Energi og Klima

Om ei drøy veke startar budsjettforhandlingane på Stortinget. Noreg er på etterskot med klimatiltak for å innfri avtalen med EU. Kva må partia levere på klima, og kan kvotekjøp løyse problemet? Det er hovudtemaet i episoden av Klimax denne veka, der desse personane bidreg: Kirsten Å. Øystese, prosjektleiar for klimaportalen tilnull.no og podkastvert i Energi og Klima Anders Bjartnes, kommentator i Energi og Klima og ansvarleg redaktør i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastiftelse Panelet diskuterer det veksande utsleppsgapet og kva SV og MDG bør prioritere i forhandlingane for at gapet skal krympe. Dei ser òg på jordbruket, der det nesten ikkje er planlagt nye utsleppskutt. Utgangspunktet for samtalen er årets tredje Tilnull kvartalsrapport, som Norsk klimastiftelse gav ut denne veka. Klimax-panelet er i tillegg innom isbresmelting, kvartalsrapportane til Equinor og Aker Solutions og det Frp omtalar som «grøn sløsing». Finansdepartementet har rekna ut kor mykje staten brukte på batteri, hydrogen, havvind og CO₂-handtering i perioden 2018–2025, og i denne episoden får du svaret. Til slutt ser panelet på den siste utviklinga i datasenterdebatten. Som alltid blir vekas klimax og antiklimax kåra. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mens EU jobber strategisk for å begrense avhengigheten av Kina og kinesiske varer, vokser importen fra Kina til Norge seks ganger raskere enn importen fra andre land. Hvis handelskonflikten mellom EU og Kina tiltar, kan Norge havne i en skvis. – Risikoen for Norge er at vi ikke ser de store bevegelsene før de virkelig rammer oss, sier Energi og Klimas EU-korrespondent, Philippe Bédos Ulvin. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi gir deg smakebiter av nye rapporter fra Riksrevisjonen, NVE og Statkraft – og snakker om kampen om å fortolke EUs nei til ny olje og gass fra Arktis. Riksrevisjonen har vurdert myndighetenes arbeid med energieffektivisering, og regjeringen får – ikke overraskende – kritikk. Hva skal egentlig til for å spare mer energi? Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har kommet med nye beregninger av hva ulike typer kraftproduksjon koster. Det meste har blitt dyrere i det siste, men noe har falt betydelig i pris: bakkemontert solkraft. Hvordan blir det framover? Statnett har også kommet med en rapport denne uka, med scenarioer for Norges og Europas kraftsystemer fram til 2060. Hva var viktigst der? EU-kommisjonen la endelig fram sin Arktis-strategi denne uka, og holdt fast ved sitt nei til nye olje- og gassprosjekter i Arktis. Oljebransjen mener likevel at EU har endret sin politikk. Det pågår en kamp om å selge sin egen forståelse av strategien. Til slutt: En mannlig politiker kåres til ukas antiklimax, og en vindkraft-sak til ukas klimax. Vil du vite hvem og hva? Hør ukas Klimax! Følgende personer bidrar i denne episoden av Klimax: Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse Olav A. Øvrebø, journalist i Energi og Klima Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelse Elise Mangersnes, produsent Lenker til omtalte saker: Riksrevisjonen 20.10.26: Myndighetenes arbeid med energieffektivisering NVE 19.10.26: Pressemelding om oppdaterte energikostnader for ulike typer kraftproduksjon NVEs nettside med oppdaterte tall for kostnader for kraftproduksjon Statnett 19.10.26: Langsiktig markedsanalyse 2026-2060: Stort behov for Statnetts planlagte nettutvikling EU-kommisjonen 20.10.26: Joint communication to the European Parliament, the Council, the European Economic and Social Committee and the Committee of the Regions (forslaget til ny Arktis-strategi) EUs energikommissær Dan Jørgensen på LinkedIn 20.10.26: We have a new EU strategy for the Arctic! Energi og Klima 20.10.26: Tydelig EU-nei til norsk olje og gass fra Barentshavet Energi og Klima 21.10.26: Et nederlag for Norges petro-diplomati Energi og Klima 20.10.26: «Dere er enige om solkraft og energieffektivisering, gjør vedtakene nå» Energi og Klima 19.08.26: Gasskraft i Norge: Har Frp mistet kalkulatoren? E24 20.10.26: Frp vil kreve at datasentre investerer i kraftproduksjon (forslag om nye gasskraftverk) NVE 21.10.26: NVE gir konsesjon til det første nye vindkraftverket på 9 år Stavanger Aftenblad 21.10.26: Ordføreren er godt fornøyd etter vindkraft-ja i rekordfart Og de to arrangementene vi nevner til slutt: Petropraten på KÅKÅnomics 23.10.26: Will Future Energy Come from the Arctic? Klimafrokost 28.10.26: Hva er energifattigdom – og hvor stort er problemet i Norge? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forslag til statsbudsjett for 2027 inneholder en hel del forslag til økninger i CO2-avgiften. Forutsigbart og i tråd med den vedtatt planen. Likevel kommer ramaskrikene. I denne podkasten tar panelet for seg noen av de CO2-avgiftene som er foreslått økt i forslag til statsbudsjett for 2027, som avgiften på anleggsdiesel og avgiften på fossilgass som brukes i veksthusnæringen. Vi er også innom saken der Frp-leder Sylvi Listhaug og KrF-leder Dag-Inge Ulstein etterlyser at regjeringen skal legge til rette for «at vi kan begynne å sette i gang» med kjernekraft. Høres dette litt vel enkelt ut? NTNU-professor og kjernekraftforkjemper Jonas Nøland mener antagelig nei, og panelet kommenterer også diskusjonen som har kommet i kjølvannet av Nølands siste rapport om kjernekraft. Og til slutt: Hvem får unngjelde og hvem får heder? Det hører du på tampen i ukens antiklimax og klimax. Ledetråder: Sement, stål og sol! Følgende personer bidrar: Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse. Anders Bjartnes, redaktør i Norsk klimastiftelse og kommentator i Energi og Klima. Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse. Elise Mangersnes, teknisk ansvarlig. Podkasten er spilt inn torsdag 15. oktober ca. kl. 11. Lenker til omtalte saker: Nationen 14. 10.2026: Sp til kamp mot opptrappingsplan for CO2-avgiften: – Vi må justere kursen . Nationen 12.10.2026: Rød klut, dynket i diesel . Nationen 10.10.2026: Ap-topp om millionsmell i avgift for veksthus: – Alle må omstille . Nettavisen 14.10.2026: Nytt radarpar i politikken: Listhaug og Ulstein krever kjernekraft-grep . DN 29.09.2026: NTNU-rapport: Kjernekraft er billigst for forbruker . DN 11.10.2026: NTNU-professor hudflettes av kolleger: – Rett og slett gal systemanalyse . DN 13.10.2026: Hele regningen må på bordet – også fra kritikerne . Kommunikasjon NTB 09.10.2026: Statens vegvesen skjerper prioriteringer for klima og bærekraft i sine kontrakter . Smaalenenes Avis 12.10.2026: Fyller taket med solceller uten at det koster ei krone Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– I alle kriser EU står i, er det tilgangen på energi og det faktum at Europa er et ressursfattig kontinent, som forklarer hvorfor Europa er i dyp trøbbel, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Statsbudsjettet legger føringer for klimapolitikken og energiomstillingen – og forteller hvordan Norge ligger an mot klimamålene. Ukens Klimax er i sin helhet viet forslaget til statsbudsjett for 2027 som ble presentert onsdag. Følgende personer bidrar: Ine Schwebs, ansvarlig redaktør i Energi og Klima. Olav Anders Øvrebø, journalist i Energi og Klima Anders Bjartnes, redaktør i Norsk klimastiftelse og kommentator i Energi og Klima. Produsent: Elise Mangersnes I episoden går Klimax-panelet igjennom de viktige punktene i Grønn bok som forteller om hvordan Norge ligger an mot EU- og FN-mål om klimakutt – og drøfter forslagene i budsjettet om å kutte støtte til Enova og øke pengebruken på kvotekjøp. Som alltid kåres ukens klimaks og antiklimaks: denne gangen hentet fra statsbudsjettet. Presisering: I podkasten sier vi at regjeringen foreslår å øke tilførselen av ny kapital til Klimainvesteringsfondet fra 1 til 1,67 milliarder kroner på statsbudsjettet for 2027. I perioden 2022-26 er fondet blitt tilført 2 milliarder kroner per år: 1 milliard kroner fra statsbudsjettet og 1 milliard fra Norfunds egenkapital. For 2027 ligger det ikke inne en milliard fra Norfund, derimot øker altså den direkte bevilgningen over statsbudsjettet. Dette betyr at fondet totalt sett blir tilført 333 millioner kroner mindre i ny kapital for 2027, dersom budsjettforslaget blir stående. I forbindelse med budsjettforhandlingene i fjor høst sørget støttepartiene for at Klimainvesteringsfondet ble tilført 2 milliarder kroner ekstra. Totalt er det dermed i perioden 2022-26 blitt tilført 7 milliarder over statsbudsjettet og 5 milliarder fra Norfunds egenkapital. Lenker til omtalte saker: Energi og Klima 8.10.2027: Stats­budsjettet 2027: De viktigste klimasakene Energi og Klima 8.10.2027: Norge må kjøpe seg til klimamålet – har ikke tilgang til markedet Energi og Klima 8.10.2027: Enorm usikkerhet om Norges klimamål for skogen – potensielt 32 millioner tonn i minus Energi og Klima 8.10.2027: Øker CO₂-avgiften på sokkelen – utredning om dobbel virke­middelbruk forsinket Energi og Klima 8.10.2027: Klima­budsjettet krymper: – Summen er at klima­omstillingen i Norge reverseres Energi og Klima 8.10.2027: «Stolten­back» i klima­politikken: Mer kutt ute, mindre hjemme DN 9.10.2027: Statsbudsjettet: Så mye vil vindkraft og datasentre endre strømprisen | DN Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norled var første rederi som satt i drift en helelektrisk bilferje. De var først ute med å bruke flytende hydrogen og første rederi til å teste en robot for batteribytte. Ville de gjort det igjen? – Det korte svaret er nei, sier administrerende direktør i Norled, Marianne Ånestad. For det har kostet selskapet mye å lede an i det grønne skiftet til sjøs. – De nasjonale ambisjonene var skyhøye – kanskje uten at man skjønte hva det ville kreve. Og vi som rederi og operatør tok en altfor stor del av risikoen, forteller hun. 11 år med MF Ampere Denne høsten ble verdens første helelektriske bilferge – MF Ampere – tatt ut av drift etter å ha gått frem og tilbake over Sognefjorden siden 2015. I denne podkastepisoden forteller Ånestad i Norled hva MF Ampere har betydd og hvor vellykka det grønne skiftet til sjøs har vært. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Datasentre skaper debatt over hele landet. Er utviklingen ute av kontroll, og hva sitter lokalsamfunnene igjen med når de sier ja til nye datasentre? Det er hovedtemaet i ukens episode av Klimax, hvor følgende personer bidrar: Kirsten Å. Øystese, prosjektleder for klimaportalen tilnull.no og podkastvert på Energi og Klima Anne Karin Sæther, prosjektleder for olje- og gassarbeidet i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse (og programleder for denne episoden). I tillegg til å diskutere datasentre er Klimax-panelet også innom Energidepartementets vedtak om Davvi vindkraftverk i Finnmark, NVEs foreløpige nei til Kitemills flyvende vindkraftprosjekt og hvordan klimaendringene for fjerde året på rad påvirker elgjakten i Trøndelag. Som alltid kåres ukens klimaks og antiklimaks. Lenker til omtalte saker: Energidepartementet (30.09.2026): Energidepartementet opphever NVEs avslag på Davvi vindkraftverk Steinkjer Avisa (25.9.2026): Dramatisk fall i elgkvotene: Utsetter jakta for at kalvene skal rekke å vokse Universitetet i Innlandet (23.9.2026): Trøbbel for elgjegere: – Elgkalvene blir stadig mindre Energiwatch (30.09.2026): NVE varsler avvisning av Kitemills søknad om flyvende vindkraft Firda (30.09.2029): Vil bygge datasenter på Moskog: – Kundane står i kø NRK Troms og Finnmark (28.09.2029 ): Kan bli første datasenter i Troms: – Dette er trist NRK Rogaland (29.09.2026): Frykter at varmekrav skal stoppe datasenter NRK Vestfold og Telemark (29.09.2026): Regjeringen vil stramme inn reglene for datasentre NRK Vestfold og Telemark (29.09.2026): Ny rapport: Datasentre sluker strøm – gir begrenset verdiskaping Norsk Datasenterindustri (29.09.2026): Teknologirådets ferske notat om datasenter er utdatert Energi og Klima (21.09.2026): Nå kommer EU med nye miljøkrav til datasentrene NRK (28.09.2026): Svalbards isbreer forsvinner i rekordfart Grønt landtransportprogram (24.09.2026): Ny nettleietariff gir store besparelser for elektrisk tungtransport NRK (28.09.2026) Svalbards isbreer forsvinner i rekordfart Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Høye drivstoffpriser, høye gasspriser, høye strømpriser....Vinteren nærmer seg og den kan bli dyr. – Det er ikke "gule vester"-tilstander, men det skal sannsynligvis ikke så mye til før vi kommer dit, forklarer Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Philippe Bédos Ulvin. At Donald Trump vurderer å forby eksport av amerikansk diesel, gjør situasjonen for Europa verre. Hvor kritisk er situasjonen og hva gjøres på europeisk nivå og i hvert enkelt medlemsland? Det forklarer Philippe Bédos Ulvin i denne podkastepisoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norske myndigheter har drevet intenst lobbyarbeid, men tapte. EU-kommisjonens Arktis-strategi vil fortsatt inneholde et moratorium mot fossil energi fra Arktis. Dette kan få stor betydning for utviklingen av olje- og gassressurser i Barentshavet, selv om det selvsagt er opp til Norge å avgjøre hvor det eventuelt skal letes og bygges ut nye olje- og gassfelt. I ukens Klimax snakker vi også om høringsinnspillene norsk næringsliv har levert om reformer av EUs kvotesystem. Her kan detaljer flytte milliarder. Vi spør også om det har skjedd en viss dreining av Ap-regjeringens linje i klima- og oljepolitikken, etter at Sigrun Aasland overtok som minister. I denne ukas Klimax-podkast hører du: Anders Bjartnes, redaktør i Norsk klimastiftelse og kommentator i Energi og Klima Anne Karin Sæther, prosjektleder for olje- og gass-arbeidet i Norsk klimastiftelse, og programleder for denne episoden Kirsten Å. Øystese, prosjektleder for klimaportalen tilnull.no og podkastvert på Energi og Klima Produsent: Elise Mangersnes Lenker til omtalte saker: Energi og Klima 21. september: Kilder til Energi og Klima: EU vil forby olje og gass fra Arktis EUs nåværende Arktis-strategi fra 2021 Bloomberg/Business Mirror 31. mai: Norway presses EU to drop ban on Arctic drilling of oil and gas Energi og Klima 23. september: Norsk næringsliv refser nye EU-krav til gratis klimakvoter Energi og Klima 17. juli: Kommisjonen legger frem forslag for nytt kvotesystem med saktere klimakutt Energi og Klima 2. juli: Nesten halvparten av EUs klimakvoter deles ut gratis – slik fungerer det Energi og Klima 16. september (podkast): Nå går debatten om EUs kvotesystem Aftenposten 21. september: Hva koster klimapolitikken – og hva koster det å la være? Nationen 22. september: Vindkraft gir babybonus Energi og Klima 24. september: Full tank, ja! Nationen 22. september: Solceller, Energi | Fikk klarsignal til testprosjekt – vil kombinere strømproduksjon og landbruk NRK 23. september: Senterpartiet vil lage eget drivstoff i Nord-Norge: – En veldig dårlig idé, svarer ekspert – NRK Nordland Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kan Sigrun Aasland bli klimaministeren som får Norge på rett kjøl? I sommer tapte staten i søksmålet om dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Likevel har virksomheten fortsatt som før. Nå er det opp til den nye klimaministeren Sigrun Aasland å fatte en ny vurdering av utslippstillatelsene. I tillegg må hun forberede seg på omkamp om opptrapping av CO2-prisen som blant andre samarbeidspartner Senterpartiet har varslet angrep på. I ukens Klimax snakker vi også om de betente temaene kjøtt og vindkraft. Kjøttkonsumet går opp og vindkraftutbyggingen står på stedet hvil. Hva er igjen av Kraftløftet dersom ingen nye vindkraftprosjekter blir satt ut i live? I denne ukas Klimax-podkast hører du: Lars-Henrik Paarup Michelsen , leder i Norsk klimastiftelse Anne Jortveit , nestleder i Norsk klimastiftelse Ine Schwebs, ansvarlig redaktør og daglig leder i Energi og Klima Produsent: Elise Mangersnes Lenker til omtalte saker: Energi og Klima 11. september 2026: Går ut av regjeringen Nordnorsk debatt 9. juli 2026: Det virkelige CO₂-paradokset: Når klimastøtte blir næringsstøtte NRK 17. juni 2026: Historisk dom i Høgsterett: Staten tapte i Førdefjord-saka Filter nyheter 22. juni 2026: ESA ber regjeringen forklare hvorfor gruvedumpingen i Førdefjorden fortsetter Energi og Klima 29. juni 2026: Regjeringen vil ikke stanse gruvedumping i Førdefjorden – behandler ny tillatelse NRK 5. september 2026: Fabrikken lovet mindre utslipp til Oslofjorden. Blir kraftig forsinket Energi og Klima 14. september 2026: Vi spiser 50 gram mindre rødt kjøtt i uka Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

EUs kvotesystem (ETS) regnes som grunnmuren i EUs klimapolitikk. 17. juli 2026 foreslo EU-kommisjonen omfattende endringer i kvotesystemet. Disse endringene handler blant annet om hvor mange kvoter som skal være tilgjengelig - og hvor lenge. De handler om industriens tilgang på gratiskvoter. De handler om hva inntektene fra salg av kvoter kan brukes på og de handler om hvordan kvoter for karbonfjerning også skal inkluderes i systemet. Nå er det Europaparlamentet og medlemslandene (Rådet) som først hver for seg - og så i fellesskap skal komme til enighet. I Europaparlamentet er det politikere ytterst til høyre som mener at klimamål er symbolpolitikk og som gjerne hadde kastet mesteparten av klimapolitikken på skraphaugen. Samtidig spør politikere på venstresiden om EU - etter en sommer med ekstremvarme, tørke og skogbranner - virkelig skal redusere ambisjonsnivået. – Hvordan forhandlingene om kvotesystemet lander, legger premisset for resten av EUs klimapolitikk, forteller Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil kunder betale Yara for grønnere gjødsel? Krever datasenter-boomen ny politikk? Og hvem vinner valget i Sverige? Yara åpnet Europas største anlegg for CO2-fangst denne uka. Hva betyr det egentlig for klimaet? Og vil Yaras kunder betale for at gjødselen har mindre utslipp? Datasentre trekker nå til seg mer kapital enn fornybar energi og fossil energi. De vil også trekke til seg enorme mengder med kraft. På tide med en mer offensiv datasenterpolitikk? Og hvordan går det med valget i Sverige på søndag? Den blå regjeringen så ut til å ryke, men nå er det utrolig jevnt. Vil det bli grønnere politikk etter valget eller ikke? Hva kan valget i Sverige bety for norsk klima- og energipolitikk? I denne ukas Klimax-podkast hører du: Lars-Henrik Paarup Michelsen , leder i Norsk klimastiftelse Anders Bjartnes , redaktør for Klimastiftelsens utgivelser og kommentator i Energi og Klima Anne Karin Sæther, prosjektleder for olje- og gass-arbeidet i Norsk klimastiftelse, og programleder for denne episoden Produsent: Elise Mangersnes Lenker til omtalte saker: · Energi og Klima 7. september 2026: Åpnet Europas største CO2-fangstanlegg på Yaras gjødselfabrikk: – Kan gi unge håp · Energi og Klima 8. september 2026: Karbonfangst: Det er gode grunner til å feire Yaras anlegg i Nederland · EU-kommisjonen 9. september 2026: Forslag til ny politikk for offentlige innkjøp · Energi og Klima 7. september 2026: Datasenter-boomen: Ligger an til å seksdoble strømforbruket · Politico 8. september 2026: Intervju med EU-kommisjonens Teresa Ribera der hun viser til forslag i Spania om at datasentre må ha 80 prosent fornybar energi · Birger Steen (NORSAR) på LinkedIn: «Datasentre i norske kraftkommuner med billig norsk strøm er utenlandskabler under et annet navn – bare med lavere inntekter til fellesskapet» · Bengt Eidem (Tensio) følger opp parallellen mellom datasentre og utenlandskabler på LinkedIn · Samleside for meningsmålinger før valget i Sverige: val.digital · Energi og Klima 26. august 2026: Valg i Sverige: Straffer velgerne svak klimapolitikk? · Energi og Klima 8. september 2026: 4 av 5 mopedbiler går på diesel · Steinar Juul (Civita) i DN 7. september 2026: Tåler vi nordmenn ingenting lenger? · NRK 8. september 2026: Norsk drivstoff blant det billigste i Europa, ifølge forsker Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26. august 2026 raste enorme mengder vann og leire ned fjellsidene og knuste veier, broer og bygninger i Nepal. To uker senere er mer enn 1300 mennesker bekreftet omkommet og mange tusen er fremdeles savnet. Selv om menneskeskapte klimaendringer ikke alene er skyld i katastrofeflommen, øker risikoen for denne typen hendelser når klimaet endrer seg. Nepal har varslet at landet vil kreve klimakompensasjon fra noen av verdens største utslippsland. I denne episoden er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo og ekspert i internasjonal miljørett, Christina Voigt gjest. Hun forklarer hvordan de siste års rettsutvikling har klargjort menneskers grunnleggende rett til beskyttelse mot klimaendringene og hvilke forpliktelser land har. - Enn så lenge har vi ikke sett et eneste land gå til klimasak mot et annet. Men at vi kommer til å se et erstatningskrav fra ett land mot et annet tror jeg bare er et spørsmål om tid, sier Voigt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kong Haakon VIII har som kronprins hatt et sterkt klima- og miljøengasjement gjennom mange år. Hvordan vil ha videreføre dette i kongegjerningen? Dette er blant temaene i ukens utgave av Klimax, som ble spilt inn torsdag 2. september med disse deltakerne: Olav Anders Øvrebø, journalist i Energi og Klima Kirsten Å. Øystese, prosjektleder for klimaportalen tilnull.no Anders Bjartnes, redaktør i Norsk klimastiftelse og kommentator i Energi og Klima Produsent: Elise Mangersnes. I sin minnetale over faren, Kong Harald, brukte Kong Haakon VIII en formulering som kan romme et videre engasjement i klima-, miljø, og utviklingsspørsmål: «Alt for Norge» betyr å kjempe for at alle i Norge skal ha mulighet til å leve frie liv. Det innebærer også et ansvar for at vi som nasjon bidrar positivt i verden». Hva Norges nye konge vil legge i den siste setningen her vil tiden fremover vise, men panelet dykker litt ned i intervjuer og utsagn daværende kronprins Haakon gjennom årene har gitt. Særlig et intervju med Der Spiegel i 2019 er interessant lesning. Der skryter han av den norske elbilpolitikken, snakker om overgangen fra fossil til fornybar energi, løfter frem Greta Thunberg, og understreker positive sider ved kraftkabelen mellom Norge og Tyskland. En kabel er ikke nok, men en «god start», sier han. Dette utsagnet skapte negative reaksjoner den gangen, men ville nok laget mye mer oppstyr i dag. Om sin rolle sier Haakon at han ikke er politiker, og derfor ikke kan delta i politiske debatter, men at han kan «bruke sin røst når det handler om store utfordringer menneskeheten». Allerede i 2009 var den daværende kronprinsen på en formativ klimareise til Arktis sammen med daværende kronprins Fredrik av Danmark og Sveriges kronprinsesse Victoria, som resulterte i boken «Kongelig polartokt». Ellers i episoden er vi innom «borgfreden» som antakelig demper debatten om høye dieselpriser, men sammen med Norgespris kommer nok dette til å prege budsjetthøsten. Vi snakker også om revisjonen av EUs kvotesystem som er på høring og Truls Gulowsens avgang som leder i Naturvernforbundet. Lenker til saker som er omtalt i denne episoden: Daværende kronprins Haakons intervju med Der Spiegel i 2019 . Aftenpostens omtale av de nordiske tronarvingenes arktiske reise i 2009. Nettavisens sak om «Ine-pris» på diesel . Energi og Klimas dekning av reformene av EUs kvotesystem . Energi og Klimas sak om Truls Gulowsens avgang som leder i Naturvernforbundet. Stavanger Aftenblad om geotermisk energi på Rennesøy . Utkastet til nytt program for KrFU . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det lå an til en knapp seier for ja-siden. Men stemningen snudde i innspurten og Island endte med å si nei til å gjenoppta forhandlingene om EU-medlemskap. – Den første åpenbare reaksjonen fra Brussel er skuffelse, forteller Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin. Island er et velutviklet land med et velfungerende demokrati. I en tid der land på Vest-Balkan, Ukraina, Moldova, Tyrkia og Georgia ønsker å bli med i EU, er det mange i Brussel som mener det ville vært positivt for dynamikken i utvidelsesprosessen om Island hadde sagt ja til å gjenoppta forhandlingene. Hvorfor sa Island nei? Hva betyr det for Island, for EU, for Norge og EØS-samarbeidet? Det snakker vi om i denne podkast-episoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oljebransjen slapp seg laus på oljemessa ONS, kinesiske elbussar blir sette under lupa, og kva vil skje utover hausten i norsk klimapolitikk? Velkomen til sesongstart for Klimax. Etter ein lang sommarferie er Klimax tilbake – den vekentlege podkasten der tilsette i Energi og Klima og Norsk klimastiftelse diskuterer aktuelle saker på klima- og energifeltet. Denne vekas podkast blei spelt inn torsdag 27. august, med desse deltakarane: · Anne Karin Sæther, prosjektleiar for olje og gass i Norsk klimastiftelse · Kirsten Å. Øystese, prosjektleiar for klimaportalen tilnull.no · Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastiftelse Dei gir ein stemningsrapport frå oljemessa ONS i Stavanger og diskuterer det mest betente politiske forslaget som blei lansert under messa: Konkraft sitt forslag om å opne Nordland VI for petroleumsaktivitet. Saman med områda Nordland VII og Troms II utgjer dette LOVESE (Lofoten, Vesterålen og Senja). Panelet diskuterer òg nyheita om at Samferdselsdepartementet i eit høyringsforslag ønskjer å avgrense kjøp av bussar frå land Noreg ikkje har eit tryggingspolitisk samarbeid med. Mellom anna ønskjer dei færre elbussar frå Kina. Det store spørsmålet er: Korleis skal vi forhalde oss til Kina i det grøne skiftet? Til slutt i episoden diskuterer ein kva saker som vil prege hausten, og som alltid: det blir kåring av vekas antiklimaks og klimaks. Lenker til saker som er omtalt i denne episoden: · Energi og Klima 24. august 2026: EU-sjefen advarer selvtilfreds oljebransje · KonKraft-rapporten som anbefalar at oljebransjen får tilgang til området utenfor Lofoten, kalt Nordland VI. · EU-kommisjonens forslag til revisjon av kvotesystemet ETS og en handlingsplan for elektrifisering · Avisa Nordland 25.08. 2026 Bodø bygger felles energiknutepunkt for skip og tungtransport (abo) · Aftenposten Frykter for Norges sikkerhet: Nå vil regjeringen begrense kjøp av busser fra Kina · Energi og Klima Uenige om Norge kan nå klimamålet med kvoter Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En historisk sterk El Niño bygger seg opp og øker sannsynligheten for global varmerekord i 2027. Lea Svendsen ved UiB og Bjerknessenteret forklarer hvilke konsekvenser det har for verden og Norge. Når klimaendringene allerede fører til varmere og lengre hetebølger, tørke og styrtregn er El Niño beskrevet som «å kaste bensin på en planet som allerede brenner.» En El Niño-episode er et naturlig værfenomen som gir uvanlig høy overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet og påvirker været – særlig i deler av Asia, Sør- og Mellom-Amerika, Afrika og Australia. En pågående El Niño-episode er nå i ferd med å bygge seg opp til en av de varmeste som er registrert siden 1950. Og toppen er ikke nådd. Lea Svendsen ved UiB og Bjerknessenteret har en doktorgrad i klimadynamikk og forsker på klimavariasjoner. I denne podkastepisoden forklarer hun: Hva en El Niño-episode er og hvorfor de oppstår. Hvorfor fiskere i Peru var de første som observerte endringene og ga det navnet El Niño. Hvordan El Niño påvirker været i verden og i Norge og hvilke konsekvenser det har. Hvordan klimaendringene potensielt kan endre fremtidige El Niño-episoder. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selv om kalenderen ikke viser mer enn 9. juli er Europa allerede rammet at flere hetebølger. Juni 2026 er den varmeste juni som noen gang er målt i Vest-Europa. I Danmark, Tsjekkia, Tyskland, Polen, Slovakia og Ungarn er det satt nye, nasjonale varmerekorder. Det er brutt ut skogbranner og mer enn to tusen flere mennesker enn normalt har mistet livet i Frankrike på grunn av heten og over 5000 i Tyskland. Europa varmes opp raskere enn noe annet kontinent i verden. Og klimaforskere peker på en klar kobling til klimaendringene. Og i det enda en hetebølge er på vei. Krangler politikere fra ytre høyre og ytre venstre om hvorvidt air conditon er en del av løsningen eller problemet. Samtidig som heten øker energibehovet fører den også til lavere strømproduksjon fra kjernekraft, vindkraft, vannkraft og kullkraft. Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin , forklarer hva Europa og europeiske politikere gjør for å håndtere hetebølgene og sikre et energisystem som takler belastningen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hver dag kjøper EU varer fra Kina for 1,6 milliarder euro. I retur sendes varer for bare en halv milliard. Et daglig handelsunderskudd på en milliard euro er uholdbart, mener EU-kommisjonens president. Men hva kan de gjøre med det? Kina dominerer innen de fleste fremtids-økonomier enten det er snakk om digital industri, grønn industri eller strategiske råvarer. Alle er enige om at Kinas dominans utgjør en risiko for Europa. - Men det er vanskelig å finne en felles linje. I land som Ungarn og Spania er det massive, kinesiske investeringer som de ikke ønsker å miste. Tyskland eksporterer mye til Kina og ønsker å beholde et viktig eksportmarked. Det vil kreve oppofrelses fra flere om EU skal få en helhetlig linje i handelspolitikken overfor Kina, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Philippe Bédos Ulvin. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.