Viten og snakkis - en forskningspodkast

Grøtstriden var en offentlig debatt i Norge på 1860-tallet der tusen års grøttradisjon ble stilt opp mot den nye ernæringsvitenskapen. Debatten ble frontet at Peter Christen Asbjørnsen og Eilert Sundt. Diskusjonen startet med kritikk av den vanlige måten å lage grøt på i denne tiden, spesielt skikken med å blande mel i grøten etter koking. Debatten resulterte i den første eksperimentelle forskningen innen ernæringsvitenskap i Norge. Episoden er basert på artikkelen om Grøtstriden i Store norske leksikon, skrevet av Annechen Bahr Bugge. Fortellerstemmen er Annechen Bahr Bugge og programleder er Pål Arne Kvalnes.

Forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen gir deg fem vanlige forklaringer på hvorfor man velger å bli eller forlate arbeidslivet når man blir eldre. Terjesen har skrevet rapporten «Fra hvorfor til hvordan: Aldersbevisst ledelse – hva innebærer det?», og nettopp ledere kan ha mye å si for hvorvidt vi blir værende i jobben. Programleder for episoden er Pål Arne Kvalnes.

Etter danskleidd modernisering og assimilering har fleire grønlendarar jobba for full lausriving frå Danmark. Kva stoppar dei? Og kva har Grønland med Noreg å gjere? I denne episoden av Viten og snakkis møter vi forskar og forskingssjef ved By- og regionforskingsinstituttet NIBR, Tone Huse. Programleiar for episoden er Pål Arne Kvalnes.

I Norge har vi mange ulike typer byer og nabolag, og ulike nabolag tiltrekker seg ulike grupper. Mye tyder på at hvor du bor, former hvem du blir. Men vi former også omgivelsene våre. Hvordan fungerer dette samspillet, og hva slags vekselvirkninger fins mellom nabolag og menneskene som bor der?

Et nytt lovforslag fra regjeringen vil forby barn under 15 år å være på sosiale medier. Hva kan konsekvensene bli av å stenge dem ute? Er en aldersgrense det vi trenger for å beskytte barn fra teknologi som kan være skadelig for dem? I denne episoden av Viten og snakkis møter du OsloMet-professor Halla Bjørk Holmarsdottir. Hun har forsket på hvordan digitaliseringen påvirker barn og unges liv. Programleder for episoden er Siv Tonje Håkensen.

I oktober 2025 sa Den norske kirke unnskyld til skeive for skam, smerte og skade kirken har påført dem. Kunne kirken sagt unnskyld på 1990-tallet allerede? Og hvordan var synet på homofile den gangen? Svein Fuglestad er førstelektor ved OsloMet, har jobbet i 25 år ved Aksept, et senter for berørte av HIV, og holder jevnlig den musikalske forestillingen Enkemesse. Forestillingen er et tilbakeblikk på skeives opplevelser fra 1990-tallet. Fuglestad har også forsket på forestillingen og hvordan den berører publikum.

Politikere ønsker å reversere eller revurdere seksårsreformen. Det vil si den reformen som tok seksåringer ut av barnehagen og inn i barneskolen. Hvorfor ble den innført i utgangspunktet, hva er det som ikke fungerer, og bør den skrotes? Få med deg denne episoden med en av forskerne som evaluerte reformen, Elisabeth Bjørnestad ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Programleder for episoden er Pål Arne Kvalnes. Teknisk produksjon ved Stian Hübener og Morten Reksten.

Vi kjøper stadig flere klær og andre varer. Samtidig har EUs tekstilstrategi har satt søkelys på produkters levetid og ønsker at flere varer skal holde lengre før de kastes. Forbrukerne kjøper derimot ikke færre varer selv om de varer lengre. Hva er det som skjer? Få med deg denne episoden av Viten og snakkis med klesforsker Ingun Grimstad Klepp fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Programleder for episoden er Pål Arne Kvalnes. Teknisk produksjon ved Stian Hübener og Morten Reksten.

Foreldre har alltid måttet jobbe. Hva gjorde man egentlig før man hadde barnehager? Hør om forløperen til barnehagen i Norge, barneasylet, i denne historietimen med førsteamanuensis Kristin Danielsen Wolf i anledning 90-årsjubileumet til Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. Programleder for episoden er Pål Arne Kvalnes. Teknisk produksjon ved Stian Hübener og Morten Reksten.

Kort snakkis: Forskning har vist at det er en sammenheng mellom psykiske lidelser og betalingsproblemer. Men hva skjer når man hiver foreldres sosioøkonomiske bakgrunn inn i denne miksen? Professor Åsmund Hermansen har forsket på dette. Programleder er Pål Arne Kvalnes. Teknisk produksjon ved Stian Hübener og Morten Reksten

Nei, kutt i sykelønn er ikke løsningen for å få ned sykefraværet i norsk arbeidsliv. Det tror i hvert fall ikke forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen. At Norge har høyere sykefravær enn land vi liker å sammenligne oss med behøver ikke å være et sykdomstegn, ifølge han. Terjesen har også syv råd til arbeidsgivere for å håndtere sykefravær.

Det er en bred forventning om at KI kan løse krisen som helsesektoren er på vei inn i. Hvor kommer forventningene fra? Mari Serine Kannelønning ved OsloMet har skrevet doktorgrad om innføringen av KI i norsk helsetjeneste. Hun gjester Viten og snakkis for å fortelle om forventningene og om de er realistiske. Les mer KI på norske sykehus: - Det kommer til å bli annerledes enn vi tror (oslomet.no). Bærekraftig KI-implementering på norske sykehus (dagensmedisin.no). Programleder er Thea Larsen Ørneseidet. Teknisk produksjon ved Stian Hübener og Morten Reksten.

Forskning viser at mødre med funksjonshemmede barn ofte går ned i stilling på jobb, og er mer sykemeldte. Mye tyder på at hjelpeapparatet ikke fungerer godt nok. Svikter den norske velferdsstaten disse kvinnene? Og i så fall, hva kan vi gjøre annerledes? Vi har tatt en prat med forsker Kaja Larsen Østerud ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet. Les mer: Mødrene til funksjonshemmede barn jobber redusert, er mer sykmeldt og slutter ofte helt å jobbe(forskning.no) Svikter velferdsstaten kvinner?(Fontene.no)

Menn gjør det digitale husarbeidet. Kvinner står fremdeles i størst grad for det tradisjonelle husarbeidet. Det digitale husarbeidet kan også representere kontroll over husholdningen, all den tid en person setter opp all teknologien, gir samtykker og gir seg selv tilgang til administreringen av smartdingsene på vegne av familien. Og er egentlig digitalt husarbeid ekte husarbeid? Her er ikke alltid husholdningene samstemte heller. Gjest i denne episoden er Helene Maria Fiane Teigen, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Programleder er Pål Arne Kvalnes. Teknisk produksjon ved Stian Hübener og Morten Reksten.

Kort snakkis: Ser man på hvilke jobber som har en kombinasjon av høy fysisk og psykisk belastning, sitter man ofte igjen med kvinnedominerte yrker. Det viser forskning som Åsmund Hermansen har gjennomført sammen med Espen Dahl og Giang Huong Le. Hermansen er gjest i denne episoden der belastning i jobben, sosial ulikhet og kjønn er tema. Hvilke yrker er tyngst fysisk, hvilke er tyngst psykisk, og hvilke er begge deler? Og hva kan vi gjøre med det? Programleder for episoden er Pål Arne Kvalnes.Teknisk produksjon ved Stian Hübener og Morten Reksten. Episoden ble publisert 20. februar 2025.

Kort snakkis: To eksperimenter i Finland og Nederland viste borgarlønnsinspirerte tiltak var like effektive som tradisjonelle Nav-tiltakene for å få folk i arbeid. Hvorfor har vi et byråkrati som stiller masse krav til stønadsmottakere som står utenfor arbeid? Kan vi ikke bare dele ut penger og satse på tillit? I denne episoden møter vi forsker ved Handelshøyskolen og Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) ved OsloMet, Ann-Helén Bay. Programleder for episoden er Pål Arne Kvalnes.

Det er høy bevissthet rundt rasisme og islamofobi i Norge. Likevel viser forskning ganske omfattende diskriminering av muslimer i det norske arbeidslivet. Mye tyder på at holdningene ikke helt samsvarer med praksis. Diskriminering handler sjelden om uttalt negative holdninger, og arbeidsgivere kan diskriminere ubevisst til tross for inkluderende holdninger. Mange arbeidsgivere lar intuisjon og magefølelse styre når de rekrutterer. Slik favoriserer de ofte kandidater de ligner, og ikke nødvendigvis den best kvalifiserte kandidaten Dette kan få store konsekvenser for karrierene til muslimske arbeidstakere, gå utover psykisk helse, motivasjon og følelse av tilhørighet i det norske samfunnet. Vi har pratet med forskerne Jon Rogstad og Kaja Larsen Østerud ved NOVA, OsloMet og dette fenomenet, og funn fra rapporten «Jeg er for mangfold, men…». Diskriminering av muslimer på arbeidsmarkedet: erfaringer, perspektiver og tiltak

Mange lurer på hva man kan gjøre for å forebygge ungdomsgriminalitet i Norge. Det å være ungdom endrer seg stadig, og det gjør også arbeidet med å forebygge ungdomskriminalitet. Hvordan kan vi effektivt forebygge ungdomskriminalitet? Hva fungerer, og hva fungerer ikke? Må vi tenke nytt, eller er det gamle, kjente metoder som virker best? Vi har tatt en prat med Monika Rosten, forsker på NOVA, OsloMet, og Mona Moalin, miljøterapeut og vitenskapelig assistent.

Ungdomskriminaliteten i Norge bekymrer mange. Noen tall viser at det er en oppgang i ungdomskriminalitet, og mange synes det er urovekkende. Hva vet vi om ungdomskriminaliteten, hva burde vi bekymre oss for, og hva kan vi bekymre oss mindre for?Vi har tatt en prat med forsker Monica Rosten ved NOVA, OsloMet og miljøterapeut og vitenskapelig assistent Mona Moalin om ungdom, utenforskap og kriminalitet.

Nellikrevolusjonen i 1974 førte til slutten på diktaturet og overgangen til demokratiet. Forsker ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR Einar Braathen kjenner Portugal både som forsker og som øyenvitne til denne fredelige revolusjonen. I denne episoden forklarer Braathen hvilke forhold som førte til den folkelige mobiliseringen som veltet et regime. Han deler også sine erfaringer fra turene han tok til Portugal som student mens revolusjonen pågikk. Til slutt deler forskeren sine analyser av revolusjonens ettermæle 50 år senere. Programleder for episoden er Jeff Lugowe. Les mer: Innlegg i Klassekampen i anledning 50 år siden revolusjonen (for abonnementer) Samme innlegg som over (for alle)