I studioet i denne podcasten sitter Lena Ronge og Marcus Resch Ånestad, svigermor og svigersønn. Lena er mor til tre og bonusmor til to. Marcus er spent førstegangsfar. De har begge vokst opp i skilsmissefamilier. Lena er gift for andre gang med Knut. Marcus er kjæreste og samboer med Lenas eneste datter. Lena er tidligere flyvertinne i SAS, Marcus er psykologutdannet. Sammen vil de utfordre hverandre, undres over reaksjonsmønstre og ta opp vanskelige temaer. For hvordan kommuniserer vi egentlig på tvers av generasjonene? Hvilke forventninger har vi til hverandre og hvordan formidler vi skuffelse, sinne eller egne behov? De skal rett og slett bygge bro og vi håper du blir med! Har du ris eller ros, ta kontakt da vel!: post@generasjonsbroen.no Vignett: Jo Wang Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Det finnes ingen perfekt partner. Like lite som det finnes en perfekt venn eller forelder Likevel er jobber mange av oss hardt for å prøve nettopp å forandre partneren vår, få hen mer lik oss selv. Inspirert av et spørsmål til Frode Thuen i Aftenposten , spinner Marcus og Lena videre på denne tematikken. Vi har to motivasjoner til å forandre oss i et parforhold, mener Marcus. Hvilke to snakker han om i denne episoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Den første familieferien alene på en hytte, er gjennomført. Marcus gruet seg i mange uker og det uttalte han til alle som ville høre. Hvordan det gikk? Det får du vite i denne episoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I denne episoden har Lena besøk av sin mann Knut Røthe. I sommer har de arrangert fotballfestival i hagen. De har hatt hundrevis av besøkende. Men hvorfor i all verden arrangerte de fotballfestival, de som overhodet ikke er interessert i fotball? Vi får et lite blikk inni Knuts fantasifulle hode i denne episoden. Samtidig snakker paret om hvor viktig det er for dem å leke, midt i alvoret de har i livene sine. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hvordan tror du at du vil reagere den dagen Novalie dør, spurte Lena i episode #56 av Generasjonsbroen . Det vet jeg ikke, for jeg har aldri mistet et barn før, svarte Marlene Ramberg. Da Lena en tid tilbake, etterlyste tilbakemeldinger med ønsker om temaer eller gjester å invitere, fikk hun en melding i innboksen av Marlene. Jeg kommer gjerne tilbake på besøk, skrev hun. Novalie døde for syv måneder siden, kun ni år gammel. I denne episoden forteller Marlene om tiden som har vært og hvordan det er å miste det mest dyrebare i livet. Hun snakker om møtet med andre mennesker, om redselen for å ødelegge stemningen hvis hun snakker om barnet hun har mistet. Og samtidig viktigheten av å gjøre nettopp dette. Generasjonsbroen har også tidligere tatt opp dette emnet. I episode #27 forteller Knut , Lenas mann, om hvordan det var for ham å miste sin sønn Axel. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Generasjonsbroen har fått en mail fra en ny lytter. Hun ønsker at de to skal snakke om traumer og om hvordan man skal unngå å føre disse videre til barna sine. Først må Marcus gi presisere at dette ikke er området han jobber mest innenfor. Men han tar oss igjennom noen definisjoner på traumer, både somatiske og psykologiske. Lena forteller om flere måter hun jobbet sammen med terapeutene på, da hun var innlagt på Modum Bad. Særlig en av metodene gjorde dypt inntrykk. Marcus deler sine erfaringer med klienter som har opplevd store og små traumer. Det er ikke alltid klienten forstår hvor hjelpen kanskje ligger, hvilke verktøy som kan brukes for å klare jobben videre. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Marcus har fått med seg voksne folk som sier de har behov for en ferie etter ferien, men først nå skjønner han hva de har ment. For nylig dro deler av storfamilien, med besteforeldre, foreldre, Xer og Yer, søsken og stesøsken, kjærester og tanta til Hepstars på storbyferie til København. De skulle høre Lenas yngste sønn disputere. Hvordan gikk det egentlig? Det får du høre i denne episoden. Som vanlig havner de to utpå viddene innimellom og snakker om alt man burde sette pris på, som bare virker veldig slitsomt i det man står i det. Men så er de tilbake i København. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I denne episoden tar Marcus og Lena opp tråden etter episode 3 «Tecnoskills» og snakker om KI (Hvis du ikke har hørt, se under repriser) Lena angrer på at hun lot Marcus bestemme tema. Men så har hun likevel mye hun vil ha sagt. For de har begge oppdaget at Ki bare leter etter ord som mest sannsynlig følger etter ordet du har skrevet. Og at det derfor er så forutsigbart og lett å gjennomskue når KI er brukt. Men kan også KI brukes til noe bra? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I denne episoden snakker Marcus og Lena om grenser og grensesetting. De er innom barn som hyler i butikken, ungdom som tøyer grensene og voksne som ikke setter grenser for seg selv og sine omgivelser. På tampen snakker de også om identitetskrisen noen foreldre får når barna flytter hjemmefra. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Som terapeut møter Marcus mange som setter seg selv i offerrollen. Da må han hjelpe dem til å forstå at de ikke får den sympatien og omsorgen de kanskje trenger, dersom de gjør seg selv til offer. Ofte reagerer folk nemlig motsatt, ved å bli både irritert og utålmodig. Et menneske i offerrollen gir gjerne motstand mot å gjøre noe med rollen man har inntatt. Behovet for at noen skal synes synd på seg, gjør kanskje at man tviholder på offerrollen. Spørsmålet «Hvorfor skjedde dette meg?» kverner rundt og rundt i hodet. Lena har tidlige fortalt mye om hvordan hun føler hun hadde grodd fast i offerrollen. I ukens episode forteller Marcus fra sin oppvekst og hva som gjorde at han følte han plasserte seg i denne rollen. Og hva som skulle til for å komme ut av den. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Lena fikk nylig en melding i innboksen som gjorde at hun kjente en klump av skam i magen. Til tross for at hun har stått i dette før, og landet på at hun er trygg rundt grensene for hva hun deler på sosiale medier og hva hun deler med sine nære, måtte hun gå en runde med seg selv. For når blir det egentlig for mye? Og hva er egentlig motivasjonen hennes? Dette diskuterer Marcus og Lena blant annet i denne episoden. Artikkelen i Aftenposten de snakker om, kan du lese her. Podkasten Marcus er med i heter Hverdagspsyken . Den drives av Jimmy Westerheim («the human aspect») Marcus har vært med i flere episoder, den siste om vennskap (publisert 11 mai 2026) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
"Våre barn vokser opp i et samfunn der det ikke skal finnes fare. Da er kanskje angst prisen vi betaler for å leve fysisk trygt", skriver Akiah A. Ottesen i en ytring på psykologisk.no. Og videre: "Basert på spørreundersøkelse blant kommuneansatte konkluderer de med at barn som ikke får tidlig helsehjelp kan utvikle mer alvorlige symptomer og problemer over tid. Og alle roper at vi trenger mer ressurser. Men hva hvis premisset er feil? Hva hvis det er samtiden som skaper lidelse hos våre barn" Disse spørsmålene finner både Lena og Marcus svært interessante. Har vi en sykliggjørende kultur som gjør at det vi sier til de unge, og det de selv rapporterer som symptomer på sykdom, egentlig bare er selve livet som viser seg med alt det innebærer? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Det har vært mye ståhei rundt mannosfæren og influenserne som dyrker hypermaskulinitet. Men hvordan står det til i kvinnosfæren? I en ny undersøkelse fra Storbritannia svarte bare én av tre kvinner under 25 år at de hadde et positivt syn på motsatt kjønn. Én av fire oppga å ha et direkte negativt syn på menn. Kanskje burde man ikke være overrasket. For i kvinnosfæren er det jo også unge, kvinnelige influensere som forteller at menn er udugelige, samt roten til alt vondt. Som da emneknaggen «Man or bear» trendet på Tiktok i 2024. Der ble følgende spørsmål stilt: «Ville du helst at kjæresten eller datteren din skulle ha møtt en mann eller en bjørn alene i skogen?» Majoriteten av brukerne svarte at bjørnen var det tryggeste valget. Dette er jo bare trist, er både Marcus og Lena enige om. Det vitner også om en dumskap, mener Marcus. Vet de kvinnene som svarer dette egentlig hva bjørner spiser? Og hvor i alle dager har de erfaringer fra, hva slags menn har de i livene sine? I rapporten «Vold og overgrep mot barn og unge» fra Oslo Met i 2023 , kommer det frem at ti prosent av norske barn har opplevd å bli utsatt for fysisk vold fra far/stefar. Tolv prosent rapporterer at volden ble utøvd av mor/stemor. Mødrene står også for litt mer av den grove volden sammenlignet med fedrene. Hvorfor er dette underkommunisert? Hva er det som gjør oss kvinner immune mot all type spørsmål om deres rolle, lurer Lena. Tenk hvis kvinner hadde styrt verden, da hadde det blitt fred, sukker Marcus. Hva så med unge menns syn på kvinner? Her blir den britiske undersøkelsen enda mer interessant. Blant kvinner under 30 år var det tre ganger så vanlig å ha et negativt syn på motsatt kjønn, sammenlignet med andre veien. I en tid der vi bekymrer oss om unge menns «kvinnefiendtlige» holdninger, er jo dette påfallende, spør Marcus. En stor og økende andel av befolkningen kjenner seg ikke igjen i den rådende fortellingen om kjønnsmakten i samfunnet. Noen svarer også «ja» i undersøkelser på spørsmål om likestillingen «har gått for langt», noe som ofte følges av alarmoppslag i mediene om en økning i negative holdninger til kjønn. Uten at noen stiller spørsmålene: Hva slags likestilling? Eller: Likestilling for hvem? Lav kvinneandel blir sett på som et samfunnsproblem, mens økt kvinnedominans ikke vies oppmerksomhet. Når kvinner kommer dårlig ut, forklares det med mangel på likestilling. Når menn kommer dårlig ut, forklares det med kjønnets egne «utfordringer», klasseskiller eller den enkeltes ønsker, valg og innsats – en forklaring som sjelden brukes om kvinner. Både Danmark og Sverige har kjønnsnøytral likestillingslov. Burde Norge følge etter? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Når det kanskje ikke er barna det handler om? Vi har lest spalten til psykologspesialist Warholm i Aftenposten, om en mor som er frustrert over at hun blir så irritert over barna når de for eksempel skal ut av døren på morgenen. Warholm har noen kloke tanker rundt mulige årsaker til dette, som Marcus og Lena diskuterer videre. Sinne og frustrasjon handler kanskje ikke om barna? spør de seg. Samtidig kjenner de seg svært godt igjen. Marcus og Tora har nylig hatt en samtale om akkurat dette og kom frem til en mulig løsning. Lena er ikke helt enig i den løsningen. Lena forteller om sine mange år i offerrollen og de blir enige om at de nok ikke hadde vært venner om Marcus hadde møtt Lena den gangen. Lena hadde blitt såret over Marcus ærlighet og Marcus har store problemer med mennesker som blir værende i offerrollen. Generasjonsbroen denne uken handler om sinne, frustrasjon og sist, men ikke minst, den håpløse følelsen av utilstrekkelighet. De siste fem minuttene får Marcus lov til å ha en liten klagesang om sin hektiske hverdag med en toåring og tvillinger på tre måneder. Ellers har Generasjonsbroen fått en tilbakemelding fra en lytter om at hun savner et større fokus på generasjonqsperpektivet rundt temaer vi tar opp. Marcus har et godt svar til våre lyttere som savner dette. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I denne episoden snakker Lena og Marcus om samtaleterapi. For virker det egentlig, blir folk som går til psykolog friskere? Det finnes forskjellige skoler når det kommer til samtaleterapi og i denne episoden tar Marcus oss igjennom noen av dem. Hva skjer hvis man går i terapi hos samme terapeut i mange år, uten bedring? Og hva er egentlig forventningene man har til hva terapeuten kan gjøre for deg? Noen klienter mangler motivasjon til å legge inn en innsats selv, forteller Marcus. Endring er ekstremt vanskelig, sier Lena og forteller om den første gangen hun opplevde en terapeut som faktisk fikk henne til å gjøre noe med egen situasjon, fremfor å opprettholde problemene uten å ta tak. Det er ikke bare én vei til mål. Vi mennesker er komplekse, vi trenger forskjellige ting. Ut fra temperament, personlighet og historie, så responderer vi på forskjellige ting, forklarer Marcus. Det er viktig å ikke bli for personlig eller privat. Men man vet at en viktig bidragsyter til en god terapi, er relasjonen man klarer skape mellom terapeut og klient. Men hvordan skape en relasjon uten også å vise seg frem som et menneske? spør Marcus. Marcus snakker om boken til Jørgen Flor: «Skadelige samtaler, myten om bivirkningsfri terapi» Han mener han har lært mye fra denne. Han innrømmer også å ha lært noe viktig av Lena og Knut, som de lærte på familieavdelingen på Modum Bad: Husk å adressere til rette person. Har du en sterk følelse for noe, finn ut hvor den følelsen hører hjemme, og plassér den der. Av og til kommer klienter med problemer og tenker at de vet hvor skoen trykker. Men så viser det seg at situasjonen er mer sammensatt, at noe helt annet må tas tak i. En ting er de enige om i dagens episode: Absolutt alle, har noe i livet som de vet de burde endre. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Først: Lyden i denne episoden bærer preg av at den har vært på tur til Spania og at det har skjedd noe tull med innstillingene. Dette beklager vi. Lena har sett Louis Theroux dokumentar «I hjertet av mannosfæren» på Netflix og blitt rystet. Hun har ikke skjønt at de som er influensene faktisk filmer livet sitt minutt for minutt og at folk som følger, kan sitte timesvis å se på dette. At det er slik influenserne tjener en haug med penger. Disse gutta i dokumentaren maskerer kvinneforakten sin ved å hevde at de vet hva kvinner trenger. De er jo bare små, usikre menn med lav selvfølelse, hevder Marcus. En fraværende far er et gjennomgangstema for disse gutta. Men kanskje man også burde se mot mors rolle, spør Marcus. De ekstreme gutta ser opp til mødrene sine, hevder de ikke ville likt å se dem oppføre seg slik. Samtidig oppfører de seg som dritt overfor sine egne damer. Det er noe som ikke stemmer helt, mener han. Det mest skremmende, synes Lena, er alle smågutter som flokker seg rundt disse influenserne. Kanskje ikke bare fordi de har mange damer, men fordi de tjener penger, masse penger. Og de hevder i sine meningsløse livesendingene, at det kan du også gjøre dersom du følger «linken under». Hva med damene i dokumentaren? Er de ofre alle sammen? Nei, mange av dem er selv influensene og får flere følgere ved å være med i disse guttas gale verden. Og som Marcus sier: Man må ikke være nakenmodell i OnlyFans. Så hva skal vi gjøre med denne dystopiske verden? Hvordan skal vi pepre de unge med gode verdier? spør Lena. Vi må ta et kollektivt ansvar for dette, vi må som voksne være mer nysgjerrige i våre møter med de unge. Ikke moralisere, men være åpne og nysgjerrige, avslutter Marcus. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Noen av dine beste venner står alltid med ryggen til, sier Knut. Han sikter til bøkene. Både Knut og Lena elsker bøker. Og i denne episoden er ekteparet igjen sammen i studioet. Man må trene på å lese, det kommer ikke av seg selv, er de begge enige om. Knut leser de gamle eventyrerne for barnebarnet som han selv hadde glede av som liten. Hjelper det for barna å se at de voksne leser? Går de da foran som gode eksempler? Er det å mase på barna at de burde lese, det samme som når vi maser om at de skal rydde rommet sitt? Hva er egentlig bra og hva er dårlig litteratur? Og hvordan forholder vi oss til at barna leser noe vi selv ikke liker? Norske femtenåringer ligger på bunn når det gjelder leseferdigheter, viser Pisaundersøkelser. Hva så med lesegleden, lurer Lena på? Her ligger vi helt på bunn bland over seksti land, forteller Knut. Han har lest en artikkel i Aftenposten , der en PIRSL undersøkelse fra 2021 målte hvor mange barn som liker å lese. Sisteplass? Norge. Lena og Knut er innom både Prosessen av Kafka og Lolita av Vladimir Nabokov. Om hvor forskjellig vi leser bøker etter hvilket sted i livet vi er. Lena heier på at skolene nå gjeninnfører bøkene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Norge ligger fortsatt høyt på listen over verdens lykkeligste land, etter Finland, Island, Danmark , Costa Rica og Sverige. Men hva forteller egentlig World Happiness Report 2025 om hvordan vi har det? . Og hvorfor i alle dager ligger Costa Rica på fjerde plass? Knut er en misantropisk filantrop. Ikke så glad i menneskene, men veldig glad i folk. Du spør Tussi, svarer Knut når Lena spør om han er lykkelig. Knut og Lena har vært på den internasjonale lykkedagen på Sentralen i Oslo og deler sine opplevelser derfra. Flere foredragsholdere hadde innlegg om lykke og livskvalitet. Lena ledet til slutt en samtale der utgangspunktet var den negative utviklingen i rapportert livskvalitet blant unge. Og hvordan denne kan forstås og diskuteres på tvers av fag, erfaringer og perspektiver. Knut mener at han er som en hund. Han blir vilt begeistret i øyeblikket, men når øyeblikket er over, har han glemt alt. Derimot tror han at han husker noe viktig fra Lykkedagen: WOOF, en teknikk som han ble begeistret for, et verktøy til kofferten (Som hund var det også et lett ord å huske) Det rette ordet for denne teknikken er riktignok WOOP (wish, outcome, obstacle, plan) Teknikken får deg til å tenke innover, finne hindringene, være klar over dem og være realistisk. Legge fra seg klisjeen om at det gjelder å bare tenke positivt, så får du det du ønsker deg. De dro fra Sentralen med nye verktøy i livets koffert. Og gleder seg allerede til neste år. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Lena er på reise med sin mann Knut Røthe, så han er gjest i studio i tre episoder fremover. I denne episoden diskuterer de Synnøve Vereide Trampes nye bok «Gutta». Temaet likestilling er ofte oppe rundt bordet i Knut og Lenas familie. Ganske høylytt til tider også. Noen i familien har ymtet frempå med at både Lena og Knut muligens er på vei ned i et kaninhull. Norge ligger bak de andre skandinaviske landene når det gjelder å gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral. I den norske likestillingsloven, skal fremdeles kvinners rettigheter fremmes, er ikke det litt bakpå da, spør Lena. Og er det ikke slik at endel såkalte «sannheter» om likestilling får være, selv om de blir tilbakevist igjen og igjen? Og hvorfor er det slik, lurer de begge på. Boken til Trampe er veldokumentert og og den bringer spennende perspektiver inn i en debatt som synes vanskelig å diskutere. Det er fint det er en kvinne som har skrevet denne boka. En mann kunne aldri ha skrevet den, hevder Knut. Det snakkes om at unge menn svarer på undersøkelser om likestilling, at de synes den har gått for langt. Men hva legges da i begrepet likestilling, lurer Lena på. I ordet likestilling, ligger det jo en slags balanse, svarer Knut. Men det går vel ikke an at balansen har gått for langt, undrer han. Boken til Trampe kan du bestille her! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
En ny studie fra Universitetet i Manchester, der 25 000 ungdommer har blitt fulgt over tid, viser mye overraskende. Kort oppsummert: Økt skjermbruk blant ungdom fører ikke til flere psykiske plager. Skjermbruk kan være både positivt og negativt, avhengig av bruk. Forskerne mener debatten bør fokusere mer på hva ungdom gjør på nett, fremfor hvor mye tid de bruker. Dette er selvfølgelig mat for Både Marcus og Lena. Men først: Dette er episode 100 av Generasjonsbroen! Lena og Marcus er superstolte. De takker samtidig alle spennende gjester som har vært innom og lover flere gjesteopptredener fremover. Tilbake til ukens tema. Marcus er skeptisk. Fordelen er at de har fulgt ungdommene over tid. Samtidig har de kun fokusert på de psykiske lidelsene angst og depresjon. Hva med hukommelse, for eksempel. Eller sosialisering? Det er mange ting som kan ha innvirkning på hva man finner gjennom forskning. Hva har hypotesen vært, hvordan er spørsmålene stilt? Dessuten: Forskning er ikke ukorrumpert, mener han. Lena tenker at de heller skal se på den studien som et utgangspunkt til å vurdere egne forutinntatte meninger. Særlig siden folk som faktisk jobber innenfor dette feltet ikke er overrasket over denne studien. Det blir på mange måter det motsatte av at det vi sier om tid brukt på egne barn, at kvantitet trumfer kvalitet. Her virker det som om kvantitet faktisk ikke har noe å si, sier de begge to undrende. De snakker også om læring og henviser til episode 36 der Generasjonsbroen hadde Lena yngste sønn, Fridtjof, på besøk. Han holder på med doktorgrad i kroppslig læring og undervisning av naturvitenskapelige fag i København. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Gode råd fra besteforeldre , kan også være kime til konflikt. Men ikke bare fra besteforeldre, mener Lena og Marcus. Som terapeut sier ikke Marcus at han seg skjønner hvordan klienten har det. Han prøver heller å si: Jeg kan se for meg at dette er tøft. Marcus har følt seg frustrert i det siste når han får gode råd fra familie og venner, når ingen av dem faktisk har tvillinger. Det er noe ganske annet, mener han. Når han føler seg ensom og alene med det han sliter med, er det ikke alltid et råd han er ute etter. Lena forteller om da hun hadde kreft, hvordan hun reagerte når folk sa: Jeg skjønner hvordan du har det. Hun lurer på om det er for å tåle en annens vanskelige følelser. Er det forskjell på å få råd fra venner i samme generasjon og for eksempel foreldre? Lena liker å bli minnet på at den hun snakker med faktisk ikke har bedt om råd. Samtidig må den som gir råd ha en viss troverdighet, mener Marcus. Han må være troverdig som terapeut, selv om han kanskje ikke alltid følger rådene han gir, selv. Eller selv om han kanskje ikke har vært utsatt for det samme som klienten han behandler. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
