Tapas for troen

"Slik har jeg satt min ære i å forkynne evangeliet der Kristi navn ikke før var nevnt, så jeg ikke skulle bygge på en grunnvoll som en annen hadde lagt, " (Rom. 15,20) Er du glad for at du har hørt om Jesus? En kristen pinonér sa en gang: "Ingen har rett til å høre om Jesus to ganger, så lenge det finnes noen som aldri har hørt om Ham." Det er til ettertanke. Det er også til ettertanke at av alle innsamla misjonsmidler globalt, går kun 1 % til arbeidet blant unådde. Ja, det trengs midler til drift og opplæring. Men også de unådde må nås. Jesus brukte et uttrykk at det ene skal gjøres og det andre ikke forsømmes, og det passer her (Matt.23,23). Norea er en av dem som fokuserer på de unådde. Det er folkegrupper som er vanskelig og krevende å nå av ulike grunner, men det er mulig. Og det skjer gjennombrudd! Hvorfor er de unådde viktige? Det ene er fordi Gud ønsker at alle mennesker skal bli frelst, og da må alle få muligheten til å høre om det (1.Tim. 2,4). Det andre er at det er med på å framskynde Jesu gjenkomst, står det i Bibelen (2. Pet. 3,9-12). Vi kan alle bidra ved å støtte slikt arbeid, og så kan vi be Gud om å sende ut nye arbeidere (Matt. 9,38)! Og så håper jeg at du da vil spørre Gud i dag hvordan DU kan være med på dette arbeidet videre. Enten på samme måte som du har vært til nå, eller på nye måter. Det er fint å være en del av dette oppdraget. Det er meningsfylt, og vi vet at en dag skal høsten bli stor! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Du teller hvor ofte jeg flakker omkring. Tøm mine tårer i Din flaske, er de ikke alle opptalt i Din bok?" (Sal. 56,9) David var en mann med sterke følelser, mange sorger og mange tårer. Han gråt heftig da han og sjelevennen Jonatan måtte ta endelig avskjed. Han gråt da kong Saul og Jonatan døde. Og han gråt da hans og Batsebas nyfødte sønn lå for døden. Han gråt da sønnen Amnon ble drept av broren sin Absalom. Og David gråt da han måtte flykte over Oljeberget. Og så gråt han aller mest da sønnen Absalom ble drept, kanskje fordi han da erfarte toppen av straffa over synda si. For Absalom forrådte sin egen far og prøvde å ta både trona og livet hans, forteller Bibelen (1.Sam. 20,41; 2.Sam.1,12; 12,22; 13,36; 15,30; 18,33). David var altså vel kjent med lidelse, slik som Jesus (Jes. 53,3). Begge var de sauehyrder og konger, og ingen av dem ble spart for tårer. Jesus gråt ved Lasarus grav, Han gråt over Jerusalem, og Han gråt i Getsemane (Luk.19,41; Joh.11,35; Hebr. 5,7). Når vi gråter, er vi sånn sett i godt selskap. Men én dag er det slutt på alle tårer, sier Bibelen (Åp.21,4)! Kanskje er du også der i dag, at det er mange tårer. Sorg eller smerte som forårsaker det, og så kan du bli så trøtt av alle de tårene. Når vi har det slik, så kan det være godt med den oppmuntringen og påminnelsen om at for Gud er tårene våre verdifulle. Han tar vare på dem, Han teller dem! Og så ønsker Han å gi oss noe annet i stedet, både her på jord, men ikke minst i evigheten. Da er det slutt på alle tårer, og så er det evig glede! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Herren skal bevare deg fra alt ondt. Han skal bevare din sjel." (Sal. 121,7) Er dette verset noe som trøster - eller volder det deg kvaler? Gjelder dette alle som tror? Hva når troende utsettes for ulykker, sykdom og overgrep? Da kan spørsmålene være mange og vonde. Hvorfor beskyttet ikke Gud dem? Hvorfor hindra Han ikke det som skjedde? Det står faktisk ikke at Han skal BESKYTTE mot alt ondt. Vi vet både fra Bibelen og livet at mange troende opplever mye, både ondskapsfullt og smertefullt (Sal. 34,20; Hebr. 11,35-38). Men i alt det lover Herren å BEVARE oss og sjelen vår. Når dette vonde og onde rammer oss, vil Han være med oss i det, gjennom det og ut av det. Og det på en slik måte at troen overlever, og vi kan bli frie både sår, hat, bitterhet og stolthet, forteller Bibelen (Luk.22,32; 1.Pet.1,6-9). Det er å bli bevart. Og som Paulus sier i brevet til tessalonikerne: "Må fredens Gud selv hellige dere helt igjennom! Og må deres ånd, sjel og kropp helt og fullt bli bevart ulastelig ved vår Herre Jesu Kristi gjenkomst! Han som kaller dere, er trofast, Han skal også gjøre det." (1.Tess. 5,23-24). Og kanskje er det dét som er påminnelsen vi trenger i dag: ikke at vi blir beskyttet mot alt, men at Han bevarer oss gjennom det. Han har lovet å gå med, og Han har lovet å føre oss ut. Så kan vi ta med oss de ordene i dag: Herren skal bevare deg fra alt ondt, Han skal bevare din sjel. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt det som skjer under himmelen." (Fork. 3,1) Ja, der er ei tid for arbeid, og ei for fritid. Ei tid for fysisk aktivitet, og ei tid for å være i ro. Ei tid for impulser, og ei tid for å fordøye dem. Ei tid for adrenalinet til å stige, og ei tid for å skru det av. Et liv med hvile handler om et liv med veksling. I tidligere tider var det et tydeligere skille mellom fare og strev på den ene siden og hvile og avkobling på den andre. Da oppfatta kroppen "faren over"-signalet lettere. I dag er farene vage og stresset overalt. Kroppen varsler fare stadig vekk, for slik er den skapt og innstilt. Om den ikke får beskjed når situasjonen er over, fortsetter den i alarmberedskap. Det er krevende og skadelig for både kropp og sinn. Kroppen vår trenger at vi aktivt går inn og melder at nå kan vi roe ned, nå kan vi senke skuldrene og puste rolig. Nå kan vi ta en time-out og la humla suse. Det finnes flere tips, verktøy og metoder som kan hjelpe oss, og vi kan finne dem både i Bibelen og hos folk som har greie på det. "Let, så finner du", sier Bibelen (Matt.7,7-8). Ja, ta med deg disse ordene om at det er ei tid for alt, og at det er viktig å lære seg disse vekslingene. Vi kan ikke alltid være påskrudd, vi trenger også avkobling. Og da kan vi be Jesus om å hjelpe oss å bli bevisste på det, og se hva som funker best for oss og hva vi har mulighet for til innenfor våre ressurser og begrensninger. Så kanskje er det det vi skal gjøre akkurat nå: ta en time-out og la humla suse! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Hele den tiden det ligger øde, skal det ha hvile, den hvile som det ikke fikk i sabbatsårene mens dere bodde der." (3. Mos. 26,35) Dette handler om landet som Israelsfolket skulle få bo i, og hva som ville skje om de ikke fulgte Guds påbud om sabbats-hvile for jorda. Da måtte folket gå i eksil, så jorda fikk ta igjen hvilen. Gud hadde omsorg for jorda. Den samme omsorgen og det samme prinsippet gjelder kroppen vår, står det i Bibelen (25,3-8; 2.Mos.23,10-12). Hvis vi driver rovdrift på oss selv og ikke gir kroppen den hvilen som trengs, vil det straffe seg. Kroppen vil til slutt si stopp, og da tar det den tida det tar å hente seg inn igjen. Den som ikke tar seg tid til å hvile, må senere ta seg tid til å være syk. Ikke alltid styrer vi belastningen selv. Og går belastningen over tid, må vi på et eller annet tidspunkt betale for det. I alle situasjoner drar vi likevel nytte av å lære oss å hvile, å skru av, å koble av, selv om ikke alle pauser blir lange. Hvile fornyer ånd, sjel og kropp. Vi gjør lurt i å lære og hvile og å prioritere det! Ta med deg de ordene i dag. Det er viktig med hvile inni mellom, det hjelper oss å stå løpet ut. Og hvis du syns det er vanskelig å hvile; søk hjelp! Det er mulig å lære det, og så er det viktig å prioritere det. Det kan være med på å forhindre sykdom, og det fornyer ånd, sjel og kropp. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men Rut sa: ‘Prøv ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, der vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.’" (Rut 1,16) Det var en sterk bekjennelse Rut ga til svigermor No'omi. Rut som giftet seg med en utlending, var villig til å forlate både familie og hjemland for å være med svigermor til hennes land. Gjennom No'omi hadde hun fått se Gud, og Han var blitt alt for henne! Det selv om No’omi vitnesbyrd handlet om sorg, håpløshet og bitterhet, kan vi lese (v. 3-5,12-13,20). Gjennom årene hadde Rut likevel sett eller merket noe som gjorde inntrykk. Vi tenker så lett at Gud må gripe inn med mirakler for at mennesker skal tro, at vitnesbyrdet om hjelp og kraft og løsning er det mest virkningsfulle. Noen ganger stemmer det, men kanskje oftest ikke? Kanskje er det nettopp ved å være ærlige i motgang og sorg, ved å holde fast ved Gud, selv når vi ikke forstår Ham, at vi vitner sterkest (2.Kor.1,3-11)? Uansett historie, så Gud kan bruke alt! La det være til oppmuntring for deg i dag, som strever med sorg og håpløshet, men som likevel holder fast ved Gud. Da skal du vite det, at der er ting i ditt liv som vitner for andre og som gjør at de kan se Gud – kanskje mer enn om livet ditt hadde vært bare bra. Så er det godt å vite at vi kan legge alt hos Gud, og så vil Han bruke det til sin ære og til andre menneskers oppmuntring. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da kommer ei kvinne fra Samaria for å dra opp vann. Jesus sier til henne: 'Gi meg å drikke!'" (Joh. 4,7) Dette var innledningen til en samtale som ble livsforvanlende for kvinna. Midt i det daglige arbeidet hennes, dukket Han opp og kunne dekke hennes dypeste behov. Hun trodde behovet hennes var vann, og det stemte jo til en viss grad. Men enda mer trengte hun den livgivende sannheten Han kom med. Og ved å være ærlig om skammen, fortida og nåtida, opplevde hun at Jesus satte henne fri, kan vi lese (v. 10-29). Jesus kan møte oss også i dag ved vår brønn og dekke våre dypeste behov. Midt inn i vår hverdag og vårt strev hjelper Han oss å sette ord på skam, på spørsmål vi strever med, å være ærlige om livet og oss selv. Og så møter Han det med Ånd og sannhet som frigjør og skaper begeistring! Så hva vil du snakke med Jesus om i dag? Hva ønsker Han å gi til deg? La oss nytte muligheten til å sette oss ned ved brønnen vår sammen med Jesus og dele av vårt og lytte til Hans! Ja, så er det kanskje så enkelt i dag, at det er det vi skal gjøre. Stoppe opp, snakke med Jesus og lytte til Ham. Det forvandlet livet til kvinnen i Samaria, det kan forvandle dagen i dag og hverdagen og livet vårt. For Jesus er Veien, Sannheten og Livet. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep." (Ef. 6, 11) Bibelen slår fast at Gud og Hans folk har en fiende som er både aktiv, oppsøkende og farlig (for eksempel 1.Pet.5,8). I dagens vers beskrives han som listig. Ordet betyr egentlig metodisk, å gå systematisk til verks. Han er altså målrettet og slu som en slange. Selv om vi vet det, og selv om vi vet at vi kan forvente åndelig kamp, er det ikke alltid lett å gjennomskue i første omgang. For det som skjer er gjerne så fysisk, så menneskelig, og samtidig med preg av forvirring. Og så kjemper vi og kaver på mer menneskelig vis, eller blir handlingslammet, og finner ikke ut av det. Først når vi skjønner at vi står i en åndelig kamp og gjenkjenner fienden, kan vi reise oss igjen og velge rett våpen for å vinne. Djevelen er kanskje listig, men Gud er sterkere, sier Bibelen (1.Joh.4,4). Og Han har lovet at når vi bruker det som Han har utrustet oss med, så vil vi klare å gjøre motstand og overvinne alt (Ef.6,13)! Ja, kanskje er du der i dag, at du skjønner at alt det som skjer nå, i deg og rundt deg, det er en åndskamp, egentlig. I så fall så skal du ikke frykte, men du skal holde deg nær til Gud, og så skal du reise deg og bruke de våpnene du har fått. Og så er det lurt å dele med noen hva du står i, så de kan be. Da skal du få oppleve at du kan kjempe på rett måte, effektivt og vinne seier! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Vi lever som mennesker, men vi kjemper ikke som mennesker gjør." (2. Kor. 10,3) Eller gjør vi det? Glemmer vi at som kristne har vi tilgang til midler og verktøy som er mektigere og mer virksomme enn noe menneskelig? Mange der ute har stor kunnskap som vi kan dra nytte av når vi strever med sykdom, relasjoner, økonomi, jobb eller anna. Det er ikke feil. Men ofte, eller kanskje alltid, er der ei åndelig side ved det vi strever med, som vil få oss til å forbli passive, nedtrykte, motløse og trekke oss unna både Gud og mennesker. Gud har gitt oss ulike våpen som er mer virkningsfulle enn noe menneskelig (v. 4). Vi har for eksempel Guds Ord, som er Bibelen. Vi har bønn, og vi har faste, og vi har lovsang (2.Krøn.20,22; Matt.17,21; Ef.6,10-18)! Jeg stod en gang i en kamp som slo meg helt ut åndelig, jeg følte jeg ble satt sjakk matt av en overmektig fiende. Hvordan skulle jeg kjempe nå? Gud viste meg en sang jeg kunne spille av, igjen og igjen, som en bønn og som en proklamasjon inn i det åndelige. Det ga meg mot og styrke, og én dag ble det gjennombrudd! Fienden tapte slaget! La oss ikke glemme å ta i bruk alle de våpnene, eller verktøyene, eller nøklene, som Guds Ord viser oss at vi har tilgang til. Det betyr ikke at vi ikke skal søke menneskelig hjelp, for det skal vi når det trengs, men vi kan gjøre begge deler. Da vinner vi dobbel seier! Så hvis du står i en kamp i dag, søk til disse våpnene som Bibelen snakker om. Be Gud vise deg hvordan du skal kjempe. Og gjør det i tro og tillit til at de har sin kraft fra Gud! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"og i sin hjertesorg ba hun til Herren og gråt sårt." (1. Sam. 1,10) Hanna var ufrivillig barnløs, og det var denne hjertesorgen hun øste ut for Herren. Hun var verken den første i historien eller den eneste. Bibelen forteller både om Sara, Rebekka og Rakel, at de opplevde det samme. Men smerten er uansett stor for den enkelte. Bibelen er veldig ærlig om at det kan smerte. I Ordspråkene står det om det ufruktbare morslivet som aldri blir mett og aldri får nok (30,15-16). Det er liksom utrøstelig så lenge det er tomt. Hvor er håpet? De kvinnene som Bibelen forteller om, opplevde at Gud åpnet morslivet. Ikke alle opplever det i dag. Uansett er der ei tid med uvisse og sorg. Jeg er glad for at Bibelen ikke bare er ærlig om hjertesorg, enten det er ufrivillig barnløshet eller annet, men den er tydelig på at det er håp. Det umulige kan skje, men noen ganger på en annen måte enn vi tenker. Jesus beskrives som "ham som fyller alt i alle." (Ef.1,23). Tror vi det? Jesus kan fylle selv det tommeste tomme, slik at vi kan si som David: "Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting." (Sal.23,1)! Ja, hvis du bærer på hjertesorg i dag, gjør som Hanna: øs det ut for Herren. La tårene og hulkgråten komme, og be Ham om å fylle denne lengselen og dette tomrommet. Og gjør du det, så kan jeg love deg: Han vil svare! Han holder løfter! Bare vent og se! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men Herren åpnet munnen på eselet, og det sa til Bileam: ‘Hva har jeg gjort deg, siden du nå har slått meg tre ganger?’" (4. Mos. 22,28) Bileam burde jo ha gått i bakken av sjokk og skam når eselet snakket til ham, men han var nok for sint til det. Han truet eselet, men det svarte tilbake: "Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på all din tid like til denne dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slik mot deg?" Han sa: "Nei!" (v. 30). Jeg har mitt eget "esel" som har båret meg trofast hver dag gjennom livet; nemlig kroppen min. Hvordan behandler jeg den? Pisker jeg den med ord om at den er stygg, ubrukelig eller til hinder? Eller dyrker jeg den og gir den plassen på tronen i livet mitt? Eller behandler jeg den som Guds gave og livsledsager, snakker vennlig til og samarbeider med den? Hva hadde kroppen min sagt hvis Gud ga den menneskespråk? Bileams esel så noe som Bileam ikke gjorde og beskyttet ham, kan vi lese (23-27; 33). Vi gjør lurt i å lytte til det kroppen vår prøver å si. Den har en grunn til å reagere som den gjør, og alt blir så mye bedre når vi samarbeider! Ja, hvis du, som jeg og som Bileam, har pisket eselet – eller kroppen – så trenger vi å be Gud om tilgivelse for det. Det kan vi gjøre i dag, og så kan vi velge en ny vei. En vei og en måte å leve på der vi samarbeider med kroppen, der vi spiller på lag og sammen gjør hverandre gode! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Kjøkemesteren smakte på vannet som var blitt til vin. Han visste ikke hvor den kom fra. Men tjenerne visste det, de som hadde øst opp vannet. Kjøkemesteren kalte da på brudgommen og sa til ham: (..) du har gjemt den gode vinen til nå!" (Joh. 2,9-10) Jesus var her i bryllup og gjorde sitt første under, og med det åpenbarte sin herlighet, står det (v. 11). Men Jesus gjør slike under igjen og igjen den dag i dag. Han er nemlig i stand til ikke å bare gi den som tror på Ham en ny framtid, men også en ny fortid! God vin betyr vin som har blitt lagret lenge. Denne vinen hadde på ingen måte noen fortid, den var blitt til for bare et øyeblikk siden. Samtidig hadde den en fortid, som vann. Men på grunn av Jesus ble fortiden forandret, nå var vannet blitt til vin med modenhet og innhold. Uansett fortid, så kan Jesus forvandle den. Vi går ikke bare fra knust til ny, fra offer til oppreist, fra ødelagt til hel. Men fortida som fortalte om sorg og smerte, kan bli til en historie rik på nådens skatter. Fra vann til den beste vin, altså! Ta med deg de ordene i dag, om at selv om du ikke kan forandre fortiden din, så kan Jesus gi den nytt innhold ved å forvandle den du er i dag, identiteten din, på en slik måte at det er som om fortiden er blitt ny. Og så blir det en rik historie, fordi du kan fortelle om Jesus oppi det hele! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Herre, vår Herre! Hvor herlig ditt navn er over hele jorden, du som har utbredt din prakt over himmelen!" (Sal. 8,10) Sånn både begynner og denne slutter salmen, og nettopp sånn er responsen når vi ser Guds verk (v. 4). For David sin del handlet det om å se storheten i Guds skaperverk - og vi blir jo alle små under en stor himmel - men også storheten i at Gud så til David midt i alt. Samtidig var salmen en profeti om Jesus, Messias. For min del så kom lovprisningen fra å ha vært på kvinnehelg sammen med Håpets Kvinner. Jeg hadde sett og hørt så mange vitnesbyrd fra kvinner som våget å være ærlige og sårbare om smerte og sorg, men som midt i alt pekte på Jesus og hva Han hadde gjort, hva Han gjør og hva Han skal gjøre. Det var både kvinner som var der den helga, men også vitnesbyrd fra kvinner ute i verden. Og det er stort! Gud er så stor! Han lever og virker, og Han bryr seg så mye om den enkelte! Han leder fra mørke til lys, og Han er et lys i mørket. Han reiser opp kvinner og setter dem fri. Herre, vår Herre! Hvor herlig ditt navn er over hele jorden, du som har utbredt din prakt over himmelen! Og hvis du trenger å høre noen slike vitnesbyrd i dag; let de opp, finn de fram! For eksempel på Norea sine sider. Det er trostyrkende å høre andre vitne om hva Jesus har gjort og gjør i deres liv. Og kanskje har du noen du kan vitne for og dele ifra ditt liv om det samme? Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Og han skal si til dem: ‘Hør, Israel! Dere er i dag i ferd med å gå til strid mot deres fiender. Mist ikke motet! Frykt ikke, bli ikke forferdet og la dere ikke skremme av dem!’" (5. Mos. 20,3) Det minner veldig om de kjente ordene som Moses sa til Josva også (Jos.1,9). Egentlig var det en peptalk før kamp. Disse ordene skulle presten si når de gikk ut i striden for å innta Løfteslandet, Kanaan, står det i Bibelen (5.Mos.20,2-4). Gud hadde lovet å drive ut fiendene for dem, men ikke mens israelittene var passive. De måtte selv ta kampen, men vant fram fordi Gud var med. Fienden var både større og sterkere, likevel vant israelittene fram, kan vi lese (5.Mos.7,1). Det er et godt bilde på kristenlivet. Vi får leve et nytt liv som frie mennesker, et liv med seirer, men vi må ta kampene. Mot egenviljen, mot synd, mismot, gamle mønster og så videre. Og vi gjør det for vekst, for modning, for helliggjørelse. Kjenner du på mismot og frykt i forhold til det du står overfor i dag? Gud selv går med! Han ønsker å gi oss mot og frimodighet til å gå på, så vi kan vinne seier ved Ham. Ja, kanskje trenger du den peptalken i dag? Hør Guds Ord: "Mist ikke motet! Frykt ikke, bli ikke forferdet og la dere ikke skremme av dem!" Hør det! Og vit at Gud går med deg i kampen. Han ønsker å la deg vinne seier! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Du arming, du som er herjet bort av storm, du som ingen trøst har funnet! Se, jeg legger dine byggesteiner i spydglans, og bygger grunnmuren din med safirer." (Jes. 54,11) Neste vers nevner murtinder av rubiner, porter av karfunkel-steiner og ringmur av dyre steiner. Det er Gud som gjør alt dette, og Han gjør grundig arbeid. Tenk, en grunnmur av edelsteiner! Hvordan bygger Han dette fundamentet i oss? Det ligner ikke Gud å bare gi det til oss ut av det blå, Han jobber ofte på mer naturlige måter enn det. Jeg tror at disse skattene dannes i mørket, i de tunge periodene. Mens vi herjes av stormer i livet, er Gud i full gang med å bygge noe solid i oss. Vi merker det ikke, men Gud ser det (43,19; 45,3). Vi føler oss kanskje svakere enn noen gang, og er det. Og samtidig er det nettopp nå at Gud er i ferd med å gjøre noe nytt, å forberede noe inni oss som trengs til dagene der framme. Der er en som har sagt at Gud er en som skaper mesterstykkene sine i mørket, på nattskiftet (R. Mehl). Når prøvelsen er over, trer den flotte grunnmuren fram! Og hvis du i dag kjenner at du er en arming som er herjet av storm og som ikke har funnet trøst; hør ordene! Han ser deg, og Han sier: "Jeg vil legge dine byggesteiner og bygge grunnmuren din med noe som er flott, som er av god kvalitet, noe som holder." Han vil gi deg noe nytt og bygge deg på ny! Hold ut, og mist ikke motet! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Jesus dro omkring i hele Galilea. Han lærte i deres synagoger, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket." (Matt. 4,23) Uten Jesu helbredelser og legenes hjelp ville jeg ha vært uføretrygdet i mange år allerede. Bekkenløsning, ME og andre diagnoser som ville ført til smerter, angst og depresjon, eventuelt beinskjørhet for eksempel, ville vært store begrensninger på livet mitt. Legg til indre sår med relasjonelle problemer, så ville belastning vært stor i en allerede krevende situasjon. Noe ble oppdaget og fikset av leger, med medisiner og kirurgi. Og det uten at vi måtte ta opp lån for å betale for det, det er stort! Andre ting, der grep Jesus inn og helbredet. Jeg hadde blitt forkynt evangeliet om riket og kjente Jesus, og visste at jeg kunne gå til Ham for å få hjelp. Jeg bærer med meg minner om mange tunge dager imellom der, men også lettelsen over å få hjelp! Jesus bryr seg om alle! Hvilken historie om håp kan du fortelle? Og hva kan du takke for i dag? Jeg er glad for at Jesus helbredet alle når Han var på jord, for det forteller oss at uansett hva vi lider av, så kan vi komme til Ham i dag. Og så er det stort om legene kan hjelpe oss også. La oss ikke være redde for å fortelle de historiene og løfte dem fram, slik at andre kan få håp i sine situasjoner! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde." (1. Kor. 13,5) Paulus snakker om den rene kjærligheten som er som Gud og som er fra Gud og som vi skal ligne. Jeg har lest ordene mange ganger og tenkt at jeg ikke er en som gjemmer på det onde. Men plutselig viste Gud meg at jeg hadde gjort nettopp det. Ikke bevisst, ikke for å være ond. Men fordi jeg ikke klarte å reagere da ting skjedde eller å sette ord på det høyt for å kunne bli ferdig med det. Det førte til at jeg lagret det inni meg i stedet, og dyttet det langt ned - helt til det ble så fullt, at det presset seg fram igjen og ikke lot seg stoppe. Kjærlighet er noen ganger faktisk å reagere, og kjærlighet henger nøye sammen med sannhet, sier Bibelen (Gal.6,1; Ef.4,15; Hebr.12,6). Vi trenger å si fra når noe sårer, av omsorg for oss selv, men i neste omgang er det også omsorg for de rundt oss. For ved å bli korrigert, får vi alle muligheten til å be om tilgivelse og endre oppførsel, så nye sår kan unngås. Har du også vært en som bærer på det onde, i stedet for å si ifra, i stedet for å stå opp for deg selv? Da skal du vite at det går an å lære seg å si ifra, vi kan øve oss på det, slik at vi kan få ting mer ut av systemet, men på en god måte som gjør at de andre kan ta imot det og lytte til oss. Da kan vi legge det bak oss, slik som kjærligheten gjør. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"De viser at den gjerning loven krever, er skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres samvittighet og deres tanker, som innbyrdes anklager dem eller også forsvarer dem -" (Rom. 2,15) Jeg er på siden av det Paulus egentlig snakker om her, men jeg stoppet ved dette at samvittighet og tanker både anklager og forsvarer. For sånn kan det være i hodet mitt, på én gang. Denne evinnelige debatten fram og tilbake, der jeg skal være så flink og se en sak fra flere sider, helst alle. Men det ender med at jeg går i ring, blir forvirret og glemmer meg selv oppi det hele. Jeg anklager meg selv og forsvarer andre. Da er det godt at Gud er større enn hjertet mitt og vet alt. Sammen med Ham kan jeg stoppe opp og vurdere disse tankene. Når Han kaster lys over saken, er det lettere å se hvilke tanker jeg skal legge vekk og hvilke jeg skal holde fast ved. Han vil at jeg skal ta meg selv på alvor i relasjonen med både Ham og min neste. Da kan debatten avsluttes (Luk.10,27; Fil.4,6-7; 1.Joh.3,19-20). Kanskje du også strever med dette kaoset i hodet av og til? Med tanker og følelser som både anklager og forsvarer, og så vet du ikke fram og tilbake til slutt. Jeg vil oppmuntre deg til å gå til Gud med det, kanskje også dele det med noen, slik at du kan få hjelp til å rydde i det. Ikke bare avvise alt, ikke ta imot alt, men å legge noe til sides og ta med seg det som er rett. Det er både viktig og gjør godt, mener jeg. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da sa jeg: ‘Det er min plage - men jeg vil minnes år fra Den Høyestes høyre hånd.’" (Sal. 77, 11) Asaf var en av sangerne i templet, kan vi lese, (2. Krøn.15,16-17). Nå hadde han strevd med store, vanskelige spørsmål og blitt sliten og taus, uten å få svar (Sal.77,2-10). Og det virker som løsningen er én ting: å hente fram minnene om Guds storhet, makt og tidligere under. Men Asaf gjorde en ting til: han valgte å dele med andre hva han strevde med. Jeg kan kjenne meg igjen i Asaf. Noen ganger kverner tankene til det går i stå, jeg blir sliten, taus og mangler fortsatt svar. Det er helt sant at det hjelper å løfte blikket over på Gud og hva Han har gjort tidligere. Men også jeg trenger å dele med andre den kampen jeg står i. Det er kanskje noe av det vanskeligste for meg, faktisk. Å si til noen: "Dette er min plage nå." Samtidig vet jeg viktigheten av å være ærlig, overfor meg selv og andre. Klarer jeg det, gjør det godt om jeg samtidig kan peke på Gud som har hjulpet hittil. For det har Han! Kanskje er det en vanskelig øvelse for deg også? Kanskje er det nettopp det du trenger å gjøre i dag, å si til noen: "Dette plages jeg med nå, jeg har ikke alle svarene, men dette gjør vondt." Og så kan vi sammen hjelpe hverandre da, å lytte og å se tilbake på hvordan Gud har hjulpet til nå. For det er et løfte om at Han skal hjelpe videre også! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham." (Luk. 22,43) Jesus kjempet i Getsemane med seg selv og tanken på døden og alt den innebar. Da kom denne engelen. Men resultatet var ikke at Jesus slapp mer kamp, tvert om. Kampen ble desto mer intens etterpå, men Jesus klarte å fortsette fordi Han var blitt styrket. Uten sammenligning for øvrig, så har jeg opplevd noe lignende. Etter en krevende periode uten mulighet for å stoppe opp og reflektere, var jeg sliten og ikke i kontakt med følelsene mine. Da tok ei god venninne kontakt, hun var i området mitt i noen timer. På vei til treffet fikk jeg endelig tid til å tenke, og jeg hulkgråt i bilen. Vi fikk en livsnær samtale med latter og gråt, ærlighet og forbønn, og jeg dro hjem. De neste dagene ble enda mer intense enn før. Men jeg - jeg våknet hver dag med ekstraordinært mot og styrke! Og da ting roet seg, føltes det som om at jeg var blitt stående etter å ha overvunnet alt (Ef.6,13)! Kanskje du også har opplevd noe som ligner på et slikt styrkende englebesøk? Og selv om vi ønsker at kampen skal være over, så er det jo trøstende at Gud sender styrke til oss, slik at vi kan stå i kampen videre så lenge det er nødvendig. Han vil hjelpe oss å fullføre, og Han vil bære oss og berge oss underveis! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.