Å Entelios-pod’en

Antallet datasentre som etablerer seg i Norge øker kraftig, og NVE og DNV anslår at disse samlet vil bruke rundt 7 til 8 TWh i 2030. Skjer fremveksten til datasentre på bekostning av etablert næringsliv, og hvordan prioritere tildeling når både kraft og nett er knapphetsgoder? - Datasenterindustrien er helt sentrale for driften av det moderne samfunnet. Samlet er vi aktører som trenger kraft, som er langsiktige og som har betalingsvilje for kraften. En viktig del av debatten er derfor hvordan skal vi få nye etableringer som krever kraft til å være en del av løsningen knyttet til å bygge ny kraft, sier adm. direktør Jon Gravråk i Bulk Infrastructure. Lytt mer til hvordan Gravråk mener datasenterindustrien bør manøvrere fremover for å skape forståelse og langsiktige verdier uten å fortrenge eksisterende virksomheter fra å ekspandere parallelt.

Katinka Bogaaard gründet og leder i dag Volt Power Analytics. Hun mener den uavklarte situasjonen rundt Hormuz-stredet ikke er den viktigste faktoren for hvor høye strømprisene blir kommende høst og vinter. - Volatiliteten kommer til å øke inn mot 2030 frem til man får mer fornybar energi inn i miksen. Våre analyser viser nå høyere priser inn mot høst og vinter i år i alle prisområdene sammenlignet med i fjor. Sol- og vindforhold og ikke minst vannfyllingsgrad påvirker prisen på strøm mer enn hvor mye gass som blir transportert gjennom Hormuz-stredet. En tørr sommer med stort konsum på kontinentet vil gi enda høyere priser, sier Bogaard. Det kanskje vanskeligste spørsmålet å svare på, er om bedriftene skal binde strømprisene eller vente. Prisene kan falle som følge av en mer forutsigbar situasjon knyttet til transport av gass i Hormuz-stredet. Men det motsatte kan også skje. Hør mer om hva som påvirker strømprisene fremover og hvilke råd Bogaard gir til bedrifter som søker økt forutsigbarhet i et stadig mer volatilt kraftmarked.

I denne episoden avslører tre sentrale størrelser i norsk kraftsektor og næringsliv hva de mener skal til for at Norge unngår et varslet kraftunderskudd om noen år. Lytt til hva energiminister Terje Aasland, konserndirektør i Å Energi og styreleder i Fornybar Norge Steffen Syvertsen og adm. direktør Ole Erik Almlid i NHO mener er de største utfordringene og ikke minst hvordan disse bør løses. - Vi har verdens beste utgangspunkt for å lykkes. Det er ingen andre land i verden som har et kraftoverskudd av fornybar kraft og et så velutviklet nett som vi har. Men det knirker og knaker både i det norske, nordiske og europeiske kraftsystemet. I tillegg har vi fått inn masse nye forbrukere som bruker kraften sin på en helt annen måte. Da hjelper det ikke at vi har et stort kraftoverskudd i nord når kraftbehovet er stort i sør-Norge. Kanskje vi burde inngått samarbeid med Sverige og transportert ned kraften via deres nett, foreslår Syvertsen blant annet.

Øystein Dørum, NHO’s smått legendariske sjeføkonom, gjester podkasten med en skarp analyse av hvordan krig, handelshindre og global uro treffer norsk næringsliv. Hvorfor holder markedet seg relativt rolig – foreløpig? Og hva skjer hvis energiinfrastrukturen rammes hardere? Dørum advarer om et scenario der spillereglene raskt kan endres, med store konsekvenser for investeringer og det grønne skiftet. Ikke gå glipp av et avsnitt som kobler storpolitikk til beslutningene som tas akkurat nå.

Adm. direktør Ole Erik Almlid er bekymret over at Norge styrer mot et kraftunderskudd. - Økt vindkraftproduksjon er den raskeste måten å produsere mer kraft på. Fordi kommunene har vetorett i vindkraftspørsmål, kommer aktivister inn i lokalsamfunnet og nærmest overtar partiene og tvinger frem et «nei». Lokaldemokratiet fungerer ikke på disse områdene i dag, og det er det mange kommuner som sliter med. Både ordførere og andre forteller oss at dette er feil, og vi forstår at det er krevende for lokalpolitikerne å stå i disse debattene. Rikspolitikerne må engasjere seg mye tydeligere, og så må byråkratiet jobbe mye raskere, sier Almlid. Almlid foreslår også to haste-tiltak for å øke tempoet i vindkraftutbyggingen. - På kort sikt ville jeg innført utredningsplikt. Da kan ikke kommunene si «nei» før de faktisk har sett på mulighetene vindkraftutbygging gir kommunen. I tillegg bør kommuner som sier «ja» få en inntekt fra det øyeblikk beslutningen er tatt. Det løser ikke den store utfordringen, men vil bidra til å øke kraftproduksjonen inn mot 2030 og 2035. Vi trenger verken mer markedsregulering eller subsidier. Næringslivet trenger langsiktige og forutsigbare rammevilkår som de kan legge planer og investere på over tid, sier NHO-sjefen.

Hvordan påvirkes strømprisene når et fat Nordsjøolje handles til nesten 120 dollar og gassprisen stiger med 30 prosent på én dag? Glenn Qvam Håkonsen som er ansvarlig for egenhandel i Å Entelios - og dermed en av de som forvalter mest kraft i Norge og Norden - sier at været fremdeles betyr mer for strømprisutviklingen enn krigen i Iran. Men prisene er på vei opp. - Her hjemme har vi hatt en rekordtørr vinter særlig på sør- og østlandet, og fyllingsgraden i vannmagasinene er lav. Det gjør at prisene særlig i No2 knyttes opp mot kontinentet. I Tyskland ser vi rekordtidlige 0-priser midt på dagen som følge av mye uregulerbar kraftproduksjon, men straks den faller ut så stiger prisene betydelig innenfor døgnet. I tillegg er gasslagrene i Europa lave etter en kald vinter, og det gjør markedene ekstra følsomme akkurat nå. Vi venter høyere priser gjennom sommeren enn vi er vant til, og ser at dette også begynner å smitte noe over på 2027-prisene, sier Qvam Håkonsen. Han sier også at kraftmarkedet nok vil klare å håndtere en eskalering av konflikten. Usikkerhetsmomentet er om flere hendelser inntreffer samtidig. Det reagerer kraftmarkedet ekstremt på, noe man så sommeren 2022. Da var sommeren både veldig varm og tørr, hvilket førte til utfordringer for fransk kjernekraftproduksjon.

Sverige rigger seg nå for en fremtid der alt fra tungindustri og gruvedrift til lastebilflåten skal elektrifiseres. Men hvordan går det egentlig når et helt land skal kobles til stikkontakten samtidig? Er strømnettet klart, har man nok batterier - og hva kan vi i Norge lære av den offensive svenske satsingen? Johanna Lakso er adm. direktør i Power Circle, en svensk interesseorganisasjon som er selve navet i elektrifiseringsprosessen. Ifølge Lakso kan man øke kapasiteten i det svenske nettet med 20-40 prosent uten å grave ned en eneste meter med ny kabel. - Sveriges økende andel elbiler åpner nye muligheter for fleksibilitetsløsninger både mellom kjøretøyet og nettet og mellom kjøretøyet og boligen til bileieren. Vi ser også på modeller hvor nabolag går sammen om å danne mindre energifellesskap med fleksibilitetsløsninger, sier Lakso.

I denne episoden møter vi Martine Moe Winsnes, direktør kraft hav og land i Statnett. I selskapets nye Systemutviklingsplan fremgår det at man skal investere hele 150-200 milliarder kroner i nettet de neste 10 årene. Målet er sikrere og mer effektiv drift av kraftsystemet, økt kapasitet til forbruk og produksjon samt likere priser. I tillegg har beredskaps- og sikkerhetsdimensjonen fått større fokus og høyere prioritet. - Både Norge og nabolandene har beredskap høyt på agendaen, særlig i lys av hvordan Russland bomber energiinfrastrukturen i Ukraina. En viktig del av vår nye plan er derfor å få en enda bedre reparasjonsberedskap enten det skyldes villede handlinger eller været. For strøm er helt avgjørende for å holde samfunnet i gang, enten det dreier seg om å betale for varer, telekom, å åpne døren til huset vårt eller hvis vi skulle havne i en krigslignende situasjon, sier Winsnes.

Viseadm. direktør Bård Standal i Fornybar Norge sier innføringen av Norgespris nok har roet ned en del av bekymringen hos «vanlige folk», for dette ble litt for mye. Det håper han resulterer i roligere og mer avbalanserte diskusjoner i kommunene om utbygging av vindkraft. - Vi har en veldig rar diskusjon i Norge om bygging av mer kraftproduksjon, kabler og forholdet til EU. Det vi ikke helt tar innover oss er at den enorme byggingen av kraft som nå er nødvendig i EU delvis skyldes at Europa importerer olje og gass. Hvis ikke Europa bygger ut enormt mye elektrisk kraft, fortsetter man å være avhengig av arabisk olje og russisk gass. I dette bildet spiller Norge en stor rolle som leverandør, og det ligger store verdier i å være en god og stabil leverandør, sier Standal. - Vi må innse at vi er en del av et stort europeisk system. Alle naboene våre er med, og selv Sveits inngår avtaler og ønsker å være en del av dette store, integrerte systemet. Det er ikke mulig å være et bittelite land som står utenfor. Norge har vært en energinasjon i 100 år, og vi må sørge for å være det de neste 100 årene også. Det har Europa behov for, sier Standal.

Energiåret 2025 ble nok et innholdsrikt år. Kapasitetsutfordringer i nettet, ingen nye vindturbiner og laber interesse for havvind-prosjekter er bare noe av det sompreget kraft-debattene. I tillegg fikk datasentre mye tyn i fjor. Men er de egentlig problemet? I 2025 økte strømforbruket i norske datasentre med 70 prosent. Likevel mener Bård Standal, viseadm. direktør i Fornybar Norge, at vi ser på utfordringen gjennom feil briller. Standal er tydelig: Vi har ikke et forbruksproblem, vi har et tempo-problem. - De som vil etablere industri i Norge har høy betalingsvilje, men dårlig tid. Drøyer det for lenge, forsvinner arbeidsplassene til Sverige eller Danmark. Sentralt her er flaskehalsen i nettet. Hvorfor går utbygging av nett og tilkobling så sent at vi potensielt kveler ny industri? Dette handler om så mye mer enn lagring og krypto, dette erfundamentet for fremtidens industri, sier Standal. Norge er perfekt posisjonert for å produsere mer fornybar kraft, men står vi i fare for å skusle bort forspranget vårt blant annet basert på det som ikke skjedde i 2025?

Stikker datasentrene avgårde med kraften? Skal Norge være et datasenter-paradis? Pr.november er 79 datasentrene registrert i Norge. I tillegg står 96 i nettkø. Store datasentre utgjør nær 44 prosent av alle prosjekter som venter i strømkøen, ifølge Statnett. De planlagte nye datasentrene representerer 1,5 ganger det samlede strømforbruket til norske privatkunder. - KI er en viktig driver for veksten i denne nye kraftkrevende industrien. Men hva gjør fremveksten av sentere med kraftsystemet vårt, hvilke næringer blir prioritert, hvem sitter igjen med verdiskapingen og hvem tar kostnaden? Summen av dette er en stor samfunnsendring, og vi trenger en diskusjon i Norge om den teknologiske utviklingen og konsekvenser vi nå ser konturene av også her i Norge. I verste fall kan vi bli en strøm- og arealplattform som først og fremst bidrar til andres verdiskaping, sier professor Tomas Moe Skjølsvold ved NTNU.

Moelven er et av Europas største tremekaniske konsern med sine 3100 ansatte og 12,9 milliarder i omsetning (2024). Men bransjen står i en krevende situasjon med lav aktivitet. Samtidig har råvareprisen på tømmer økt og høye strømpriser påvirker kostnadsbildet også betydelig. - Vi bruker 227 GWh på våre 40 anlegg i Norge og Sverige årlig. Strøm utgjør ca. syv prosent av driftskostnadene våre, og ett øre endring i strømprisen utgjør 2,3 millioner kroner på årsbasis. Det sier seg selv at prisen vi oppnår på strøm er veldig viktig, sier bærekraftdirektør Rune F. Andersen i Moelven. Men for Moelven handler imidlertid energi om så mye mer enn kun kjøp av strøm. - Vi kan ikke ta ut økte kostnader i ferdigvaremarkedet. Derfor er risikohåndtering, kvalitet på rådgivning, fleksibilitetsløsninger, innsikt i egne data og rapportering bare noe av det som er kritisk for å redusere strømforbruket med 2 prosent hvert år. Så både av finansielle årsaker og av bærekrafthensyn er det viktig at vi lykkes med dette, sier Andersen.

Harald von Heyden leder Oljefondets investeringer i fornybare energi-prosjekter. Siden starten i 2019 er det investert ca. 140 milliarder kroner i slike prosjekter. I de første årene bygget man team og erfaringer, men nå skyter dette arbeidet virkelig fart. Bare i år har teamet hans plassert over 100 milliarder kroner. - Det er en sterk underliggende vekst i sektoren. For to år siden passerte globale investeringer i fornybare energiløsninger for første gang investeringer i fossil energi. Sol, vind og batterier er den raskeste og billigste måten å få ny kraft på. Det tror jeg vi vil se mer av og vi posisjonerer oss i dette bildet, sier von Heyden som har fått et mandat fra Finansdepartementet til å investere totalt ca. 435 milliarder kroner. I denne episoden får du innblikk i hvordan Oljefondets vurderer investeringsmuligheter, at dets prioritering utelukkende er langsiktig finansiell avkastning men at dette samtidig bidrar til å tette finansieringsgapet i sektoren.

1. oktober innføres Norgespris. Det får konsekvenser langt utover landegrensene. Erik Ek, strategisk driftssjef i Svenska Kraftnät (tilsvarende Statnett) sier rett ut at Norgespris må stanses. – Dette er åpenbart galt, selv en svenske forstår det, sier Ek. Ek peker på både praktiske og strukturelle ulemper med Norgespris. – Én ting er at svenske konsumenter må betale mer for strømmen som følge av ordningen. Det vil skje fordi norsk strømforbruk kommer til å øke som følge av subsidiert, lav pris. Det igjen betyr at kraftproduksjonen særlig vinterstid når konsumet er på sitt mest intense må økes. Strømprisen forholder seg ikke til landegrenser, så prisen svenske forbrukere og bedrifter må betale for strømmen vil da øke. Vi kommer eksempelvis til å måtte hente inn kullkraft fra Polen som bl.a. vil gå til å lade opp norske elbiler eller boblebad. – 1. oktober er det også et år siden vi tok i bruk et nytt system som optimaliserer kraftfordelingen i det nordiske markedet. Det hadde vi brukt 10 år på å planlegge og forberede. Så kommer det en norsk spesialløsning som gjør at dette ikke lenger vil fungere optimalt. Det synes jeg er så utrolig unødvendig, særlig når vi står foran så mange klimautfordringer, sier Ek. Ek beskriver ordningen som en «serviett-skisse», og sier de som vedtok denne ordningen ikke kan ha hatt kompetanse om hvordan energimarkedet fungerer.

Slakter Jens Eide i Lillesand har mer en doblet omsetningen på fire år. Bedriftens strømforbruk har økt betydelig i samme periode. Da strømprisen 12. desember i fjor bikket 13 kroner pr. kWh, var strømkostnaden pr. kilo produserte medisterkaker hele 12 kroner. Da var han så frustrert at han sa tydelig ifra hva han mente i riksmedia. - Det var helt grusomt. Særlig frustrerende var det å tenke på at strømprisen nord i Norge samme dag var på kun 12 øre pr. kWh. Som følge av et stadig mer komplisert energimarked har vi derfor tatt grep for å øke forutsigbarheten forhva vi må betale for strømmen. For to år siden investerte vi 12 millioner kroner blant annet i solcelleanlegg og skiftet all belysning til LED. I tillegg installerte vi varmegjenvinningsanlegg. Det har gjort at vi sparer ca. 1million kilowatt timer hvert år. Og for få uker siden fikk vi levert to store containerbatterier. De koster 13 millioner kroner, men kommer utrolig nok til å være nedbetalt på under fem år. Batteriene skal vi lade opp når strømmen erbillig, og bruke når den er dyr, sier Jens Eide som også har planer om å installere en mindre vindturbin for å bli tilnærmet selvforsynt med strøm.

I Sverige har den tilgjengelige batterikapasiteten femdoblet seg det siste året, og mer enn 650 MW storskala lagring er nå i drift eller kvalifisert for støttetjenester. Behovet øker i takt med mer sol- og vindkraft i kraftsystemet, som gir hyppigere ubalanser som må håndteres raskt. Batteriene bidrar til økt fleksibilitet og stabilitet uten å gå på bekostning av driftssikkerheten. Fremover ventes flere tusen MW å bli en strategisk del av det nordiske energisystemet, samtidig som teknologien åpner for mer fornybar kraft og nye forretningsmuligheter og inntektsstrømmer for både virksomheter og produsenter.

Det pågår en energirevolusjon ved landets sykehus. På få år har de gått fra å «bare» være landets største ikke-industrielle innkjøper av strøm til å være svært innovative på energifronten. Takket være aktiv forvaltning og prissikring har kostnader til strøm blitt redusert med godt over 1 milliard kroner på bare fem år. Det har frigjort midler til bl.a. en enda bedre pasientbehandling. - Helseforetakene bruker ca. 887 GWh i året. Vi gjør nå det vi kan for å optimalisere energimiksen og realisere potensialet i vår portefølje. Det pågår f.eks. et svært spennende pilotprosjekt ved St. Olavs Hospital. Her inngår de store generatorene for nødstrøm i balansemarkedet. Det genererte inntekter på over 2 millioner kroner bare i første kvartal i år. Sett at alle sykehus i landet gjør det samme, dekker det 10 prosent av Statnetts årlige behov for fleksibilitetskraft. Vi ønsker å ta et utvidet samfunnsansvar uten at det går på bekostning av sykehusenes behov for og krav til forutsigbar energitilførsel – og priser, sier Bård Skage, senior prosjektleder i Sykehusinnkjøp HF.

Svein Tore Holsether styrer milliardkonsernet Yara med 18.000 ansatte og virksomhet i 60 land. Selskapet er et ledende globalt gjødselselskap som sørger for mat til verdens befolkning på en ansvarlig og bærekraftig måte. I en tid med stor geopolitisk uro, er Holsether tydelig på hvor viktig det er å ha tilgang på nok og rimeligst mulig energi. - Hva er Norges plan? Hvordan skal Norge sikre nok kraft til både datasentre, forsvarsindustri, kjemisk industri og annet næringsliv? Hvordan sikre at privat kapital finnes og investeres i Norge? Hvordan skal vi sikre at norsk næringsliv har tilgang til kvalifisert og kompetent arbeidskraft, spør Holsether? Noe av svaret hans er at nettopp nå er det viktig at vi både øker tempoet i utbyggingen av fornybar kraftproduksjon og bygger robuste økonomier - både i Norge og Europa forøvrig. - Et lønnsomt næringsliv er avgjørende for samfunnets velferd og trygghet. Vi må være tydelige overfor politikerne om hva som skal til for å sikre Norges konkurransekraft i en urolig verden, sier han.

Trumps «Liberation Day» omtales som starten på en «økonomisk atomkrig». DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland er mest bekymret for kinesiske mottiltak og de ytterligere økte amerikanske tollsatsene. USA vil uansett oppleve økt inflasjon fordi importvarer blir dyrere, og tilliten i markedet svekkes. Mottiltakene øker risikoen for økonomisk nedtur både i USA og globalt fordi handelen kan stanse opp. Beslutningstakere møter nå stor usikkerhet. Likevel finnes muligheter for norsk næringsliv, spesielt fordi Europa satser på vekst, forsvar og infrastruktur. Dette kan gi Europa og Norge en liten opptur, som også vil holde etterspørselen etter energi og strømpriser oppe, ifølge Haugland.

Line Drange Ruud sitter i ledelsen i Å Energi Vannkraft, og var den første kvinnen som ble sjef i Drammenkraftverkets 120-årige historie. I dag er hun ansvarlig for 73 vannkraftverk som årlig produserer over 11,3 terrawatt-timer (11,3 milliarder kilowatt timer). - Den kanskje viktigste rollen til norsk vannkraft fremover vil være å spille på lag med andre fornybare energiformer som sol og vind, både her hjemme og ute i Europa. Særlig pumpekraft, hvor man pumper vannet opp i magasinet igjen på dager med mye vind og sol som gir lave priser. - Derfor skal vi bruke 10 milliarder kroner de neste 10 årene på å ruste opp eksisterende kraftverk blant annet med smartere teknologi for å produsere enda mer vannkraft, sier Drange Ruud. 90 prosent av all strøm som brukes i Norge i dag stammer fra innenlands vannkraftproduksjon.