Takk for maten

Regjeringen sier at vilkårene for norske bønder har blitt mye bedre. Jannike på Lindesnes kjenner det ikke sånn i fjøset. Hun sier det er bedre økonomi i gårdsbutikken enn i melka. Hvordan ble det sånn? Jannike og mannen hennes tok over gården da han var 20 og hun 22. I dag driver de et av de sørligste melkebrukene i landet, med robotfjøs og nesten 150 dyr med stort og smått. For å få økonomien til å gå rundt, startet de gårdsbutikk. Vi snakker om tørkesommeren og fôret, om styringsverktøyet fra TINE som forsvant og gjorde at de leverte altfor mye melk, og om avstanden mellom fjøsgulvet og samvirkene. Jannike forklarer hvorfor unge bønder med tung gjeld ser jordbruksoppgjøret helt annerledes enn de som er ferdige med å investere. Og hvorfor hun mener det er hinsides feil at bønder må hente inntekt utenfra for å få lov til å produsere mat. Så går vi inn i gårdsbutikken. Der står varer fra opp mot 40 produsenter i hylla, folk kjører fra Kristiansand og Flekkefjord for å handle, og det lukter fjøs når du parkerer. Vi snakker om drømmen om å selge egen melk, om bønder som snakker hverandre ned, og om at vi i dag bruker 10–12 prosent av lønna på mat. Til slutt får landbruksministeren en tydelig beskjed. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:00:45 Velkommen til verdens navle 00:01:45 Byjenta som traff en bonde 00:02:47 Overtok gården som 20- og 22-åring 00:04:00 Nytt fjøs med melkerobot 00:05:26 Et av de sørligste melkebrukene 00:06:20 Tørkesommeren og fôret 00:10:18 Da TINEs styringsverktøy forsvant 00:13:27 Hva er samvirkene blitt? 00:17:58 Hvem har ansvaret? 00:18:58 Jordbruksoppgjøret og jamstilling 00:23:47 Penger utenfra inn i driften 00:26:48 Bonde og psykisk helse 00:28:56 Telefonselgeren som sa takk for maten 00:29:30 Gårdsbutikken 00:33:59 Hvem handler på gården? 00:35:26 Bedre økonomi i butikken enn i fjøset 00:38:07 Drømmen om å selge egen melk 00:40:03 Melk rett fra tanken 00:42:18 Når bønder snakker hverandre ned 00:47:57 Naboen som driver økologisk 00:51:16 Sosiale medier og polarisering 00:55:30 Hva vi bruker på mat 00:59:03 Brus, energidrikk og banan 01:00:11 Matvaner hjemme 01:04:16 Skolemat og offentlige innkjøp 01:06:01 Melkekyr om ti år? 01:07:10 Beskjed til landbruksministeren 01:10:00 Folk som heier på bonden

Kjøtt har blitt den store stygge ulven i klimadebatten. Men Bob van Oort mener vi ser på feil ting. Det er ikke dyret som er problemet. Det er mengden. Bob forsker på klima og mat ved CICERO. Han er biolog i bunn og begynte karrieren med reinsdyr, men har de siste ti årene gravd seg ned i hvordan maten vi produserer og spiser henger sammen med klimaet. Hele veien fra jorda til søpla. Vi tar klimaregnskapet bit for bit. Hvorfor transport bare står for rundt ti prosent av utslippene, hvorfor kua havnet øverst på lista, og hvorfor quinoa fra Sør-Amerika kommer bedre ut enn lammet fra en gård fire mil utenfor Oslo. Vi snakker om kraftfôr, om gresset som dyrkes på jord som kunne gitt matkorn, og om at bare fire prosent av pattedyrene på jorda er ville dyr. Så går vi inn i boksen i midten: hvorfor prislappen i butikken ikke er den ekte prisen på maten, og hvorfor kjøttdeigen er billig mens brokkolien er dyr. Til slutt snakker vi om det som mangler. Departementer som trekker i hver sin retning, kostråd der Norge tok ut klima og miljø, og de tre grepene Bob ville gjort hvis Jonas ringte i morgen. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:00:45 Hvorfor høre på en klimaforsker om mat? 00:01:27 Fra reinsdyrbiolog til matforsker 00:07:42 Hvorfor man må se på hele systemet 00:09:59 De største problemene i matsystemet 00:12:38 Mat er en tredjedel av utslippene 00:13:08 10 000 år med stabilt klima 00:14:35 Gjødsel, sprøytemidler og avrenning 00:17:39 Hvor mange pattedyr er ville? 00:19:16 Verden spiser for mye og for lite 00:21:35 Overvekt og fedme i Norge 00:23:10 Havet, shifting baseline og oppdrett 00:25:34 Vi importerer mesteparten av mat og fôr 00:27:10 Alle målene for norsk matproduksjon 00:29:29 Departementene som ikke snakker sammen 00:31:00 Drøvtyggere, enmagede og metan 00:32:46 Kraftfôr og jakten på produktivitet 00:34:48 Beitegresset er også dyrka 00:35:45 Gress på jord som kunne gitt matkorn 00:37:16 Vi kan dyrke mye mer enn vi tror 00:38:19 Kostrådene og hva vi faktisk spiser 00:40:25 Matkorn eller fôrkorn: samme for bonden 00:41:11 Quinoa fra Sør-Amerika mot Jevnaker-lam 00:42:46 Transport er bare ti prosent 00:43:31 Metan: kortlevd, men kraftig 00:47:22 Kjøttbransjens vanligste motargumenter 00:48:25 Kan beitedyr binde nok karbon? 00:49:39 Er metan bare et naturlig kretsløp? 00:51:53 Hele livssyklusen til en quinoa 00:55:54 Hva burde du egentlig velge? 00:56:20 Hvorfor kjøtt ble den store stygge ulven 00:57:51 Det er mengden, ikke dyret 01:00:28 De nordiske kostrådene 01:01:36 Norge tok ut klima- og miljødelen 01:02:10 Boksen i midten: dagligvarekjedene 01:05:13 Prislappen som ikke er komplett 01:05:50 Kryssfinansiering i butikkhylla 01:07:07 Forbrukeren er ikke passiv 01:09:04 Norge mangler en plan 01:11:18 NOU-en om bærekraftige matsystemer 01:12:56 Vaner tar generasjoner å endre 01:14:31 Bonden som investerer for 40 år 01:15:16 Den ekte prisen på mat 01:20:34 Butikkene som har testet ekte pris 01:24:36 Kan vi overlate dette til forbrukeren? 01:26:10 Snakker forskerne og næringa sammen? 01:30:42 Hva betyr egentlig klimanøytralt? 01:33:50 Mer plantebasert, mer areal til skog 01:35:07 Slik så norsk landbruk ut etter krigen 01:37:07 Selvforsyning uten gjødsel og diesel 01:37:33 Store gårder eller flere små? 01:39:55 Hvorfor litt avhengighet er sunt 01:41:53 Tre grep Bob ville gjort i morgen 01:43:47 Takk for praten

Strømmen går. GPS-en faller ut. Kraftfôret kommer ikke. Hvem har da ansvaret for at det fortsatt er mat i butikken? Alle snakker om beredskap. Få sier hva det betyr. Episoden er spilt inn live på Agrisjå utenfor Stjørdal i august. Med meg på scenen hadde jeg Anette Stegegjerdet Norberg, statssekretær i Landbruks- og matdepartementet. Marit Haugen, melkebonde fra Steinkjer og leder for fagteam beredskap i Norges Bondelag. Og Petter Røstad, gris- og kornbonde fra Trøndelag. Petter forteller hvordan han har rigget gården med solceller, aggregat og såkorn til neste år, og hvorfor han fortsatt kan kjøre uten GPS. Marit forklarer at mye av vitaminene i kraftfôret kommer fra Kina, og hvorfor Bondelaget vil ha et beredskapsråd for hele verdikjeden. Vi følger melka fra gården til butikken og teller hvor mange ledd som kan ryke underveis. Og vi spør statssekretæren rett ut hvem som har ansvaret, og hva vi kan forvente det neste året. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:00:57 Er vi beredt? 00:02:13 Beredskap, et ord alle bruker 00:03:21 Fra tørkesommeren 2018 til krig 00:04:32 Risiko, respons og motstandsdyktighet 00:05:05 Lager, aggregat og traktor uten GPS 00:08:18 En uke uten kraftfôr på gården 00:09:31 Hvem har ansvaret for maten i en krise? 00:11:04 Har departementet en plan? 00:12:02 Beredskapsspill på bondelagsmøtene 00:13:50 Vitaminene i kraftfôret kommer fra Kina 00:15:38 Hull i verdikjeden og et beredskapsråd 00:16:33 Bondelaget og departementet 00:17:27 Få lagre, alt digitalt og «just in time» 00:18:49 Er verdikjeden robust eller effektiv? 00:20:27 FFI-rapporten og de røde feltene 00:22:06 Statssekretæren svarer 00:23:21 Hvem går først når transporten svikter? 00:24:52 Kommunene uten beredskapsplan 00:27:28 Slakterier og meierier i hele landet 00:28:28 Hva skjer med kornet etter gården? 00:30:36 Melka i krise: strøm, transport og cyber 00:33:22 Hva kan vi forvente det neste året? 00:34:16 Kampsaker: beredskapsråd og kjøp norsk 00:35:41 Offentlige kjøkken og norsk hverdagsmat

Bøndene som eier Nortura vil ha bedre betalt for dyrene. Kjedene blir stadig sterkere og fyller hylla med egne merkevarer. Midt i skvisen står Morten Henriksen. Episoden er spilt inn live på Agrisjå utenfor Stjørdal i august 2026. Morten ble konsernsjef i Nortura 1. mars 2026. Han kommer fra industri, finans og energi, og kunne lite om norsk landbruk før han startet. Nortura eies av rundt 15 000 bønder og står bak Gilde og Prior. Morten forklarer hvorfor han ikke vil sammenligne seg med Tine, og hva det betydde at Nortura ga fra seg distribusjonen. Vi tar slakteriene, de nye reglene for nisjeslakt og om kjøtt kan få sin egen osterevolusjon. Og kan samvirkene utfordre dagligvarekjedene? Til slutt snakker vi beredskap. Hva skjer hvis strømmen går i en uke? Og hvem skal velge mellom klima, kosthold og mat fra hele landet? God fornøyelse! 00:00:00 Livepod fra Agrisjå 00:00:45 Hvem er Morten Henriksen? 00:01:34 Seks måneder i Nortura 00:03:06 Hvorfor ingen vet hva Nortura er 00:03:51 Fra metaller og energi til kjøtt 00:05:23 Arbeidskapital forklart enkelt 00:07:22 Myten om de første 100 dagene 00:08:29 Fabrikkbesøk og ærlige bønder 00:10:02 Unge bønder trenger trygghet 00:11:33 Skvisen mellom eierne og kjedene 00:13:50 Knallhard konkurranse på kjøtt 00:17:20 Hva gjør Tine som Nortura ikke gjør? 00:18:26 Når Gilde forsvinner fra hylla 00:20:00 Distribusjonen Nortura ga fra seg 00:21:31 Færre slakterier og lange transporter 00:24:33 Mobile slakterier og lammetoppen 00:26:59 Nye regler for nisjeslakt 00:29:15 Hvorfor er utvalget i butikken så smalt? 00:31:16 En osterevolusjon for kjøtt? 00:33:45 Kan samvirkene utfordre kjedene? 00:37:03 Beredskap er å produsere, ikke å lagre 00:37:58 Selvforsyningen går feil vei 00:39:06 Klima, kosthold og drøvtyggere 00:43:55 Hva skjer hvis strømmen går i en uke? 00:46:16 Ras, cyberangrep og sårbare storanlegg 00:49:24 Mulighetene Nortura ikke har tatt 00:50:59 Vi spiser fortsatt brødskiver til lunsj 00:51:44 Mindre ultraprosessert, ekte kjøttkaker 00:54:59 Nortura om tre år

Du plukker opp en pose gulrøtter i butikken uten å tenke over det. Bak den posen ligger 50 000 ukeplaner og en bonde som sådde i mai uten å vite om noen kom til å kjøpe avlinga. Noen sitter og bestemmer hvem som skal dyrke hva, hvor, og hvor mye. Gunn Jorun Sørum er organisasjonssjef i Gartnerhallen, samvirket som eies av rundt 1000 grøntprodusenter. Omtrent 65 prosent av all norsk frukt og grønt går gjennom dem på vei til butikken. Vi starter med planleggingen, det hun kaller tinder for grøntproduksjon. Grøntbonden får over 90 prosent av inntekta fra markedet og lever med en helt annen risiko enn melke- og kjøttbonden. Vi tar krisa på nittitallet, da Gartnerhallen mistet både Rema og Hakon-gruppen. Jeg tar opp kritikken jeg har hørt fra produsenter: at de sitter i Bamas lokaler, at leveringsavtalene er uklare, og at noen ikke tør å si hva de mener høyt. Og så er det den andre siden. Norskandelen har økt 10 prosent på ti år. Det testes aprikos og fersken i Lærdal, det dyrkes hvitløk på Stange, og norsk bakepotet er på vei. Gunn Jorun kaller grøntprodusentene ei framtidsnæring, og etter halvannen time skjønner jeg hvorfor. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:00:45 Fra Hamar til studio 00:01:31 Hvorfor frukt og grønt angår alle 00:03:05 Fra 4H til Gartnerhallen 00:07:03 Hva en organisasjonssjef gjør 00:07:37 Landbrukets underkommuniserte del 00:09:44 Risikoen grøntbonden lever med 00:11:01 Da fotball-VM stoppet potetsalget 00:12:12 Hva er egentlig Gartnerhallen 00:14:09 Hvorfor bøndene ikke gjør dette selv 00:15:26 Hvem bestemmer hvem som dyrker hva 00:16:22 Tinder for grøntproduksjon 00:19:19 50 000 ukeplaner i Excel 00:19:50 Regelverket for fordeling av produksjon 00:22:23 Fra 1930 til eksistensiell krise 00:25:32 Avtalen som endret alt 00:26:34 Mottaksplikt og markedsregulering 00:28:36 Når butikken ikke har norske epler 00:29:38 Tollvern bygd på priser fra 80-tallet 00:34:18 Kartet over norsk frukt og grønt 00:37:55 Norskandelen opp og målene framover 00:39:41 Er Gartnerhallen for tett på Bama 00:43:44 Kritikken om leveringsavtaler 00:45:45 Priser, planer og ingen mottaksplikt 00:49:59 Dispensasjoner og gardsutsalg 00:53:30 Er det vanskelig å komme inn 00:56:40 Flere små produsenter enn du tror 00:58:13 Produsentene som ikke tør å snakke 01:01:48 Matsvinn fra jordet til pakkeriet 01:04:01 Estetiske krav og krokete grønnsaker 01:06:45 Lager, teknologi og halvert støtte 01:09:56 Matsvinntallene går riktig vei 01:11:51 Ketchup, rotmiks og slapp sylteagurk 01:16:07 Økologisk frukt og grønt i knestående 01:17:56 Hvorfor økoblomkålen koster det dobbelte 01:20:31 Offentlig innkjøp og norskandelen 01:26:03 Nederlandsk løk mandag morgen 01:29:11 Kommunene som går foran 01:30:51 Mot 2035: risiko og investeringer 01:34:33 Beredskap og Grofondet 01:36:03 Bærekraft som konkurransefortrinn 01:37:38 Vi spiser for lite frukt og grønt 01:40:18 Aprikos, hvitløk og norsk bakepotet 01:42:14 Mas på butikksjefen

En gang var det torsk på nesten 30 kilo i Oslofjorden. I dag ser ikke Fredrik Myhre torsk på hvert dykk. Når matjord bygges ned, reagerer folk. Når havbunnen ødelegges, skjer nesten ingenting. Fredrik er marinbiolog, seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond og en drivende dyktig formidler. Han har tatt med seg politikere fra alle partier på Stortinget ned under vann i Oslofjorden, for å vise dem hvordan det faktisk ser ut der nede. Vi snakker om hva som tok knekken på fjorden, og hvorfor bonden, fiskeren og kommunen alle har en del av regningen. Norge har sluttet seg til målet om at 30 prosent av havet skal vernes innen 2030. Ifølge WWF er bare rundt én prosent vernet i dag. Vi snakker om makrellen, som ifølge Fredrik er i så dårlig forfatning at WWF råder oss til å la være å spise den. Også i makrell i tomat. Og om makrellstørja, som kom tilbake da politikerne endelig lyttet til forskerne. Fredrik lærer oss å bruke sjømatguiden og lese fangstområdet på pakken, og forklarer hva MSC-merket faktisk betyr. Og han forteller hvorfor fiskerne, som lenge var imot vern, nå er blant dem som presser hardest på. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:01:31 Velkommen, Fredrik 00:02:29 Vafler i matpakka og torsk til frokost 00:05:41 Haisommer og veien til marinbiolog 00:10:55 Hjelp havets haier og jobben i WWF 00:15:40 Oslofjorden før og nå 00:20:00 Politikere under vann 00:23:52 De første nullfiskeområdene 00:25:19 Hva som tok knekken på fjorden 00:36:27 En generasjon uten fiskestang 00:39:12 Resten av kysten 00:42:25 Makrellstørja som kom tilbake 00:44:57 Mindre makrell i makrell i tomat 00:45:38 Fiskerne mot forskerne 00:49:59 Tareskogen og kråkebollene 00:53:03 Den sjette masseutryddelsen 00:55:40 Spis lenger ned i næringskjeden 00:56:47 Sjømatguiden og fangstområdet på pakken 00:59:52 Hva MSC-merket betyr 01:01:20 Dette spiser Fredrik selv 01:03:32 For mye vann i veien 01:11:13 Er vi enige om problemet? 01:14:46 Dressen fra dødsboet og stemmeseddelen 01:15:54 Hvordan snur vi utviklingen? 01:17:10 Forvaltningsplaner uten kart 01:21:41 Én prosent vernet 01:28:05 Hva kritikerne sier 01:29:54 Vikingbanken 01:34:17 Penger til havforskningen 01:35:42 Hvor ligger håpet? 01:39:28 Lærdommen fra røykeloven 01:41:19 Takk for praten

Ingen sitrus. Ingen avokado. Ytterst i Lofoten finnes det knapt et landbruk å snakke om. Da må kjøkkenet finne maten et annet sted. I havet, i fjæra og oppe i lyngen. Ingunn Rasmussen vokste opp som ett av 13 søsken på kaia i Sørvågen. Hun dro sørover som 17-åring, ble borte i 30 år og endte som eneste kvinne i et oljeselskap med 50 ansatte, før hun ledet det. Så kjøpte hun tilbake det nedlagte familiebruket og bygde Holmen Lofoten. I dag er det et av Skandinavias mest omtalte matsteder, og hjem for Kitchen On The Edge Of The World. Vi snakker om hvordan en e-post sendt fra et hotellrom i Sør-Korea ble starten på det hele. Om hvorfor de sier nei til kokker som vil fly inn gåselever og russisk kaviar. Om sanketurer som skulle ta to timer og tar fire, om et besøksbidrag som treffer hotellene mens bobilene slipper unna, og om hvorfor Ingunn taper penger på boliger til sine egne ansatte. Og om lysfestivalen som samler ei hel bygd rundt et vann i september. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:01:34 Ytterst i Lofoten 00:04:20 13 søsken på kaia i Sørvågen 00:05:28 Hun kjøpte Holmen i 2001 00:06:15 Restaureringen og de første gjestene 00:09:20 Fra oljebransjen til Lofoten 00:10:47 Sør-Korea, TV-en og en e-post 00:13:21 Første besøk: fersk fisk, lever og rogn 00:14:58 Navnet Kitchen On The Edge Of The World 00:16:33 Slik er et matopphold på Holmen 00:19:09 Hvem gjestene er 00:20:37 Hvorfor det funker 00:21:57 Kan det gjøres andre steder? 00:22:59 Slik velger de kokker 00:24:29 Ingen gåselever, ingen russisk kaviar 00:28:13 Turisme når gjestene flyr langt 00:32:38 Fjellene de ikke legger ut bilder av 00:34:45 Ut av oljebransjen 00:37:14 Kjøkkenet som hjertet i huset 00:39:40 Muggent brød og mat fra naturen 00:40:40 Bær, telt og somre på yttersida 00:42:12 Sanketurene som aldri holder tiden 00:46:06 Råvarene: hva er lokalt her? 00:49:57 Menyen og leverandørene 00:53:50 Et kjøkken uten sitrus og avokado 00:54:38 Eplekassen til jul 00:56:13 Er det overturisme i Lofoten? 00:59:26 Boligmangel og uregulert reiseliv 01:02:35 Besøksbidraget og de som slipper unna 01:06:15 Nord-Norge som matregion 01:08:25 Hva et bærekraftig lokalsamfunn krever 01:09:39 Når strømmen går og døra blåser av 01:12:01 Naboskap som beredskap 01:14:17 Blilyst i Moskenes 01:17:18 Lysfestivalen som samler bygda 01:23:40 Favorittretten 01:26:45 Været som produkt og planer videre 01:31:00 Avslutning

En mann i gravemaskin kutter en fiberkabel. To tusen husstander mister strøm og nett. Ett av byggene er et sykehjem som skal servere middag om noen timer. Det er ikke krig. Det er en helt vanlig ulykke, og det er det norske kommuner er mest nervøse for. Hvor lenge klarer en by seg uten mat da? Episoden er spilt inn live på Framtidsfredag i Steinkjer i juni 2026, i samarbeid med Grønt kompetansesenter Mære og Skjetlein. Camilla Storseth Moe er sikkerhets- og beredskapssjef i Trondheim kommune. Hun har ansvaret for at Norges tredje største by fungerer i fred, krise og krig. Og hun sier rett ut at hun ikke mener vi er godt nok forberedt. Vi snakker om hvem som faktisk har ansvaret for maten din når systemene svikter: staten, kommunen, dagligvarekjedene eller deg selv. Vi går inn i produksjonskjøkkenene som lager tusenvis av måltider til sykehjem og hjemmeboende hver dag, og hvor robuste de egentlig er. Camilla forteller om Trondheims arbeid med å bruke innkjøpsmakt til å handle mer lokalt, om kommunen som avtalte at folk kunne hente mat i butikken hvis betalingsløsningene falt ut, og om hvorfor nye leiligheter uten pipe er et beredskapsproblem. Og om arbeidsplikten du sannsynligvis ikke vet at du har. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:00:53 Hva gjør egentlig en beredskapssjef? 00:02:25 Hva vi tenker når vi hører «beredskap» 00:03:28 «Er vi godt nok forberedt? Nei» 00:05:31 Hvem har ansvaret? Ingen vet helt 00:07:15 Kommunens jobb i fred, krise og krig 00:09:36 Ditt eget ansvar som frisk voksen 00:10:49 Norge øver og informasjonspunktene 00:12:22 Scenarioene de planlegger for 00:13:38 Mannen i gravemaskinen 00:14:01 Raset på Levanger og maten som stopper 00:15:27 Beredskap i medvind 00:16:06 Her kommer maten inn i bildet 00:16:43 Innkjøpsmakt og lokale leverandører 00:17:39 Hvor robust er et produksjonskjøkken? 00:19:33 Skal vi ta strømmen for 220 000? 00:21:13 Vann er kommunens ansvar, strøm er ikke 00:23:38 Totalforsvarsåret og gapet på sivil side 00:24:39 Hullene hun er bekymret for 00:26:32 Dagligvarekjedene og grossistene 00:28:12 Kongsberg-modellen: mat uten betaling 00:28:34 Hvor lenge klarer en by seg uten mat? 00:29:46 Naboen du aldri snakker med 00:31:33 Blokker uten pipe og vedlager i kommunen 00:33:25 Ni liter vann per person 00:33:53 Hva Camilla har hjemme 00:34:55 Arbeidsplikten du ikke vet du har 00:35:28 De neste tre årene i Trondheim 00:37:36 Det du bør ta med deg 00:39:07 Å kunne lage maten, ikke bare ha den

Norge har tre måneders beredskapslager av matkorn. Finland vurderer et helt år. Og fram til 1995 sto det dieseltanker på norske gårder. Så ble de avviklet, fordi muren hadde falt og alle skulle bli venner. Episoden er spilt inn live på Framtidsfredag i Steinkjer i juni 2026, i samarbeid med Grønt kompetansesenter Mære–Skjetlein. Bjørn Arild Gram driver en gård rett ovenfor Steinkjer sentrum. Han har vært ordfører i byen, landets forsvarsminister og sitter nå i finanskomiteen på Stortinget. Få har sett matberedskapen fra så mange sider. Vi snakker om hvorfor beredskap ikke handler om det sannsynlige, men om det utenkelige. Om diesel, reservedeler og kretskortet i melkemaskinen, avhengighetene ingen snakker om når vi diskuterer selvforsyning. Om målet om 50 prosent selvforsyning, og om det er ambisiøst nok. Om hvem som egentlig har matmakta, og om Nord-Norge uten slakteri. Og om militærleirene som ligger midt i potetlandet og serverer potet fra Kypros. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:01:02 Framtidsfredag og Steinkjer i festmodus 00:02:01 Bondens rolle i krise og krig 00:02:27 Korngården rett ovenfor sentrum 00:03:23 Svin på skogen 00:04:20 Bonde og stortingsrepresentant 00:06:21 Den mest grunnleggende beredskapen 00:06:47 Terje Vigen, rasjonering og hungersnød 00:07:45 Hvorfor vi tar maten for gitt 00:08:30 Fra forsvarsminister til bonde 00:09:24 De hybride truslene vi står i akkurat nå 00:10:43 Selvforsyning og målet om 50 prosent 00:11:59 Diesel og kretskortet i melkemaskinen 00:13:12 Da Hormuzstredet stengte 00:15:32 Just in time er dårlig beredskap 00:16:04 Tre måneders korn på lager 00:17:33 Dieseltankene på gårdene som forsvant 00:18:35 Klarer vi oss med mindre kunstgjødsel? 00:21:46 Er 50 prosent ambisiøst nok? 00:22:55 Klimadebatten som sporet av 00:24:27 Importvernet bør bli sterkere 00:25:26 Hvem har egentlig matmakta? 00:28:39 Brannfakkel om sentralisert foredling 00:29:59 Nord-Norge uten slakteri 00:32:31 Frukt og grønt uten markedsregulator 00:34:02 Det offentlige som kunde 00:35:41 80 prosent norsk mat i Forsvaret 00:36:51 Finlands beredskapsbutikker 00:37:52 De to tingene som må på plass 00:39:04 Det går ikke over 00:40:09 Avrunding

En e-post dagen etter bursdagen. Halvar sitter i bilen og roper til han ikke har stemme igjen. Noen uker senere blir Kvitnes gård den eneste restauranten med Michelin-stjerne nord for polarsirkelen. Selv kaller han stjerna slutten på Kvitnes 1.0. For to år siden snakket jeg med Halvar Ellingsen om kokkereisen og Kvitnes gård i Vesterålen. Den praten finner du i #25. Nå var jeg endelig der for å få hele Kvitnes-opplevelsen. Vi satt i restauranten mens kokker og servitører gjorde klart til kveldens gjester, så du hører litt robotstøvsuger i bakgrunnen. Vi snakker om hvordan man skjønner at inspektøren har vært på besøk, om flyturen hjem over Sigerfjorden og brannbilene på Stokmarknes, og om hvorfor Halvar synes det er kleint at all oppmerksomheten havner på ham og ikke på teamet. Han forklarer hvorfor stjerna betyr så mye, og hvorfor kjøkkenet ikke lager maten etter hva gjesten vil ha. Derfor får en rett som smaker litt som østers bli på menyen, selv om ikke alle liker den. Vi tar også kritikken hans etter Grüne Woche i Berlin, der han var med som næringslivsdelegat, men måtte betale reise og opphold selv. Halvar mener matnasjonen Norge mangler penger og satsing, og vil ha lavere moms på matservering og en pott til rekruttering og kompetanse. Til slutt får jeg høre om planene for Kvitnes 2.0, med ny restaurant i en gammel kjeller på gården, og om en kniv fra jernalderen som kom i veien. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:00:51 Tilbake på Kvitnes gård 00:03:35 To år siden sist 00:04:53 1900 på venteliste 00:06:19 Hvordan vet man at inspektøren var der? 00:08:26 Invitasjonen som kom i mai 00:11:31 Hvem skal ha æren for stjerna? 00:13:44 Oppmerksomheten han ikke liker 00:16:06 Hvorfor er stjerna så viktig? 00:19:29 Retten som ikke alle liker 00:22:39 Stolthet i Nord-Norge 00:26:06 Hva er Grüne Woche? 00:28:40 Matnasjonen Norge er bare fjas 00:32:52 Momsen alle er enige om 00:35:54 Hva skjer de neste årene? 00:38:20 Kniven fra jernalderen 00:39:50 Slutten på Kvitnes 1.0 00:40:27 Hva kan jeg forvente i kveld?

En bonde inngår intensjonsavtale om 100 tonn gulrøtter. Det er ingen garanti for at de blir kjøpt. Og bonden har ikke rett til å levere dem noen andre steder. Velkommen til den minst regulerte delen av norsk landbruk. Ingrid Kleiva Møller er fagansvarlig for bærekraftige matsystemer i Framtiden i våre hender, Norges største miljø- og solidaritetsorganisasjon med 50 000 medlemmer. Vi snakker om hvorfor grøntsektoren har blitt et ville vesten, og om bøndene som ikke tør å si hva de mener. Vi går inn i matkasteloven som Framtiden har jobbet for siden 2016, og hvorfor deres eget ferdige lovforslag fikk to timer i utvalget. Vi snakker om Konkurransetilsynets begrep «superprofitt», om 17 lettbrus og 14 ketchuptyper som selges som mangfold, og om hvorfor Vinmonopolet ble tvunget til å selge grossistleddet mens dagligvarekjedene får eie hele verdikjeden. Vi er også innom kostrådene, beitedyr mot avokado fra Mexico, sprøytemiddeldebatten som knapt finnes i Norge, og den millionen offentlige måltider som serveres hver dag uten at noen måler om de er sunne. Og vi lander på hvorfor Ingrid, tross alt, er optimist. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:01:38 Miniserien som ble én episode 00:03:13 Framtiden i våre hender siden 1974 00:05:07 Fagansvarlig for matsystemer 00:06:27 Ditt ansvar eller politikernes? 00:09:16 Fra litteraturviter til matpolitikk 00:11:39 En vanlig uke: rapporter og Stortinget 00:13:50 Mat er ikke ett fagfelt 00:14:39 Matjournalistikken som forsvant 00:18:41 Lykkeforskning og skjermer ved bordet 00:21:16 36 000 bønder mot tre kjeder 00:23:12 Nye bønder, markedshager og smak 00:24:47 Klima, omstilling og sprøytemidler 00:26:19 Bondens inntekt og kjøtt som lokkevare 00:29:56 Vi snakker om kua mens kornet drukner 00:33:18 Kostrådene, mindre kjøtt og mer grønt 00:34:48 Beitedyr, kylling og hvorfor FIVH snudde 00:36:43 Avokado fra Mexico mot sau fra Jevnaker 00:38:23 Belgvekster: hva Sverige har fått til 00:40:12 700 grønnsaksbønder og norsk beredskap 00:41:59 Grøntsektoren som ville vesten 00:45:23 100 tonn gulrøtter uten garanti 00:46:32 Rått parti: bøndene som ikke tør snakke 00:48:40 Hvorfor Stortinget ikke kan detaljene 00:50:15 Bondeeide pakkerier og oppsplitting 00:52:02 Priser ingen klarer å forklare 00:54:48 Superprofitt i dagligvarebransjen 00:56:21 Kvasimangfold og Vinmonopol-parallellen 00:57:40 Kjedene som lobbyister 00:58:21 Reklameforbudet som ble tynnet ut 01:00:21 Matkasteloven: ti år med motstand 01:01:30 Én matsvinnforsker, og hvem som betaler 01:04:50 12 milliarder på maten vi kaster 01:05:40 Inne i matsvinnutvalget 01:09:01 Lovforslaget som fikk to timer 01:10:17 Bransjeavtaler som forsvarsverk 01:13:24 Dissensen 01:14:23 Loven vi fikk: nedprising og donasjon 01:16:22 Frankrike, Italia og Catalonia 01:17:57 Aktsomhetskravet 01:20:20 Krokete agurker og skjønnhetskrav 01:22:51 En million offentlige måltider hver dag 01:26:56 Sunn mat er sosialt skjevfordelt 01:28:52 Er du optimist? 01:29:58 Beredskap, solidaritet og norsk matjord

Fra arkivet: en av de mest populære episodene mine fra 2024. Der grusveien slutter, må du gå fem kilometer. Setra til Grindal Ysteri i Trollheimen har verken vei eller strøm. Likevel ystes det 500 til 600 kilo ost her på sju uker, med rundt 25 geiter og fem kyr. Det er mye logistikk for en kilo ost. Jeg gikk opp med lydutstyret i sekken og møtte Turid og foreldrene hennes, som nettopp hadde flyttet til setra for sommeren. Dette må være Norges første podkast spilt inn på ei seter. Hoveddriften til Grindal Ysteri er likevel ysteriet nede i Grindal. Der lager de ost av melk fra gårdene til søstrene Turid og Ragnhild. De har holdt på i ti år og har vært aktive i Norsk Gardsost, som har betydd mye for mangfoldet i norsk ost. Vi snakker om hverdagen på setra, med melking, ysting og alt som må gjøres for hånd. Om hva som gjør norsk melk og ost spesiell. Vi rydder opp i begrepene råmelk, upasteurisert, pasteurisert og ultrapasteurisert, og Turid forklarer hvorfor det er lov å selge ost av upasteurisert melk, men i praksis ikke selve melka. Vi snakker om kulturlandskap som gror igjen, om biologisk mangfold, og om hvorfor det blir mindre og mindre seterdrift. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:01:03 Fem kilometer til setra 00:04:00 Fem kyr og 25 geiter på 700 meter 00:05:41 Seterlandskapet som gror igjen 00:06:31 Hvor vanlig er seterdrift i dag? 00:08:46 Hvorfor de fortsetter tradisjonen 00:12:11 Hvorfor trønderfe på setra? 00:14:59 En vanlig dag på setra 00:16:50 Geitene som stakk av 00:21:01 Strøm fra aggregat og sol 00:22:42 Vasshuset med bekk gjennom 00:24:29 Halvfast hvitost av ku og geit 00:26:12 Bjørkeløv i osten 00:26:59 Hvorfor setermelka er gulere 00:29:03 Samme oppskrift, to ulike oster 00:30:17 Da salget av råmelk ble stoppet 00:31:53 Råmjølk, rå melk og pasteurisert 00:35:39 Ost av upasteurisert melk er lov 00:38:32 Kan rå melk forebygge allergi? 00:43:15 Hvorfor de yster på rå melk 00:44:44 Har vi verdens fineste melk? 00:46:59 Hva er framtida for norsk melk? 00:49:48 Utenfor Tine, med egen pris 00:52:56 Gjelda i landbruket 00:57:33 Norsk Gardsost og mangfoldet 01:00:30 Hvorfor Sverige ikke fikk det til 01:02:43 Jordbiologi og mikrober 01:07:13 Norsk melk er bygd på gras 01:09:06 Råblå bærer hele driften 01:10:40 Myrull, den vanskelige osten 01:12:06 Kulturlandskapet rundt setra 01:15:12 Gjengroing og albedo 01:17:52 Marinøkkel og bitte små planter

Fra arkivet: en av de mest populære episodene mine fra 2024. Alle dagligvareaktørene i Norge tjener til sammen omtrent det DNB tjener på et kvartal. Det mener i hvert fall Geir Inge Stokke. Han synes kjedene får litt ufortjent mye kjeft. Har han rett? De siste 20 årene har bare åtte personer ledet en av de tre store dagligvarekjedene. Geir Inge er en av dem. Han startet i ferskvaredisken, var med på å bygge Mega-kjeden fra 35 til over 130 butikker, og var konsernsjef i Coop Norge i sju og et halvt år. Jeg har lenge vært nysgjerrig på å snakke med noen fra «den siden» av matsystemet. Vi snakker om oppkjøpet av ICA, en kjede som tapte 600 millioner i året og kostet 2,5 milliarder. Om hvordan innkjøpsprisene settes, og om egne merkevarer som sakte tar over hyllene uten at vi merker det. Vi er innom de helautomatiserte lagrene på Gardermoen, lokalmat og sentralisering, og hvorfor Geir Inge skulle ønske det var mer supermarked i Norge. Vi tar også folkehelsa. Saltpartnerskapet mellom kjedene og myndighetene, ultraprosessert mat, og hvorfor det er så vanskelig å finne fisk i lavpriskjedene. Til slutt snakker vi om nærbutikken, som Geir Inge mener er noe av det viktigste vi har. Når bygda mister butikken, dør bygda fort. God fornøyelse! 00:00:00 Introduksjon 00:00:55 Om Geir Inge 00:03:52 Coop-ansvar og strukturelle endringer 00:08:11 Fra ferskvaredisken til konsernsjef 00:13:43 Oppkjøpet av ICA 00:20:47 Innkjøpspriser: Hvordan prisene settes 00:25:33 Egne merkevarer (EMV) 00:30:57 Teknologi og helautomatiserte lager 00:34:36 Lokalmat og sentralisering 00:42:14 Hvordan pris og image påvirker oss 00:48:34 Supermarked kontra lavpris 01:03:42 Vertikal integrasjon og kjedenes rolle 01:09:42 Forbrukermakt: Hvem bestemmer? 01:12:57 Folkehelse og ultraprosessert mat 01:16:37 Hvorfor spiser vi mindre fisk? 01:22:53 Hva bringer fremtiden for dagligvare?

Fra arkivet: en av de mest populære episodene mine fra 2024. Vi får kjøpt klippfisk i butikken. Så hvorfor skal vi lære å lage den selv? Fordi matkulturen ikke ligger i sluttproduktet, mener Astrid. Den ligger i reisen dit. Slutter vi å gjøre det selv, blir tradisjonen overlatt til de kommersielle. Astrid Regine Nässlander er kokk, slakter, foredler og småbruker på Engeløya i Steigen, vel over polarsirkelen. Du kjenner henne kanskje fra NRK-serien Kokkeliv, eller fra tiden som kjøkkensjef og vert på Manshausen. Nå har hun og familien kjøpt et småbruk og et viltmottak på øya, og hun har skrevet boka Elg. Vi snakker om matreisen hennes fra Balsfjorden via København og svenske skoger, og om forskjellen på norsk og dansk landbruk. Vi snakker om Høst matverksted, der de tar imot, skjærer ned og foredler elg. For mange med fulle frysere er elgkjøttet mer en hodepine enn en rikdom, sier Astrid. Hun forteller om elgpølser til Hurtigruten, og om hvor vanskelig det er å finne folk som kan kniv og kjøtt når store slakterier og oppdrettsindustrien betaler bedre. Og vi snakker om hvorfor hverdagsmaten er et politisk valg. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:00:32 Introduksjon 00:02:15 Livet på gården: Historien om Engeløya 00:05:41 Matreisen fra Balsfjorden til Danmark 00:12:04 Forskjeller på norsk og dansk landbruk 00:16:10 Fra København til Sveriges skoger 00:19:49 Manshausen: Matkonsepter i nord 00:27:36 Lokale råvarer mot matsystemet 00:33:04 Engeløya: Å bygge opp gård og viltmottak 00:37:38 Høst Matverksted: Elgkjøtt som ressurs 00:46:20 Elgpølser og samarbeid med Hurtigruten 00:49:41 Norsk matkultur: Historie og praksis 00:57:09 Hverdagsmat som politisk valg 01:02:36 Hvorfor vi må bevare tradisjonene 01:13:21 Nysgjerrighet som drivkraft

Fra arkivet: gjenhør med en av de mest populære episodene mine. Mange lokalmatprodusenter tror de må være store for å komme inn i dagligvare. At de blir presset på pris. At de må gå via grossist. Og at de trenger en konsulent for å få et møte. Eivind Haalien mener alle fire er myter. Eivind er odelsgutt fra en fjellgard i Vang i Valdres, utdannet kokk, og har jobbet med norsk lokalmat i over 25 år. Han har jobbet på landbrukssiden, var med på å starte Matstreif i Oslo, og er i dag kategorisjef for lokalmat i Meny. Noen kaller ham lokalmatens far. Det er han ikke så glad for. Vi snakker om odelen han ga fra seg, og om kokkekonkurransen på TV som gjorde ham til kokk. Eivind trekker de lange politiske linjene bak lokalmaten, fra verdiskapingsprogrammet for mat i 2000 til målet om 25 milliarder i omsetning. Han forteller hvordan Matstreif ble til i en heis i departementet, og hvordan folk så annerledes på ham da han gikk fra landbruket til dagligvare. Vi snakker om livet på innsiden av NorgesGruppen, om hvorfor landbruket og kjedene skyter på hverandre, og om svarthavren som startet i ti menybutikker og endte i alle. Og om de tre bølgene i norsk lokalmat: osten, håndverksølet og sideren. Eivind tror den neste handler om verdier. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:00:52 Ost fra Valdres i gave 00:03:40 Født på en fjellgard i Vang 00:05:06 Odel: krone eller lenke? 00:06:54 TV-øyeblikket som gjorde ham til kokk 00:11:22 Første jobb hos Arne Brimi 00:13:26 Hotellhøgskolen og New Zealand 00:15:37 Verdiskapingsprogrammet for mat 00:17:54 Nordsola og norsk sveitser 00:19:55 Målet om 25 milliarder 00:23:13 Første ysteri på upasteurisert melk 00:26:20 Matstreif ble født i en heis 00:29:38 Hvorfor ble Matstreif lagt ned? 00:31:19 Lov å yste utover kvoten 00:33:29 Ny nordisk mat 00:37:50 Sider fra egen gård 00:39:28 Lokalmatens far? 00:41:53 En verdibasert hedonist 00:43:49 Fotosyntese for sjuhundre kjøpmenn 00:47:18 Da rullegardinen gikk ned 00:48:53 Hvorfor skyter landbruket på kunden? 00:51:28 Fra 50 til 71 prosent lavpris 00:54:18 Slutt på biffbingo 00:58:11 Hvorfor 12 000 varer i hylla? 01:00:55 Myte: Du må være stor 01:02:06 Prøving og gjenkjøp 01:05:02 Lokal pizza i frysedisken 01:08:10 Første bølge: osten 01:10:56 Andre bølge: håndverksøl 01:13:31 Tredje bølge: ekte sider 01:17:10 Alkoholfritt i vekst 01:18:23 Odelsgutten med svarthavre 01:21:16 Fra ti butikker til alle 01:24:42 Myte: Du blir presset på pris 01:28:01 Myte: Du må gå via grossist 01:31:51 Myte: Du trenger konsulent 01:33:37 Leverandører rundt bålet på Vinjerock 01:37:56 Bondens marked eller butikkhylla? 01:40:38 Hvem bestemmer hylleplassen? 01:44:01 Morbier på vest, yoghurt på øst 01:46:21 Reko-ringer og underbudspriser 01:47:27 Offentlige innkjøp 01:48:28 Lokalmat de neste ti årene 01:50:03 Fra snobberi til verdier 01:53:44 Kje: landbrukets dårlige samvittighet 01:56:33 Takk for praten

Fra arkivet: en av de mest populære episodene mine fra 2024, og min første episode med Camilla og Raymund på Delås gård. De fleste gårder produserer for å selge. På Delås gård er det omvendt. Camilla og Raymund dyrker først og fremst mat til seg selv. Det de har til overs, selger de. For sju år siden hoppet de av hamsterhjulet i byen og kjøpte et småbruk på 108 mål i Skjeberg i Sarpsborg, en halvtime fra svenskegrensa. Der har de frukttrær, bærbusker, grønnsaker, beitehøns og noen sauer, og de driver økologisk og regenerativt. Begge jobber fulltid på gården. I tillegg til å være dyktige bønder er de samfunnsengasjerte og kan mye om det norske matsystemet. Vi snakker om veien fra by til gård, og om selvberging som livsstil. Om hvorfor ettårige grønnsaker krever så mye arbeid og næring, og hvorfor du trenger dyrene. Om å spise etter sesong i en vaffelnasjon, om hvordan de får barna med, og om økonomien i å drive slik. Og om ansvar med stor A: at endringen ikke kommer av seg selv, men fra folk som velger annerledes. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:02:10 Roen på Delås gård 00:03:22 Ut av hamsterhjulet i Oslo 00:06:25 Lærte å dyrke på ett mål tomt 00:07:54 108 mål og gjengrodd skog 00:10:01 Å si opp jobben med tre barn 00:12:54 Hvordan få barna med 00:14:42 Varmer huset med egen ved 00:17:08 Å spise etter sesong 00:19:14 Gamle kokebøker og hele dyret 00:20:55 Norge er en vaffelnasjon 00:23:46 Har vi egentlig ikke tid? 00:25:03 Beitedyra og kostrådene 00:27:00 Hvorfor grønnsaker krever så mye 00:31:42 Hvorfor de tynnet skogen 00:35:43 Sauene og regenerativ beiting 00:38:11 99 prosent forbrukere 00:39:33 Ingen traktor, bare Camilla 00:44:33 Gårdsbutikk og levende bygder 00:48:33 Å slakte en sau du er glad i 00:50:15 Er det Reitans ansvar? 00:53:10 78 prosent ultraprosessert 00:56:35 Hva tilskudd egentlig er til for 00:58:06 Ingen innsyn i mellomleddet 00:59:12 Reko er tungvint? Prøv å dyrke selv 01:02:02 Start med brødet 01:06:04 Hvorfor legges gårdene ned? 01:08:00 Kjøp en fryser til 01:11:48 13 prosent av lønna på mat 01:13:23 Ta ansvar for ditt eget liv 01:15:28 Selvberging først, så salg 01:16:25 Hvilken mat har verdi? 01:17:45 Jordbær burde kostet 200 kroner 01:19:18 Verdens fineste grønnkål 01:21:09 Slik vokste gården fram 01:24:52 Går økonomien rundt? 01:28:19 «Det var dyre tomater» 01:30:13 Land uten McDonald's 01:32:58 Det beste med å være småbruker 01:37:40 Vi spiser som grever 01:42:33 Bær ved i stedet for aerobic

Fra arkivet: gjenhør med en av de mest populære episodene mine. Hvis vi spiste alt som er spiselig på et dyr, slik vi gjorde for 50 år siden, kunne vi klart oss med 15 til 20 prosent færre dyr. Det mener Knut Skinnes. Bonden kunne fått like mye betalt, med mindre arbeid. Men blod og tunge har blitt ekkelt. Knut er født og oppvokst på gården Nedre Skinnes, og har lang erfaring fra politikken. Til vanlig har han kontorjobb i Oslo. Om sommeren melker han på ei seter langt inne i Vingelen, og står opp i femtida. Jeg besøkte ham på vei sørover fra Nord-Norge, og fikk kakao og fersk melk i stettglass. Vi snakker om hvorfor han valgte setra framfor en bedre betalt sommer i byen, og om seterkulturen og kunnskapen som er i ferd med å gå tapt. Vi snakker om ressursutnyttelse og kretsløp, om skeive gulrøtter og store poteter som ikke passer i industriens maskiner, og om prinsippet om at det som kan bli mat, skal bli mat. Knut forklarer hvorfor så lite av kornet vi dyrker blir matkorn, og hva han mener politikken kan gjøre. Og vi snakker om hva du og jeg kan gjøre selv. God fornøyelse! 00:00:00 Introduksjon 00:02:09 Hverdagen på sætra 00:03:40 Hvordan Knut havnet på sætra 00:07:09 Betydningen av primærproduksjon 00:13:04 Tradisjoner og ressursbruk på sætra 00:22:31 Ressursutnyttelse og kretsløp 00:28:18 Underutnyttede matressurser i Norge 00:36:48 Mat, helse og politikk 00:52:18 Veien videre for norsk matproduksjon 01:17:55 Avslutning: Nødvendigheten av endring

Fra arkivet: en av de mest populære episodene mine fra 2024. Vi vil gjerne spise norske grønnsaker. Men de fleste grønnsakene i butikken er dyrket på utenlandske frø. Norsk sortsutvikling av grønnsaker ble lagt ned tidlig på 2000-tallet. Å utvikle en ny sort tar 10 til 15 år. Jasper er med og driver Solhatt, en av få norske produsenter av grønnsaksfrø og landets eneste heløkologiske frøbedrift. På en gård på Stange, der de leier lokaler og jord, avler de frø av rundt 100 ulike grønnsaker. Det er en krevende jobb, og Jasper tar oss gjennom hele prosessen. Vi snakker om hybridsorter og åpne sorter, og hvorfor butikken vil ha gulrøtter som er like lange. Om genetisk variasjon, og hvorfor grønnsaker, som dyr, tilpasser seg lokale forhold. Om genbanken, om å avle kålrot, og om gulrota, som er vanskeligst fordi frøene har hår som må børstes av. Vi snakker om de store internasjonale frøselskapene og makten de har, om frøberedskap, og om hvorfor det kanskje er på tide å si fra frø til bord, ikke bare fra jord til bord. God fornøyelse! 00:00:00 Introduksjon og om Solhatt 00:03:16 Historien bak Solhatt 00:05:30 Fra import til egen produksjon 00:08:11 Norskproduserte frø og utfordringer 00:11:50 Hvem er kundene til Solhatt? 00:13:43 Hybridsorter vs. åpne sorter 00:16:43 Genetisk variasjon og robusthet 00:22:23 Frøavl i et historisk perspektiv 00:25:28 Nedleggelsen av norsk sortsutvikling 00:28:04 Utfordringer med grønnsaksfrø i Norge 00:32:34 Genbank og lagring av frø 00:37:37 Prosessen med å avle kålrot 00:44:31 Gulrot: Den vanskeligste sorten 00:45:58 Hvorfor kun økologiske frø? 00:50:20 Robusthet og tilpasning til norsk klima 00:56:44 Utvikling av frøsorter 00:59:10 Grønnsaker i ekstreme forhold 01:04:32 Norske frø og matsikkerhet 01:08:50 Hvordan drive egen frøavl? 01:16:52 Internasjonale frøselskap og makt 01:19:28 Øke norsk frøberedskap 01:25:21 Mangfold i frø og grønnsaker 01:27:50 Avslutning

Fra arkivet: en av de mest populære episodene mine fra 2024. Siden den gang har Kvitnes fått verdens nordligste Michelin-stjerne. På Kvitnes gård i Vesterålen skal råvarene komme fra nord for polarsirkelen. Først var regelen enda strengere: bare Lofoten, Vesterålen og Senja. Sukker, salt og eddik er nesten det eneste som ikke er norsk. Likevel mener Halvar at matnasjonen Norge er en bløff. Halvar Ellingsen er kokk og gallionsfigur for Kvitnes gård. Han har jobbet på noen av Norges beste restauranter, blant annet Bagatelle, og vært med på Kokkelandslaget og i NRK-serien Kokkeliv. Kvitnes åpnet i februar 2020, rett før landet stengte ned. I dag kommer folk fra hele verden for å spise der, og kokker står på venteliste for å jobbe der. Vi snakker om veien fra konkurransekjøkken til gårdsrestaurant i distriktet, om rekruttering, og om magien når kokken handler direkte med bonden. Halvar forklarer hvorfor han mener momsen er skjev. Hvorfor har pølsa på bensinstasjonen 15 prosent moms, mens maten på restauranten har 25? Og hva ville skjedd om direktesalg fra bonden ble momsfritt, slik bøker er? Vi er også innom dyrevelferd, biodynamisk drift og hvordan strenge regler gjør kjøkkenet mer kreativt. Dette er en av de morsomste episodene jeg har spilt inn. God fornøyelse! 00:00:00 Introduksjon 00:03:13 Oppstarten av Kvitnes Gård 00:08:14 Utfordringer med norsk restaurantdrift 00:14:40 Rekruttering og erfaringer fra Sortland 00:20:10 Gårdsdrift og lokal produksjon 00:27:21 Regler for råvarer og selvforsyning 00:35:05 Kokkelandslaget og konkurranser 00:43:14 Fra Bagatelle og andre kjøkken 00:50:51 Kreativitet og inspirasjon i kokkeyrket 00:57:24 Tilbake til Vesterålen og Kvitnes 01:03:35 Å bygge en restaurant i distriktene 01:10:06 Bærekraft og selvforsyning 01:17:09 Produksjon og dyrevelferd på gården 01:21:48 Rekruttering av kokker til Kvitnes 01:30:05 Internasjonale impulser 01:35:52 Økologisk drift og biodynamiske metoder 01:42:20 Kreativitet med lokale råvarer 01:48:35 Refleksjoner om mat og fremtiden

En løvetann gir deg en mer spennende smak enn en kokt gulrot. Besk, syrlig og kompleks. Det er smaker industrien har dyrket bort til fordel for det forutsigbare. Og de vokser rett utenfor døra. Mette Sanker er Norges største sankeinfluenser. Hun er utdannet innen kunst og design, er komiker, og ble soppsakkyndig i 2021. Nå er hun også med i prosjektet Ung Sanker, som skal få flere unge voksne ut i skog og mark. Vi snakker om hva vi går glipp av når alt vi spiser kommer fra de samme få sortene. Mette forklarer hva en sopp egentlig er. Det vi plukker er bare frukten, mens selve soppen lever under bakken. Hun gir konkrete råd til deg som vil begynne: Ta med en egen kurv til alt du ikke kjenner igjen, og smak aldri på noe før du vet hva det er. Vi tar en quiz om norske nyttevekster, snakker om planten du ikke bør ta på i solskinn, og hvorfor brennesle fortjener mye mer respekt enn den får. Og så får du Mettes beste tips til å ta vare på det du sanker, og favorittrettene hennes med sopp. Ta den med på øret neste gang du går i skogen. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:03:21 Sankesesongen er i gang 00:06:34 Fra moteskole til skogen 00:13:20 Veien til å bli soppsakkyndig 00:16:19 Norges største sankeinfluenser 00:18:42 Komiker, og hvorfor humor funker 00:25:15 Boka som ikke skulle handle om Mette 00:30:02 Ung Sanker: å få unge ut i skogen 00:37:23 Byjente, elgfrykt og ro i skogen 00:38:30 Slik kommer du i gang med sanking 00:44:30 Løvetann og smaken av det beske 00:47:30 Å sanke sammen med barn 00:52:30 Hva er egentlig en sopp? 00:57:04 Soppen i Last of Us 01:00:49 Quiz: kjenner du nyttevekstene? 01:09:15 Planten du ikke bør ta på i sola 01:22:20 Slik tar du vare på det du sanker 01:24:40 Favorittretter og nye smaker 01:32:59 Ny bok i 2027 og avslutning