Norges Bank. Samtalen er tatt opp på dagen 25 år etter 9/11. Andreassen mener brettet alt har veltet, og at komiteen sitter og stirrer på brikkene. Om de ser det før rentemøtet 24. september, er et annet spørsmål. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tidligere FpU-leder Lars Løvold gjester Ole Asbjørn Ness for å snakke ut om varslingssaken som førte til at han gikk av som leder. Løvold avviser at han forsøkte å forføre den 17 år gamle partikollegaen som varslet om meldinger hun opplevde som upassende. Samtidig erkjenner han at meldingene kunne misforstås, og forteller at han har beklaget direkte til varsleren. I samtalen legger han frem sin versjon av de omtalte «sovemeldingene». Ifølge Løvold handlet tilbudet om å sove på sofaen om at han var bekymret for at den mindreårige jenta hadde havnet på et nachspiel med eldre og delvis ukjente menn. Men Løvold retter også et kraftig angrep mot TV 2s dekning av saken. Han hevder blant annet at TV 2 unnlot å vise meldinger som ga viktig kontekst, presset unge FpU-medlemmer til å svare på spørsmål, kontaktet foreldre og søsken og gjennom sin egen jakt på kilder bidro til å spre ryktene rundt saken. – De har hatt trakasserende og truende atferd, sier Løvold. Han forklarer også hvorfor han nektet å snakke med TV 2, og mener saken burde vært behandlet internt før den eventuelt ble en offentlig mediesak. Ole Asbjørn Ness utfordrer Løvold på meldingene, lederansvaret, aldersforskjellen, TV 2-kritikken og spørsmålet om han selv kunne ha håndtert saken annerledes. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Europa står overfor en dobbel tillitskrise: Velgerne mister tilliten til de etablerte politiske partiene, samtidig som finansmarkedene blir mer skeptiske til statsfinansene i flere av Europas største økonomier. I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Christian Anton Smedshaug, sjeføkonom i Landkreditt, til en samtale om hva som skjer med Europa – politisk, økonomisk og industrielt. Utgangspunktet er den kraftige oppslutningen om AfD i Sachsen-Anhalt. Smedshaug trekker linjene tilbake til migrasjonskrisen i 2015 og mener misnøyen i det tidligere Øst-Tyskland må forstås som del av en større tillitskrise som nå rammer hele Europa. Men det er økonomien som bekymrer ham mest. Frankrike beskriver han som «kanarifuglen i gruven». Statsgjelden er høy, rentene stiger og det politiske systemet sliter med å få kontroll over utgiftene. Samtidig er også Tysklands industrielle modell under press. Smedshaug mener Europas gamle økonomiske modell – basert på billig energi, åpen verdenshandel, tilgang til Kina, amerikansk sikkerhetsbeskyttelse og vestlig teknologisk forsprang – ikke lenger fungerer. De diskuterer også: • Hvorfor statsrentene kan bli en av de viktigste politiske indikatorene fremover • Om Europas velferdsstater kan møte veggen • Hvorfor Tyskland gjorde seg sårbart gjennom energiavhengigheten av Russland • Europas tap av industri til Kina • Om forsvarsindustrien kan redde tysk økonomi • Norges Banks anbefaling om å redusere statsobligasjonenes andel i Oljefondets obligasjonsindeks • Hvorfor Smedshaug mener råvarer, gull, sølv og energi kan bli stadig viktigere • Om de europeiske demokratiene klarer å håndtere den politiske revolten – Det blir noen tøffe år, sier Smedshaug. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det blir tidvis temperatur i studio når tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise møter Ole Asbjørn Ness. Utgangspunktet er Høyres politiske kurs, drivstoffavgifter og partiets utfordringer i opposisjon. Men samtalen blir langt skarpere når de kommer inn på Nicolai Astrups kritikk av sosiale medier og den nye offentligheten. Tonning Riise mener Astrup har flere gode poenger om algoritmer, polarisering og hvordan sosiale medier påvirker samfunnsdebatten. Ness er sterkt uenig og mener sosiale og alternative medier snarere har bidratt til å avsløre feil, utfordre etablerte sannheter og gjøre offentligheten bedre. Så retter Tonning Riise kritikken direkte mot programlederen: – Forskjellen på podcast-Ness og Facebook-Ness illustrerer litt av poenget til Nicolai Astrup. Han mener Ness kan ha havnet i det han beskriver som en politisk «stammekrig», der sterke motforestillinger mot Astrups energipolitikk også påvirker vurderingen av Astrups andre argumenter. Ness avviser dette og kaller Astrups kronikk om sosiale medier «ordentlig søppel». De diskuterer også Høyres strategi overfor FrP og Senterpartiet, drivstoffavgifter, alternative medier, pandemidebatten, ytringsfrihet, algoritmer og om norske politikere undervurderer velgernes evne til å forstå kompliserte resonnementer. En samtale med tydelig uenighet – og flere steder ganske hard ordveksling. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden av Lurås & Ness går Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness hardt ut mot Høyre og spør om partiet fortsatt sitter fast i tankegodset fra tiden etter den kalde krigen. Ness mener Ine Eriksen Søreide i praksis viderefører Erna Solbergs politiske prosjekt, og hevder Høyre fortsatt forsøker å løse dagens problemer med ideer fra en verden som ikke lenger eksisterer. Han etterlyser et langt mer offensivt konservativt prosjekt – og foreslår blant annet å legge ned Utdanningsdirektoratet. Lurås trekker diskusjonen videre og spør om hele Vesten fortsatt sitter fast i forestillingene fra det «unipolare øyeblikket» etter Sovjetunionens fall. Det får også konsekvenser for synet på krigen i Ukraina. Lurås mener Vesten har gitt ukrainerne inntrykk av at støtten vil vare til siste slutt, uten at vestlige land nødvendigvis er villige til å ta de kostnadene som kan kreves. Han frykter at Ukraina kan ende opp med en stadig dårligere avtale jo lenger krigen varer. De diskuterer også utviklingen mellom USA og Iran rundt Hormuzstredet. Lurås mener Iran fortsatt kan ha militære virkemidler landet ikke har tatt fullt i bruk, og at et alvorlig angrep på amerikanske krigsskip kan trekke Donald Trump enda lenger inn i konflikten. Til slutt snakker Lurås og Ness om Oljefondet, statsobligasjoner, voksende statsgjeld og spørsmålet om hvor politisk Norge kan tillate seg å gjøre verdens største statlige investeringsfond. I denne episoden: – Høyres krise under Ine Eriksen Søreide – Hvorfor Ness mener Høyre sitter fast i 1989 – Forslaget om å legge ned Utdanningsdirektoratet – Vesten og løftene til Ukraina – Russlands mulighet til å eskalere krigen – USA, Iran og kampen om Hormuz – Olje- og dieselpriser frem mot mellomvalget i USA – Oljefondet og risikoen ved statsobligasjoner Lurås & Ness er den ukentlige samtalen mellom Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness om politikk, økonomi, krig, medier og de større utviklingstrekkene i Norge og verden. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skjer når systemet som skal beskytte barn, selv blir en del av problemet? Psykolog og podkaster Silje Schevig er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om barnevernet, omsorgsovertakelser, sårbare barn – og historier om overgrep som Schevig mener må tas langt mer alvorlig. Utgangspunktet er filmen «Fjorden», som er inspirert av en virkelig barnevernssak. Derfra utvikler samtalen seg til en bredere diskusjon om hvor mye makt barnevernet bør ha, hvor traumatisk det kan være for barn å bli tatt fra foreldrene sine, og om hjelpetjenesten bør skilles fra dem som har myndighet til å gripe inn i familien. Schevig forteller også om alvorlige historier hun sier hun har fått høre om overgrep mot barn i og rundt barnevernsinstitusjoner. Hun understreker samtidig at hun ikke vet hvor omfattende eller organiserte slike forhold eventuelt er. Ness utfordrer henne flere ganger på dokumentasjon og peker på journalistens dilemma: Hvordan undersøker man svært alvorlige anklager når hendelsene ligger mange år tilbake, vitnene er sårbare og håndfaste bevis mangler? Mot slutten reises spørsmålet om Norge trenger en form for sannhetskommisjon der tidligere barnevernsbarn kan fortelle hva de har opplevd – og historiene undersøkes systematisk. En alvorlig og kontroversiell samtale om makt, tillit, traumer, dokumentasjon og de barna samfunnet har et særlig ansvar for å beskytte. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Øystein Tunsjø, professor ved Forsvarets høgskole og ekspert på Kina og geopolitikk, er gjest hos Ole Asbjørn Ness. Hvor stor er egentlig faren for krig mellom Kina og USA – og kan Taiwan bli stedet der stormaktsrivaliseringen tipper over i en væpnet konflikt? Tunsjø mener risikoen for konflikt i Øst-Asia frem mot 2035 er betydelig, og peker på flere utviklingstrekk som kan gjøre situasjonen stadig farligere. Samtidig kan Kina være den store strategiske vinneren på at USA og Vesten bindes opp andre steder. Russland er blitt mer avhengig av Beijing etter krigen i Ukraina, NATO bruker store ressurser i Europa, og USA har engasjert seg tungt militært i Midtøsten. Men vil Xi Jinping faktisk gå til angrep på Taiwan? Og vil USA komme Taiwan til unnsetning dersom det skjer? Tunsjø og Ness diskuterer blant annet: – Hvorfor Kina tjener strategisk på krigene i Ukraina og Midtøsten – Om Trump kan komme til å «kaste Taiwan under bussen» – Hvorfor Xi Jinping kan ha interesse av å vente noen år – Kinas enorme militære og industrielle produksjonskapasitet – USAs svekkede våpenlagre – Japans og Sør-Koreas militære opprustning – Europas voksende avhengighet av Kina – Hvorfor en krig om Taiwan kan få direkte konsekvenser for Norge og Europa En samtale om Kina, USA, Taiwan og en global maktbalanse i rask endring. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge skal bruke 1 854 milliarder kroner på Forsvaret frem mot 2040. Samler du hele Hæren på ett sted, kan den likevel i beste fall forsvare én bydel i Oslo, hevder Robert Mood. Og den skal ikke engang prøve. Å forsvare norsk territorium er ikke Forsvarets dimensjonerende oppgave, mener han. Det er NATOs. Mood har vært sjef for Hæren, ledet FN-observatørene i Midtøsten og Syria og vært president i Norges Røde Kors. I sommer kalte han fremstillingen av norsk forsvarsevne for noe nær løgn. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen avviste kritikken og siterte Eisenhower: «Jeg har aldri sett en pessimistisk general vinne et slag.» Her går Mood lenger. Bildet han tegner: fregatter uten helikoptre til å jakte ubåter. Jagerfly uten missiler nok til alle, og uten tankfly. Nye stridsvogner på 70 tonn, på vei inn i en krig der droner og elektronisk krigføring avgjør, og der 60 tonn stål ikke lenger overlever. Mood låner et bilde fra fagmiljøet: polsk kavaleri mot tyske panservogner i 1939. Vi investerer oss tilbake til forrige krig. Så kommer den egentlige provokasjonen. Mood roper ikke på mer penger. Han mener Norge kan få det sterkeste nasjonale forsvaret siden selvstendigheten – for mindre penger – dersom pengene slutter å følge dem som selger inn fremtiden: offiseren som tror på stridsvogner fordi han har sittet i én, og svingdørene mellom uniform, tenketank og forsvarsindustri. Uhellige allianser, kaller han det. Underveis skjer noe med programlederen. En livslang NATO-tilhenger fra høyresiden oppdager at han er enig med Rødt. Forrige uke haltet ID-porten og Altinn i to og et halvt døgn, og en prorussisk hackergruppe erklærte cyberkrig mot Norge. Krigen under NATOs terskel pågår allerede, sier Mood, og tegner det utenkelige: missilet «på avveie» mot Riksdagen i Stockholm, bomben i Barentsburg, blokaden som følger. Troen på at Donald Trump og 31 andre statsledere da rykker ut for Svalbard, er «nesten å tro på julenissen». Norge må bli et pinnsvin ingen tør tråkke på, sier Mood. Oppskriften begynner ikke i Forsvarsdepartementet, men i bygda – hos bonden med traktor og dieseltank. Og den koster mindre. Det er den delen generalene helst ikke vil at du skal høre. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kong Harald brukte 35 år på å slå ring om folkestyret. Hans død ble markert med at folkestyret tok ferie. Stortinget innstilte all politisk virksomhet. Partilederne avtalte borgfred frem til gravferden 9. september. Og Norges frie presse la seg – frivillig – i det mediekritiker Anki Gerhardsen kaller «servilt sideleie». Jarle Aabø, journalist og kriserådgiver, har telt: Da Kim Il-sung døde, holdt Nord-Korea ti dagers landesorg. Da sønnen døde, tretten. Storbritannia klarte seg med ti for dronning Elizabeth. Norge, som aldri før har erklært landesorg, la seg på nesten to uker – lenger enn Nord-Korea, slik Aabø regner. Klokken sju om morgenen 2. september talte han forsidene: Aftenposten fem kongesaker. VG 24. NRK 46. Dette er ikke en samtale om kong Harald. Aabø er monarkist, Ole Asbjørn Ness er republikaner, og begge er enige om én ting: Den som blir behandlet uverdig i disse dagene, er ikke kongen, men journalistikken. Aabø skryter uhemmet av NRKs tv-bilder og pressens fotografer. Så kommer resten – gråtende gjester i studio, retorikkeksperter som geniforklarer kongens tale før den er ferdig, en meningsmåling om monarkiet tatt i sorghelgen. Ness går lenger. Han mener pressen ikke bare svikter, men aktivt ødelegger for kongehuset: Når Haakon VIII, Mette-Marit og Ingrid Alexandra fremstilles som unike før de har fått prøvd seg, legges lista på tre meter. Ingen hopper over den. Og det er nettopp fallet pressen venter på – for fallet gir klikk. Han kaller systemet et lystokrati. Så det spørsmålet norsk presse ikke stilte: Marius Borg Høiby – dømt til fire års fengsel i tingretten, dommen er anket, i varetekt med fotlenke – bar kongens båre i en tv-sendt seremoni. Utenlandske medier reagerte. Norske medier skrev at utenlandske medier reagerte. Aabø stilte spørsmålet selv på Facebook og fikk over 900 svar på ett døgn. Underveis: Ness' tankeeksperiment om hva som ville skjedd om dronningrollen ble utlyst som en vanlig stilling, Dagbladets ferske måling om Mette-Marit, Aftenposten-sitater fra bryllupet i 2001 som Aabø knapt klarer å lese høyt, og Sissel Benneche Osvolds 25 år gamle dom over pressens blikk på Slottet. Aabø vil lovfeste maks tre dagers landesorg. Ness vil ha noe helt annet. Hva, får du høre. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den borgerlige regjeringen kan vise til færre skytinger, lavere asylinnvandring og økonomisk vekst – men risikerer likevel å miste makten. Professor Jan Blomgren mener Sverige kan stå foran en lang periode med politisk kaos dersom ingen av blokkene klarer å danne en fungerende regjering. I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness diskuterer Blomgren også hvordan flere tiår med høy innvandring har endret Sverige. Han mener landet har fått parallelle samfunn, og at utviklingen er en viktig forklaring på Sverigedemokraternas vekst. Så partiet som vil ha nøklene til Rosenbad: I juni avslørte Expressen 25 V-kandidater som hyllet Hamas, spredte antisemittisme eller lovpriste diktaturer — med hundre navn til på blokka. Enkelte intervjuer måtte gjøres på arabisk, fordi kandidatene ikke klarte enkle spørsmål på svensk. Vänsterpartiet har aldri avslørt en eneste selv, påpeker Blomgren. Det er alltid journalistene. «It's not a bug, it's a feature», sier han. Partileder Nooshi Dadgostar forsikrer at oppryddingen «pågår». De snakker også om svensk kjernekraft, forskjellene mellom norsk og svensk næringspolitikk, friskolene, NATO-medlemskapet og den kraftige svenske opprustningen. Blomgren mener Sverige har gjort en nødvendig kursendring i energipolitikken, men at kjernekraftsatsingen går for sakte. Samtidig advarer han om at ingen av de store partiene har en troverdig plan for hvordan den voksende forsvarsregningen skal finansieres. Hva skjer med Sverige dersom den borgerlige regjeringen taper – og hvilken retning tar landet de neste tiårene? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 Sør-Norge mener vi har blitt for flinke til å snakke ned både Europa og verdensøkonomien. I denne episoden møter han Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om hvorfor bildet kanskje er langt lysere enn mange tror. Europeisk industri viser tegn til vekst, arbeidsledigheten er svært lav, og i USA drives økonomien av enorme investeringer i kunstig intelligens, datasentre og en ny industriell satsing. Knudsen forteller også hvorfor han har måttet revurdere deler av sitt eget syn på Donald Trump og den amerikanske økonomien. Men optimismen har en bakside. Den amerikanske statsgjelden vokser, lange renter er høye, og Knudsen mener Norge bør stille langt tøffere spørsmål om Oljefondets enorme eksponering mot USA. – Jeg synes vi er veldig naive i Norge, sier han. Samtalen handler også om: – Hvor stor produktivitetsrevolusjonen fra AI kan bli – Hvilke jobber som kan forsvinne eller forandres – Hvorfor Europa risikerer å regulere seg bort fra AI-mulighetene – Om Oljefondet burde eie gull – Risikoen i amerikanske statsobligasjoner – Den svake norske kronen – Om Norge bør vurdere euroen – eller en helt annen valutamodell – Hvorfor fremtiden kanskje blir langt bedre enn pessimismen vår tilsier Kyrre M. Knudsen er sjeføkonom i SpareBank 1 Sør-Norge og har tidligere jobbet i blant annet Equinor, Norges Bank og Finansdepartementet. See omnystudio.com/listener for privacy information.