LittPod

Med Rory Finnin og Ingunn Lunde ​«Ukraina på Litteraturhuset» er ein serie denne hausten som gir eit særskilt innblikk i ukrainsk historie og litteratur samt situasjonen i dagens krigsramma Ukraina. Serien ​er støtta av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) sitt Program for Ukraina-kompetanse (UA-KOMP). Rory Finnin er ein leiande forskar og formidlar i ukrainsk og krymtatarsk litteratur og til dagleg professor ved Universitetet i Cambridge. Han har skrive boka Blood of Others: Stalin’s Crimean Atrocity and the Poetics of Solidarity (2022) om folkemordet på krymtatarane, Kryms urbefolkning, i 1944 og korleis litteraturen – den krymtatarske, ukrainsk og tyrkiske – bidrar til å bygge solidaritet og forståing av dette traumet. No er Finnin bokaktuell igjen med ein banebrytande monografi om Ukrainas nasjonaldiktar, Taras Sjevtsjenko (1814–61), Freedom’s Liberator: Taras Shevchenko and the Making of Modern Ukraine (2026). I samarbeid med Institutt for framandspråk (UiB) og prosjektet UA-FLEX inviterer Litteraturhusets Ukraina-serie til samtale med Rory Finnin. Samtalen blir leia av Ingunn Lunde, professor ved Institutt for framandspråk ved Universitetet i Bergen. Samtalen er på engelsk / The conversation is in english

I samband med serien vår denne hausten «Ukraina på Litteraturhuset» har vi invitert den ukrainske forfattaren Sofija Andukhovytsj (f. 1982). Andukhovytsj bur i Kyiv og har gitt ut ei rekke bøker før storverket om Ukrainas historie, Amadoka I. Romana og Uljana, utkom i Ukraina i 2020. Romanen blei omsett til norsk i 2025, og i 2026 kom oppfølgjaren, Amadouka II. Sofija ut på norsk. Gjennom gripande menneskelagnader fortel dei to romanan Ukrainas historie, om kamp, lidingar og tap. Slik kombinerer dei familiehistorie med Ukrainas historie på 1900-talet og fram til byrjinga av Russlands krig i Aust-Ukraina i 2014. Etter krigsutbrotet i 2022 har Andukhovytsj jamt blitt intervjua i samband med situasjonen i heimlandet. Møt ho i samtale med Ingunn Lunde, professor ved Institutt for framandspråk ved Universitetet i Bergen. Samtalen er på engelsk / The conversation is in english

«Ukraina på Litteraturhuset» er ein serie denne hausten som gir eit særskilt innblikk i ukrainsk historie og litteratur samt situasjonen i dagens krigsramma Ukraina. Serien ​er støtta av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) sitt Program for Ukraina-kompetanse (UA-KOMP). ​I samband med serien vår denne hausten «Ukraina på Litteraturhuset» har vi invitert den ukrainske forfattaren Oleksandr Mykhed (f. 1988). Mykhed er frå Kyiv og har skrive ei rekke romanar i tillegg til sakprosa og skriv jamleg for den britiske avisa The Guardian. For tida held han på med band to av ei bok som på engelsk har fått tittelen The Language of War, ei samling korttekstar om krigserfaring for sivilsamfunnet og einskildmennesket. Han har også saman med far sin, litteraturvitaren Pavlo Mykhed gitt ut ei bok om ukrainske forfattarar, De levende, og som bygger på ein podkast som dei laga saman som heiter «Stasjon 451». Oleksandr Mykhed har også skrive fleire bøker for barn som handlar om krig. Mykhed tener for tida i Dei ukrainske styrkane. Møt han i samtale med Ingunn Lunde, professor ved Institutt for framandspråk ved Universitetet i Bergen. Samtalen er på engelsk / The Conversation is in english

Shakespeares mest siterte replikk peker mot noe grunnleggende menneskelig: spørsmålet om livets mening når man står overfor sorg og håpløshet. Mark Lockyer i en soloversjon av Hamlet inviterer til nye spørsmål om den tidløse klassikeren. Hva kan stykket fortelle oss om menneskesinnet? Hvordan forstår vi galskap når den både er ekte lidelse og strategisk maskespill? Ellen Mortensen er professor emerita i allmenn litteraturvitenskap. Magnus Johan Engen er psykologspesialist og forsker. Sammen utforsker de Hamlet som speil av menneskelig sårbarhet og eksistensielle valg. Samtalen ledes av Aslak Hjeltnes, professor i klinisk psykologi ved UiB. Språk: Samtalen holdes på norsk Medvirkende: Ellen Mortensen, Magnus Johan Engen (gjester) Aslak Hjeltnes (samtaleleder)

«Ukraina på Litteraturhuset» er ein serie denne hausten som gir eit særskilt innblikk i ukrainsk historie og litteratur samt situasjonen i dagens krigsramma Ukraina. Serien ​er støtta av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) sitt Program for Ukraina-kompetanse (UA-KOMP). ​Då Russland i 2014 braut folkeretten og annekterte den ukrainske halvøya Krym, kalte Putin dette ei gjenforeining av «gammalt russisk land» med Russland. Påstanden om at Krym «alltid har vore russisk» er eit effektiv russisk narrativ. Ukrainarane kallar 2014-kuppet «den andre russiske anneksjonen av Krym». For den første skjedde i 1783. Men Kryms historie begynner lenge før dette. Siden antikken har halvøya vore busett av ei rekke ulike folkeslag. Av desse er det krymtatarane som har budd der lengst. Saman med karaimane og krymtsjakkane utgjer de Kryms urbefolkning. Krymtatarane kan sjå tilbake på over 300 års statlegheit i Krymkhanatet, men er gong på gong blitt jaga frå heimlandet sitt av russarane. Bli med på Ingunn Lunde, professor ved Institutt for framandspråk ved Universitetet i Bergen på eit djupdykk i Kryms mangfaldige historie, som også hjelper oss til betre å forstå ukrainsk og russisk historie og relasjonen mellom de to landa. Bildene som nevnes i foredraget finner du i følgende PDF: https://drive.google.com/file/d/1cDDYq5vojE3U6wEKl7zaqWnG7Naw5XqS/view?usp=sharing

Høsten er tradisjonelt en tid for lesning og refleksjon, men også for nødvendig arbeid. I norsk lyrikk kan det se ut som om høsten er et enda hyppigere besunget tema enn våren. I denne episoden av Lyrisk kvarter ser vi nærmere på fem høstdikt: Rainer Maria Rilkes «Høstdag», Olav H. Hauges «Kveld i november», Edith Södergrans «Om hösten», Emily Dickinsons «With sweetness unabated» og Ingrid Nielsens «Mikkelsmesse 29. september (faredag)». Med denne episoden er Lyrisk kvarter tilbake for fullt etter en lengre pause – vi satser på å publisere jevnlige episoder i tiden som kommer! Kreditering: Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Under dette årets festspill skal det fremføres flere verk fra tysk romantikk. Det dreier seg blant annet om Schuberts Winterreise og tonesettinger av dikt av Goethe, Friedrich Rückert, Wilhelm Müller og andre. I tillegg er det flere av de fremførte verkene som behandler velkjente litterære temaer som «Piken og døden» og «Tristan og Isolde». Litteraturhuset i Bergens egen podkast, Lyrisk kvarter, ved Jørgen Sejersted og Frode Helmich Pedersen, begge professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen, skal ha en ekstraordinær liveforestilling i anledning årets festpill, hvor de dykker ned i det rike universet av romantisk lyrikk og musikk. De skal diskutere perioden, de store litterære temaene – og snakke om hva de betyr for oss i dag. Dessuten skal de selvsagt løfte frem noen gode enkelttekster – både fra Tyskland og fra Norge, som skal diskuteres og vurderes med liv og lyst! Et samarbeid mellom Festspillene i Bergen og Litteraturhuset i Bergen Kreditering: Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Foto (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Maleri (original) Caspar David Friedrich, Public domain, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Caspar_David_Friedrich_-_Wanderer_above_the_sea_of_fog.jpg Illustrasjon lamper (original): Stageline, Product page, Bright xLine – https://www.stageline.no/bright-xbaby-tw-led-fresnel-powercon-black-xline

I denne spesialutgaven av arrangementsserien Discodrøv er rapperen Lars Vaular gjest. I to tiår har bergenseren markert seg som en av landets fremste og mest kompromissløse artister, med et poetisk presisjonsnivå som sanglyriker som har skilt han ut fra mengden helt siden starten. Vaular har en tendens til å ligge forut for musikalske trender. Hvis det musikalske landskapet ikke passer, lager han gjerne sitt eget. Kritiker Joakim Randa Berthelsen møter Lars Vaular til samtale for å bli klokere på hans rike katalog, lyriske teft og mange musikalske sprang. Et samarbeid mellom Festspillene i Bergen og Litteraturhuset i Bergen.

Med Sergej Lebedev og Ingunn Lunde ​Sergej Lebedev (f. 1981) er ein av Russlands mest internasjonalt kjende samtidsforfattarar, i tillegg til å vere journalist og redaktør. Han debuterte som romanforfattar i 2010 og bøkene hans er omsette til meir enn tjue språk. Den nyaste romanen, Belaja dama, kom ut på russisk i 2025 og blei utgitt på norsk same året i Ingunn Lunde si omsetjing. Eit gjennomgåande tema i Lebedevs bøker er Stalintida og korleis Russland er prega av at verken samfunn eller styresmakter har tatt eit oppgjer med den totalitære fortida. Blant dagens russiske forfattarar har Lebedev vore ein av dei som tydelegast og lengst har kritisert Putin-regimets autoritære maktutøving. Han har dei siste åra vore busett i Berlin. I romanen Damen i hvitt tar Lebedev oss tilbake til starten av Russland sin krig mot Ukraina, då Donbas blei okkupert. Handlinga spenner over fem dagar i juli 2014 i gruvelandsbyen Marat. Fiendar av styresmaktene er blitt likviderte og dumpa, lik etter lik, i landsbyens gruvesjakt og mellom anna slik avdekker romanen dei mørke kreftene som driver Putins Russland i dag. Høyr Lebedev fortelje om Damen i hvitt og om vald og kriminalitet i det russiske regimet i fortid og notid. Samtaleleiar er Ingunn Lunde, professor i russisk språk og litteratur ved Universitetet i Bergen.

Vilde Tuv har vært en av landets mest egenrådige og markante popartister det seneste tiåret, alltid et steg foran hva enn de andre holder på med. Elegant og arrogant, inderlig og euforisk, selviscenesettende og genuin – det kan være vanskelig å kategorisere en artist hvis kunstneriske virke nekter å la seg innordnes etter kategoriske begreper. Kritiker Joakim Randa Berthelsen møter Vilde Tuv for å diskutere artistens kunstnerskap, lyrikk og musikk. Foto: Tim Ekendahl / Kagge forlag

«Ka ska du har for lyren din, du stril der i båten?» Slik innleder Amalie Skram sin kjente scene i Hellemyrsfolket der en tjenestepike skal kjøpe fisk av Sjur Gabriel. Da han ikke svarer, fortsetter hun: «Svarer du ikkje, din striletamp! Ka ska du ha for lyren din? Du der, hører du! E du døvstom, din strilegap!» Dette var dagligtale i Bergen. Strilene var bergensernes antitese og prygelknabe. Begrepet var så belastet at det knapt ble brukt skriftlig eller i den offentlige samtale, men som hverdagskommunikasjon bandt det effektivt sammen identitetsfellesskapet bergensere på tvers av klasse og opphav: De var i det minste ikke striler. I dag er strilene stolte – det påstår de i hvert fall selv – og bruker begrepet flittig. Hva tenker de nå om Bergen? Hva er betydningen av begrepet i dag? For er ikke begrepet passé – vi er vel alle bergensere nå, er vi ikke? To striler våger seg til Litteraturhuset i Bergen for å diskutere disse brennbare spørsmålene i «Jakten på vestlendingen». Yvonne Algrøy fra Lille-Sotra er skuespiller og har blant mye annet utgjort halvparten av duoen «Ally McStril». Og den kritikerbejublete forfatteren og radøyværingen Tormod Hauglands romaner har gitt mange, deriblant kveldens samtaleleder, en ny inngang til og forståelse av strilelandet. Fast samtaleleiar er professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet Morten Hammerborg. Vel møtt!

Med Monica Mæland, Frode Helmich Pedersen og Morten Hammerborg ​I Trondheim Byleksikon finner vi følgende utsagn: «Trondhjemmere og trøndere flest går for å være trege …». En slik sammenblanding av «bergenser» og «vestlending» er en begrepsmessig umulighet. Ingen har noensinne forsøkt å definere bergenseren eller det bergenske ved henvisning til vestlendingen eller det vestlandske. Trondheim har vært omlandet og regionens by i en helt annen forstand enn Bergen har vært det. Den regionale identiteten som trønder, sørlending og nordlending trumfer i regelen byidentiteten. Ikke så i Bergen. Det er byen og alt hva som forbindes med den som utgjør de fysiske rammer og det mentale reservoar som bergenserens historiske identitet konstrueres og hentes fra. Ideen om Bergen har vært at den er en enklave, skarpt atskilt fra sine omgivelser. Den eneste avstamning bergenseren var villig til å akseptere, var den europeiske – og det selv om det store flertall av byens innbyggere har sitt opphav på Strilelandet, ikke i Tyskland. Hvorfor er det slik? Hvilke konsekvenser har det for Vestlandet at innbyggerne i dets største by i prinsippet ser seg som noe grunnleggende annet enn resten av landsdelen? Og er det bergenske kan hende i endring? Er bergenseren i ferd med å bli vestlending? Til det avsluttende møtet i serien Jakten på vestlendingen får vi besøk av to markante bergensere som med ulike innganger kan hjelpe oss med disse store spørsmålene. Monica Mæland styrte byen i 10 år før hun ofret seg for nasjonen og tilbrakte åtte år som statsråd i hovedstaden. Nå er hun tilbake i byenes by og leder Bergen Næringsråd, en organisasjon som på en og samme tid skal bygge både Bergen og Vestlandet. Hvordan skal det gå i hop? Frode Helmich Pedersen er professor i nordisk litteraturvitenskap ved UiB og har i mange år vært en profilert kritiker og samfunnsdebattant. I kveld er det først og fremst hans blikk på Bergen vi er ute etter, en by han selv har beskrevet slik: «en liten kilde av lys i en sjø av regn og mørke, full av mennesker som på en eller annen måte likevel klarer å bevare sangen i sine struper». Samtaleleder er som vanlig bergenser og historiker Morten Hammerborg. Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor / Pelikanen forlag / Elise Løvereid

Med Runar Gudnason, Gunnhild Øyehaug og Morten Hammerborg Det er få regionale stereotyper det knytter seg sterkere forestillinger til enn sunnmøringen. I lang tid har sunnmøringen måttet tåle å være selve bildet av gjerrighet i utallige vitser. Sunnmøringenes iherdige religiøsitet har også bidratt til bildet av et ganske kjipt og humørløst folkeferd. Men sunnmøringen blir samtidig beundret for sin påståtte seighet, sitt initiativ og sitt entreprenørskap. Ifølge Agnar Mykle kan du «spikre ein sunnmøring opp på veggen, endå veks han og vert feit.» Selv om sunnmøringen står frem som et særegent fenomen, blir hen alltid også sett som en vestlending, ja ofte som selve essensen av det vestlandske. Og likevel hensleper disse vestlendingene sitt liv i et fylke som slett ikke kan defineres som et vestlandsfylke. Sunnmøringene er kan hende det vestlandskes nordligste utpost før det på uklart vis glir over i det romsdalske og ender i det trønderske før fylkesgrensen er passert. Hvordan er det å være vestlendingen i Møre og Romsdal, atskilt politisk og administrativt fra det øvrige Vestlandet? Hvordan er det å være flertallet i et fylke, men hvor man generelt taper alle politiske kamper mot fylkeshovedstaden Molde? I hvilken retning går blikket til sunnmøringen – mot de andre fogderiene i skjebnefellesskapet Møre og Romsdal eller sørover mot oss andre? Hva betyr det å være sunnmøring? Og hva kan sunnmøringen fortelle oss om det vestlandske? Dette er blant spørsmålene vi skal stille de to sunnmøringene Gunnhild Øyehaug og Runar Gudnason. Forfatteren Øyehaug er oppvokst i Ørsta, bosatt i Bergen og mottok nylig – for andre gang! – Nynorsk litteraturpris. Gudnason er for de fleste kjent som grunnlegger og frontfigur i rap-bandet Side Brok, et band som nok har gjort mer enn selv sambygdingen Ivar Aasen for å gjøre Hovdebygda kjent utover landet. Samtaleleder er som vanlig bergenser og historiker Morten Hammerborg. Foto: Helge Skodvin/ Kolon og Kieran Kolle

Med Charlie Skien og Joakim Randa Berthelsen For å betegne det likegyldige konsumet som preget nordmenns forhold til musikk på 80-tallet, fant Lasse Myrvold fra The Aller Værste opp begrepet «discodrøv» – en betegnelse som skulle virke fornærmende både på musikken i seg selv og de som passivt konsumerer den. I dag kan man si at mye av musikkjournalistikken minner mer om passiv forbrukerveiledning enn kritikk og dyptgående intervjuer. Med denne serien ønsker musikk- og litteraturkritiker i Bergens Tidende Joakim Randa Berthelsen å gjøre noe med dette. Han møter et utvalg lokale artister for en samtale om musikken, sanglyrikken og inspirasjonskildene. Her er det populærmusikken som kunstform som står i høysetet. Billig lanseringsjournalistikk får heller vente på gangen. Charlie Skiens solodebut Det gjør ikke vondt er en av de mest markante poputgivelsene så langt dette tiåret. Som sanglyriker er han nådeløst selvransakende og platen tegner et brutalt bilde av virkeligheten som rusavhengig og den tunge, styggvakre veien til et liv som man kan trives med å leve. Skien hadde før solodebuten lang fartstid i popmusikken, blant annet i bandprosjektene Verdensrommet og Softcore untd., men valgte på solodebuten å gå i en litt annen musikalsk retning. Kritiker Joakim Randa Berthelsen og Charlie Skien, eller Andreas Høvset som han egentlig heter, møtes for å diskutere musikken, lyrikken og livet. Foto: Bjørk Ellingsbø

In the opening scene of his book On the Pleasures of Living in Gaza, journalist and author Mohammed Omer Almoghayer describes the joy of seeing the postman arrive with the latest edition of the Norwegian newspaper Morgenbladet, where Omer was a columnist for many years. The idea behind the book was precisely to depict everything that is great, good and beautiful in Gaza, and despite the latest war, which started after his book project was well underway, Omer has wanted to keep this title. But is it possible? Omer meets researcher Kjersti G. Berg for a conversation about community, family ties, festivals and leisure among a people with extreme resilience. Can faith and hope survive this war too? The conversation is in English.

Med Nikolai Torgersen og Tora Sanden Døskeland NRKs serie Kunstnerliv tar for seg korleis livet har sett sine spor i arbeida til ein ny generasjon av kunstnarar og kven som har inspirert dei på vegen. Her fortel biletkunstnar Nikolai Torgersen (f. 1990) om inspirasjon frå Edvard Munch – og om korleis rus og dødsfall i nære relasjonar har prega arbeida hans. No debuterer Torgersen med den sjølvbiografiske boka Gater jeg har levd der han skildrar fattigdom, tung rus og heimløyse. Møt han i samtale med forfattar Tora Sanden Døskeland der dei m.a. vil snakke om banda mellom biletkunst, litteratur og livet sjølv. Foto: Agnete Brun

What is the relationship between philosophy and poetry? For a certain radical current within the philosophical tradition, the relationship between philosophy and poetry seems to have been essentially characterised by pleasure. If philosophy has dispelled all illusions about eternal life and damnation after death, then what should prevent us from enjoying life here and now? Oxford scholar, Jane Cooper, joins philosopher Eirik Fevang in a discussion of Epicurean thought, focusing on the first-century BC Roman treatise De Rerum Natura, which expounds the philosophy of Epicurus in poetic form, advocating for the good life in the light of human mortality. The relationship between death and pleasure is a central feature of the poem’s Epicurean message which exhorts the human subject to be free from the fear and pain brought about by anticipation of the afterlife. On a rhetorical and poetic level, De Rerum Natura aims to impart aesthetic pleasure. We will discuss the relationship between philosophy and poetry by looking at their fusion in Lucretius’ poem, focusing on how early modern translators of Lucretius responded to the ostensible “danger” of the poem’s aesthetic appeal, given its central incompatibility with Christian doctrine: the rejection of the soul’s immortality. Jane Cooper is Examination Fellow of All Souls College, Oxford and a DPhil candidate at the University of Oxford, where she is writing a thesis on natural philosophy and sublime theory in early modern English poetics (1660-1740). The conversation is in English. Illustration: Giorgio de Chirico, 1914, The Song of Love via Wikimedia Commons

Joakim Randa Berthelsen i samtale med John Olav Nilsen For å betegne det likegyldige konsumet som preget nordmenns forhold til musikk på 80-tallet, fant Lasse Myrvold fra The Aller Værste opp begrepet "discodrøv" – en betegnelse som skulle virke fornærmende både på musikken i seg selv og de som passivt konsumerer den. I dag kan man si at mye av musikkjournalistikken minner mer om passiv forbrukerveiledning enn kritikk og dyptgående intervjuer. Denne serien ønsker å gjøre noe med det. Musikk- og litteraturkritiker i Bergens Tidende Joakim Randa Berthelsen møter et utvalg lokale artister for en samtale om musikken, sanglyrikken og inspirasjonskildene. Her er det populærmusikken som kunstform som står i høysetet. Billig lanseringsjournalistikk får heller vente på gangen. John Olav Nilsen er en av de beste og mest litterære i norsk populærmusikalsk historie. Få sangere har skildret de små livene med større poetisk presisjon. Låter som «Diamanter og kirsebær» og «Hull i himmelen» er så allment gjenkjennelige og høyt elsket, at de er nærmest for felles kulturhistorie å regne. Nilsen er en kompromissløs artist, med et særegent litterært blikk som finner det vakre der hvor gjerne ikke andre vet at det finnes. Kritiker Joakim Randa Berthelsen møter John Olav Nilsen for å bli klokere på hans rike katalog.Joakim Randa Berthelsen i samtale med John Olav Nilsen For å betegne det likegyldige konsumet som preget nordmenns forhold til musikk på 80-tallet, fant Lasse Myrvold fra The Aller Værste opp begrepet "discodrøv" – en betegnelse som skulle virke fornærmende både på musikken i seg selv og de som passivt konsumerer den. I dag kan man si at mye av musikkjournalistikken minner mer om passiv forbrukerveiledning enn kritikk og dyptgående intervjuer. Denne serien ønsker å gjøre noe med det. Musikk- og litteraturkritiker i Bergens Tidende Joakim Randa Berthelsen møter et utvalg lokale artister for en samtale om musikken, sanglyrikken og inspirasjonskildene. Her er det populærmusikken som kunstform som står i høysetet. Billig lanseringsjournalistikk får heller vente på gangen. John Olav Nilsen er en av de beste og mest litterære i norsk populærmusikalsk historie. Få sangere har skildret de små livene med større poetisk presisjon. Låter som «Diamanter og kirsebær» og «Hull i himmelen» er så allment gjenkjennelige og høyt elsket, at de er nærmest for felles kulturhistorie å regne. Nilsen er en kompromissløs artist, med et særegent litterært blikk som finner det vakre der hvor gjerne ikke andre vet at det finnes. Kritiker Joakim Randa Berthelsen møter John Olav Nilsen for å bli klokere på hans rike katalog. Foto: Øystein Grutle Haara

Linda Eide, Gudmund Skjeldal og Morten Hammerborg om vossingens karakter og selvtillit Mange reisende har i tidligere tider trukket et lettelsens sukk når de har kommet til Voss. Etter å ha utholdt omgang med fiskespisende, lavvokste og skitne striler og andre vestlendinger på øyer og skjær langs kysten og i de bratteste fjordarmene, formelig stråler de av glede over utsynet ved Vangsvatnet med store, grønne enger og gårdsbruk. Her møter de høyreiste og staute mennesker, som hentet fra sagaene, som spiser kjøtt og drikker ferskmelk. Som den franske adelsmannen La Tocnaye merket seg i 1799 om vossingene: «Disse vil absolutt ikke blandes med horderne, som bor nærmere byen, og de er da også atskillig mer sympatiske. De bor i en dal som er både vakker og ganske fruktbar, og de virker på langt nær så simple som fiskeeterne ved kysten.» For La Tocnaye var vossingene en forsmak på de behagelige og siviliserte østlendingene, i sterk kontrast til «de gale fiskeeterne på den andre siden av fjellet». Er vossingen et vestlandsk unntak? Eller er de Vestlandets kjerne? Ikke er de hardinger, ikke er de sogninger og de er i hvert fall ikke bergensere, men hva er de da? En voldsom selvtillit virker de uansett å ha. For som det heter der: «Verda er vid, men Voss er vidare!» For å opplyse oss om vossing-fenomenet får vi i kveld besøk av programleder, journalist og altmuligkvinne Linda Eide og tidligere langrennsløper, idéhistoriker og nå ansatt ved Norges Idrettshøgskole Gudmund Skjeldal. Samtaleleder er som alltid historiker og bergenser Morten Hammerborg. Foto: Per Olav Bøyum via Wikimedia Commons https://no.wikipedia.org/wiki/Voss#/media/Fil:Vossavangen.jpg

Lyrisk kvarter er ein podkast der Frode Helmich Pedersen og Jørgen Sejersted, som begge er litteraturforskarar ved Universitet i Bergen, presenterer og diskuterer poesi som dei liker og undrar seg over. Dikta kan vere gamle eller nye, norske eller utanlandske. Hovudsaka er at dei synest dei er så bra at dei gjerne vil vise dikta til lyttarane. No tek dei podkasten til Scenen! Tradisjonen tru inviterer dei inn ein gjest som tar med seg eit dikt, les det, presenterer det – og prøver å overtyde vertskapet og lyttarane om at det er nydeleg, fabelaktig, dritbra! Kveldens gjest er poet Anngjerd Rustand, og ho har med eige dikt! Kreditering: Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Foto (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Foto Anngjerd Rustand (Original)_ Eirik Lande, fra Gyldendals forfatterprofil – https://www.gyldendal.no/anngjerd-rustand/a-37531/ Illustrasjon lamper (original): Stageline, Product page, Bright xLine – https://stageline.no/lys/lyskastere/xline/bright-xbaby-tw-led-fresnel-powercon-black-xline/666626